Shawnee, (av algonkin, 'sørfolk'), nordamerikansk indianerstamme, det sørligste av de algonkintalende folkene; herav navnet. Tallrike stedsnavn (f.eks. Savannah) i det sørøstlige USA vitner om shawnee-gruppenes utstrakte vandringer. På 1600-tallet bodde de fleste i Pennsylvania, men senere trakk mange vestover mot Ohio. På 1700-tallet førte shawnee en hard kamp mot briter og senere amerikanere, særlig i Ohio-området, der de lenge utgjorde en barriere mot europeisk kolonisering. Under høvdingen Tecumseh og hans halvbror Tenskwátawa stod shawnee-stammen i sentrum for en vidstrakt indiansk allianse mot amerikanerne, og gikk i forbund med Storbritannia ved krigen 1812. Da Tecumseh falt i 1813, var deres makt knekket.

I dag finnes det en liten gruppe shawnee i Ohio, foruten tre grupper i Oklahoma som til sammen har i overkant av 11 000 medlemmer.

Den norske sosialantropologen Leif Selstad utgav i 2001 en shawnee-engelsk ordbok, den første i sitt slag.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.