Idaho

Idaho ligger i de nordlige Rocky Mountains, som innenfor delstatens grenser danner mer enn 80 mindre fjellkjeder. Delstaten ligger vest for hovedvannskillet og dreneres til Stillehavet gjennom Snake River med bielver, som flere steder skjærer seg ned i dype canyons (blant annet Hells Canyon, den dypeste i Nord-Amerika). I vest danner Snake River på en strekning grensen mot Oregon og Washington. Størstedelen av grensen mot Montana i øst dannes av fjellkjeden Bitterroot Range med flere topper på over 3000 moh., blant annet Scott Peak (3472 moh.). Idahos høyeste topp er Borah Peak (3859 moh.) i fjellområdet Lost River Range. Den sørvestlige delen av Idaho er en høyslette som ligger mellom 1200 og 1800 moh. I sørøst ligger ørkenen Snake River Desert med nasjonalparken Craters of the Moon, med et eiendommelig vulkansk landskap som minner om månens overflate.

De høye fjellene stenger for kalde luftmasser fra øst og gjør det mulig for mild stillehavsluft å trenge inn over mesteparten av Idaho fra vest. Middeltemperaturen i hovedstaden Boise (870 moh.) er –2 °C i januar og 24 °C i juli. Årlig nedbør varierer mellom 250 mm på slettelandet og 1000 mm i fjellene.

Idaho har hatt en raskt voksende befolkning, og var i 2016–2017 den raskest voksende delstaten i USA i prosentmessig vekst (US Census, 2017). I tiåret 1970–1980 vokste folketallet tre ganger raskere enn det nasjonale gjennomsnittet. Veksten fortsatte i 1980-årene og i 1990-årene økte befolkningen med 28,5 prosent. Fra 2000 til 2010 var veksten 21,1 prosent. Bare om lag halvparten av innbyggerne er født i delstaten. «Livskvalitet» oppgis ofte som flyttegrunn. Politisk er befolkningen ganske konservativ, og en del ekstremistgrupper (militser) har tiltrukket negativ oppmerksomhet i nasjonale media.

93,2 prosent av befolkningen regnes som hvite, inkludert 12,5 prosent av hispanics. Urbefolkningen, blant annet nez perce og shoshoni, som delvis lever i reservater, teller 1,7 prosent av folketallet, mens svarte utgjør 0,9 prosent. Delstaten er tynt befolket (7,5 per km² – nummer 44 blant delstatene). Urbaniseringen har vært fremtredende de siste årene, mens vel halvparten av befolkningen bodde i byer i 2003, er nå cirka 70 prosent bosatt i urbane strøk. De største byene er hovedstaden Boise med 226 570 innbyggere, Nampa med 93 590 innbyggere (del av storbyområdet rundt Boise), Meridian med 99 926 innbyggere (del av storbyområdet rundt Boise), Idaho Falls med 61 076 innbyggere og Pocatello med 55 193 innbyggere (US Census, 2017).

Idaho velger to senatorer og to representanter til kongressen i Washington D.C. Delstatens eget senat har 70 medlemmer, representanthuset 35 medlemmer.

Jordbruket er i dag forbigått av industri som viktigste næringsvei, men spiller fortsatt en stor rolle. Jordbruksarealet dekker cirka ¹/₄ av delstatens areal. Av dette irrigeres cirka ¹/₄ ved hjelp av store overrislingsanlegg. Viktigste produkt er poteter (Idaho er den største potetprodusenten i USA, og er også kjent som «potetstaten»). Det dyrkes også hvete, sukkerbeter, alfalfa, havre, bygg og epler. Skogen dekker nær ²/₅ av landarealet, og skogbruket er en viktig næringsgren.

Gruvedriften foregår særlig i nord. De viktigste produktene er bly, sølv, sink, kobber og fosfater. Gull, som ga støtet til gruveindustrien i Idaho, er nå av mindre betydning og utvinnes vesentlig som et biprodukt ved produksjonen av andre mineraler. Moderne gruvedrift i den sentrale delen av Idaho, særlig i området omkring McCall, er basert på beryllium, vanadium og thorium. Gruveindustrien var tidligere ofte hjemsøkt av arbeidskonflikter, og både populistbevegelser og den radikale fagorganisasjonen IWW sto sterkt her ved århundreskiftet.

I 1975 ble en kanal fra Stillehavet til Lewiston i nordvest, Columbia–Snake River Inland Waterway, åpnet og ga hvetefarmerne i nordøst adgang til havet.

Industrien arbeider for en stor del med foredling av delstatens egne jord-, skogbruks- og bergverksprodukter. De tallrike nasjonalparkene har gitt grunnlag for en stor turisttrafikk. En del av Yellowstone nasjonalpark ligger i delstaten, og særlig besøkt er det naturskjønne innsjølandet omkring Coeur d'Alene og Craters of the Moon.

Opprinnelig var dagens Idaho befolket av urfolkene shoshoni, paiute og nez perce. Lewis-Clark-ekspedisjonen i 1805–1806 ble fulgt av pelsjegere og handelsstasjoner. Gullrushet etter 1860 skapte stor innflytting, også av mormoner, som dominerer i den sørøstre delen av delstaten i dag.

Idaho tilhørte lenge Oregon-territoriet, som Storbritannia oppga sitt krav på i 1846. Området kom da under USA, og koloniseringen begynte i 1860, samtidig som det ble funnet gull i området. I 1863 ble området (sammen med den senere staten Montana og mesteparten av Wyoming) organisert som eget territorium, for siden å bli opptatt som den 43. staten i unionen 3. juli 1890.

Gruveindustrien var ofte rammet av arbeidskonflikter på 1800-tallet og tidlig på 1900-tallet, og både populistbevegelser og den radikale fagorganisasjonen IWW sto sterkt her ved århundreskifte. Båndene til mormonerstaten Utah er fortsatt sterke.

• USA
• USAs historie
• Oversikt over USAs historie
• Delstater i USA
• nordamerikanske urfolk

• US Census Bureau: QuickFacts: Idaho
• US Census Bureau: Idaho is Nation’s Fastest-Growing State, Census Bureau Reports
• National Park Service: Craters of the Moon National Monument and Preserve