I Bardu og Målselv er det et blandingsmål, med en del nordnorske og mange østlandske, særlig nordøsterdalske, elementer. Dette målet er utviklet av innflytterne som slo seg ned der fra slutten av 1700-tallet. I resten av fylket er det norske språket typisk nordnorsk dialekt. Fylket har en samisk- og en finsktalende minoritet.

Det er e-/a-mål i Sør-Troms, dvs. at infinitiv ender på -e: å vise, men ubestemt form av svake hunkjønnsord på -a: ei visa. Nord-Troms har e-mål; ei vise og å vise. Målet i Troms har mindre apokope enn i Nordland, og den opptrer bare i ord med tre stavelser (eller mer). Konsonantene dd, ll, nn og (etter visse vokaler) tt er j-farget: vidj, balj, tanj, bytj. For det meste er rn bevart i ord som horn, bjørn. Artikkelen i bestemt form entall er -a både i svake og sterke hunkjønnsord: sola, visa. Flertall ubestemt form av substantiv og presens av svake verb er uten -r: flere hesta, brue, trøye, æ (= eg) kaste. Bestemt flertall har former som hestan, bruen, trøyen (el. trøyan), husan.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.