Shawnee er en nordamerikansk folkegruppe, det sørligste av de algonkintalende folkene. Tallrike stedsnavn i det sørøstlige USA, for eksempel Savannah, vitner om shawnee-gruppenes utstrakte vandringer.

Faktaboks

Uttale
ʃå:nˈi:
Etymologi
av algonkin, ‘sørfolk’

På 1600-tallet bodde de fleste i Pennsylvania, men senere trakk mange vestover mot Ohio. På 1700-tallet førte shawnee en hard kamp mot briter og senere amerikanere, særlig i Ohio-området, der de lenge utgjorde en barriere mot europeisk kolonisering. Under høvdingen Tecumseh og hans halvbror Tenskwátawa stod shawnee-stammen i sentrum for en vidstrakt indiansk allianse mot amerikanerne, og gikk i forbund med Storbritannia ved krigen 1812. Da Tecumseh falt i 1813, var deres makt knekket.

I dag finnes det en liten gruppe shawnee i Ohio, foruten tre grupper i Oklahoma som til sammen har i overkant av 11 000 medlemmer.

Den norske sosialantropologen Leif Selstad utgav i 2001 en shawnee-engelsk ordbok, den første i sitt slag.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg