Kalmarkrigen av Ukjent. Falt i det fri (Public domain)

Kalmarkrigen var krigen mellom Danmark-Norge og Sverige i 1611–1613. Krigen fikk navnet Kalmarkrigen etter striden om Kalmar slott og festning, som ble erobret av danskene. Kalmarkrigen ble hovedsakelig utkjempet i Småland og Blekinge.

En av de viktigste årsakene til krigen var Karl 9s territoriale krav i Finnmark, hvor han krevde skatt av sjøfinnene og forsøkte å befeste et svensk herredømme. Dessuten hadde han anlagt Göteborg til skade for de danske inntekter av Øresundstollen.

I Christian 4s felttogsplaner inngikk utskriving av ikke mindre enn 11 000 nordmenn, både fotsoldater og ryttere, i tillegg ble 1700 båtsmenn utskrevet til flåten. De norske troppene skulle gå offensivt til verks ved å gjøre innfall i Sverige. Myndighetspersoner i Norge fant imidlertid kongens krigsplaner for landet helt urealistiske. Det var for lite våpen i landet, og norske bønder var uerfarne i våpenbruk, ble det hevdet. Bøndene kunne bare brukes militært hvis fienden rykket inn i landet, ble det argumentert. Kongen holdt imidlertid på sitt, men de utskrevne norske soldatene viste seg, som advart, lite villige til å kjempe. Ved Kringen ble likevel en skotsk leiehær – Skottetoget – stoppet.

Ved freden i Knäred i 1613 måtte Sverige oppgi sine krav på Finnmark og betale 1 million riksdaler i krigserstatning. Krigen førte ikke til grenseendringer.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.