Idaho

Idaho, forkortet ID eller Ida., delstat i den nordvestlige delen av USA. Idaho grenser opp mot Oregon og Washington i vest, Canada i nord, Montana og Wyoming i øst, og mot Utah og Nevada i sør.

Idaho har et totalt areal på ca. 216 450 km² (nr. 14 av statene i USA), og har ca. 1 640 000 innbyggere (2014) - (nr. 39 av statene i USA). Idaho ble opptatt som stat nr. 43 i USA 3. juli 1890, etter å ha vært en del av Idaho Territory sammen med Montana og Wyoming siden 1863. Hovedstaden er Boise, som også er den største byen i delstaten med ca. 216 000 innbyggere i selve byen (2014) og ca. 665 000 innbyggere i storbyområdet.

Idaho ligger i de nordlige Rocky Mountains, som innenfor delstatens grenser danner mer enn 80 mindre fjellkjeder. Delstaten ligger vest for hovedvannskillet og dreneres til Stillehavet gjennom Snake River med bielver, som flere steder skjærer seg ned i dype canyons (bl.a. Hells Canyon, den dypeste i Nord-Amerika). I vest danner Snake River på en strekning grensen mot Oregon og Washington. Størstedelen av grensen mot Montana i øst dannes av Bitterroot Range med flere topper på over 3000 moh., bl.a. Scott Peak (3472 moh.). Idahos høyeste topp er Borah Peak (3859 moh.) i Lost River Range. Den sørvestlige delen av Idaho er en høyslette som ligger mellom 1200 og 1800 moh. I sørøst ligger ørkenen Snake River Desert med nasjonalparken Craters of the Moon, med et eiendommelig vulkansk landskap som minner om Månens overflate.

De høye fjellene stenger for kalde luftmasser fra øst og gjør det mulig for mild stillehavsluft å trenge inn over mesteparten av Idaho fra vest. Middeltemperaturen i hovedstaden Boise (870 moh.) er –2 °C i januar og 24 °C i juli. Årlig nedbør varierer mellom 250 mm på slettelandet og 1000 mm i fjellene.

Idaho har hatt en raskt voksende befolkning. I tiåret 1970–80 vokste folketallet tre ganger raskere enn det nasjonale gjennomsnittet. Veksten fortsatte i 1980-årene og i 1990-årene økte befolkningen med 28,5 %. Fra 2000 til 2010 var veksten 21,1 %. Bare om lag halvparten av innbyggerne er født i delstaten. «Livskvalitet» oppgis ofte som flyttegrunn. Politisk er befolkningen ganske konservativ, og en del ekstremistgrupper (militser) har tiltrukket negativ oppmerksomhet i nasjonale media.

Ca. 90 % av befolkningen regnes som hvite (2010), mens indianere, bl.a. nez percés og shoshoni, som delvis lever i reservater, teller ca. 1,4 % av folketallet og svarte 0,6 %. Spansktalende utgjør 7,9 %. Delstaten er tynt befolket (ca. 7,4 per km² - nr. 44 blandt delstatene). Urbaniseringen har vært fremtredende de siste årene, mens vel halvparten av befolkningen bodde i byer i 2003, er nå ca. 70 % bosatt i urbane strøk. De største byene er hovedstaden Boise City med ca. 216 000 innbyggere i selve byen og ca. 665 000 i storbyområdet (2010), Nampa med  ca. 84 000 innbyggere (del av storbyområdet rundt Boise), Meridian med ca. 75 000 innbyggere (del av storbyområdet rundt Boise), Idaho Falls med ca. 57 000 innbyggere (ca. 136 000 i storbyområdet) og Pocatello med ca 55 000 innbyggere. Alle tall er fra 2014.

Jordbruket er i dag forbigått av industri som viktigste næringsvei, men spiller fortsatt en stor rolle. Jordbruksarealet dekker ca. ¹/₄ av delstatens areal. Av dette irrigeres ca. ¹/₄ ved hjelp av store overrislingsanlegg. Viktigste produkt er poteter (Idaho er den største produsent i USA, og er også kjent som «potetstaten»). Det dyrkes også hvete, sukkerbeter, alfalfa, havre, bygg, epler m.m. I 2004 fantes 2 mill. storfe, 260 000 sauer og 1,2 mill. fjørfe samt et stort antall broilere. Skogen dekker nær ²/₅ av landarealet, og skogbruket er en viktig næringsgren. Gruvedriften foregår særlig i nord. De viktigste produktene er bly, sølv, sink, kobber og fosfater m.m. Gull, som gav støtet til gruveindustrien i Idaho, er nå av mindre betydning og utvinnes vesentlig som et biprodukt ved produksjonen av andre mineraler. Moderne gruvedrift i den sentrale delen av Idaho, særlig i området omkring McCall, er basert på beryllium, vanadium og thorium. Gruveindustrien var tidligere ofte hjemsøkt av arbeidskonflikter, og både populistbevegelser og den radikale fagorganisasjonen IWW stod sterkt her ved århundreskiftet.

Industrien arbeider for en stor del med foredling av delstatens egne jord- og skogbruks- og bergverksprodukter. De tallrike nasjonalparkene har gitt grunnlag for en stor turisttrafikk. Særlig besøkt er det naturskjønne innsjølandet omkring Coeur d'Alene og Craters of the Moon.

I 1975 ble en kanal fra Stillehavet til Lewiston i nordvest, Columbia–Snake River Inland Waterway, åpnet og gav hvetefarmerne i nordøst adgang til havet.

Historie og kulturliv. Opprinnelig befolket av indianerstammene shoshone, paiute og nez percé. Lewis & Clark-ekspedisjonen 1805–06 ble fulgt av pelsjegere og handelsstasjoner. Gullrusjet etter 1860 skapte stor innflytting, også av mormonere, som dominerer i den sørøstre delen av delstaten i dag. Idaho ble territorium i 1863 og delstat i 1890. Gruveindustrien var ofte rammet av arbeidskonflikter, på 1800-tallet og tidlig på 1900-tallet, og både populistbevegelser og den radikale fagorganisasjonen IWW stod sterkt her ved forrige århundreskiftet, og båndene til mormonerstaten Utah er fortsatt sterke. Statsuniversitet i Moscow (1889), Pocatello (1901) og Boise (1932).

Disse byene har aktive teatre og orkestre av god standard, og Coeur d'Alene og Lewiston har sommerteatre. En del av Yellowstone National Park ligger i delstaten, og naturturisme er en viktig binæring.

Idaho tilhørte opprinnelig Oregon-territoriet, som Storbritannia oppgav sitt krav på i 1846. Området kom da under USA, og kolonisasjonen begynte 1860, samtidig som det ble funnet gull i området. 1863 ble området (sammen med den senere staten Montana og mesteparten av Wyoming) organisert som eget territorium, og ble opptatt i unionen som den 43. stat 3. juli 1890.

Idaho velger 2 senatorer og 2 representanter til Kongressen i Washington. Delstatens eget senat har 70 medlemmer, representanthuset 35 medlemmer.

• Offisiell informasjon (U.S. Census Bureau)