taubane

Tegning av typen med to-taussystem. Her er det et fast bæretau som holder gondolen, og et trekktau som beveger den.

Av /Store norske leksikon ※.

Fra 1. utgave av Aschehougs leksikon (1906–13).

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

En taubane er en transportinnretning hvor kjøretøy (kabiner, gondoler, stoler, medbringere) forflytter seg ved hjelp av stål- eller fibertau, som bærer og/eller trekker lasten. Taubaner brukes i vanskelig tilgjengelig terreng, særlig i fjellområder, og til turistformål.

Faktaboks

også kjent som:

svevebaner, gondolbaner

Det finnes tre hovedtyper av taubaner: svevebaner, kabelbaner og skitrekk. På svevebaner bæres og trekkes kjøretøyet av tau over bakken. På kabelbaner følger kabin eller kjøretøy skinner lagt på bakken, over broer, eller gjennom tunneler. På både svevebaner og kabelbaner kan fartøyet være åpent eller lukket. Ved skitrekk og skitau (som er det aller minste taubaneanlegg), skjer transporten på snødekke.

Når det gjelder svevebaner, skilles det mellom totausbaner og omløpsbaner. På totausbaner bæres kjøretøyet av et bæretau, mens fremdriften skjer ved hjelp av et trekktau. Totausbaner er som oftest pendelbaner, det vil si at kabinen eller kjøretøyet trekkes frem og tilbake på det samme bæretauet. På omløpsbaner blir kjøretøyet både båret og trukket av samme tau. Bæretrekktauet beveges alltid i samme retning, og kjøretøyene passerer rundt endestasjonen. Typiske omløpsbaner er stolheiser og små kabinbaner.

Stolheiser skal normalt ikke gå høyere enn 15 meter over bakken, men opp til 18 meter er tillatt over korte strekninger. Det finnes ingen høydebegrensninger på svevebaner med lukkede kabiner. Ved Chamonix i Frankrike går svevebanen Aiguille du Midi til en endestasjon som ligger 3500 meter over havet. Den regnes som den høyest gående taubane for offentlig personbefordring i Europa. De største kabinene i verden kan ta over 200 passasjerer.

I Norge

I Norge er de fleste taubaner konsesjonspliktige med hjemmel i taubaneloven av 1912. Det finnes i 2020 om lag 800 taubaner med konsesjon. Av disse er fire kabelbaner der Fløibanen i Bergen er den eneste som ble bygd utelukkende med tanke på offentlig persontransport. Gaustadbanen nær Rjukan ble bygget for Forsvaret/NATO, går til Gaustadtoppen og ble åpnet for publikum i 2015. Videre finnes det kabelbaner i Mågeli i Tyssedal, i Bjølvefossen og i Høyanger. De tre siste ble bygd i tilknytning til kraftutbygging, men er senere åpnet for publikum.

Av svevebaner finnes det 23 pendelbaner, hvorav 5 er for offentlig persontransport: Ulriksbanen i Bergen, Krossobanen i Rjukan, Hangursbanen på Voss, Storsteinen (Fjellheisen) i Tromsø og Fykandalen i Glomfjord. Det finnes én omløpsbane med kabiner i Narvik, og 50 stolheiser. Verdens første åtteseters stolheis stod ferdig i 1998 i Vrådal i Kviteseid kommune.

Det finnes omkring 400 skitrekk, 300 skitau, 17 godstaubaner og diverse andre. I tillegg finnes det et mindre antall taubaner som ikke er konsesjonspliktige.

I Norge er det relativt få ulykker i tilknytning til taubaner. Det har ikke forekommet dødsulykker i norske konsesjonsgitte taubaner siden 1979. Statens jernbanetilsyn er taubanetilsyn i Norge.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg