Shawnee, (av algonkin, 'sørfolk'), nordamerikansk indianerstamme, det sørligste av de algonkintalende folkene; herav navnet. Tallrike stedsnavn (f.eks. Savannah) i det sørøstlige USA vitner om shawnee-gruppenes utstrakte vandringer. På 1600-tallet bodde de fleste i Pennsylvania, men senere trakk mange vestover mot Ohio. På 1700-tallet førte shawnee en hard kamp mot briter og senere amerikanere, særlig i Ohio-området, der de lenge utgjorde en barriere mot europeisk kolonisering. Under høvdingen Tecumseh og hans halvbror Tenskwátawa stod shawnee-stammen i sentrum for en vidstrakt indiansk allianse mot amerikanerne, og gikk i forbund med Storbritannia ved krigen 1812. Da Tecumseh falt i 1813, var deres makt knekket.

I dag finnes det en liten gruppe shawnee i Ohio, foruten tre grupper i Oklahoma som til sammen har i overkant av 11 000 medlemmer.

Den norske sosialantropologen Leif Selstad utgav i 2001 en shawnee-engelsk ordbok, den første i sitt slag.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.