Oman, monarki i Midtøsten (Arabiske halvøy). Grenser til De forente arabiske emirater i nordvest, Saudi-Arabia i vest og Jemen i sørvest; maritim grense til Iran på andre siden av Omanbukta.

Landet omfatter den nordligste delen av Musandamhalvøya, som stikker ut i det strategisk viktige Hormuzstredet. Den sentrale beliggenheten ved Indiske hav så vel som innseilingen til Golfen har bidratt til Omans lange historie som sjøfarts- og handelsnasjon.

Oman ble ikke formelt kolonisert, og etablerte sitt eget imperium, med kontroll blant annet over Zanzibar. Oman var blant de første områder som ble islamisert. Landet var lenge delt mellom hovedstaden Muscat med omland og innlandet, hvor det ble opprettet en egen religiøs statsdannelse (imamat).

Etter å ha vært et lukket land, har Oman siden 1970-årene, under sultan Qaboos, gjennomgått en omfattende modernisering, muliggjort gjennom inntekter fra eksport av olje. Oman er i hovedsak et ørkenland med begrensede naturressurser.

Navnet Oman antas å stamme fra arabiske stammer som innvandret til området fra Uman-regionen i Jemen. Til 1970 var landets navn Muscat og Oman. Offisielt språk er arabisk.

Omans nasjonalsang er  Yeh Rabbana ehfidh lana jalalat al-Sultan ('O Gud, beskytt Hans majestet sultanen').

Oman dekker den sørøstlige del av Den arabiske halvøy, og omfatter den nordligste del av Musandamhalvøya, en enklave omsluttet av De forente arabiske emirater. I tillegg kommer noen øyer. Oman er et ørkenland med fruktbar kyststripe i nordøst og sørvest.

Kystlandskapet veksler mellom sletteland og fjell, med fjellkjeden al-Hajar som dominerende ved kysten; al-Jabal al-Akhdar-massivet i innlandet. Det er liten tilgang på ferskvann, som begrenser mulighetene for jordbruk. Avsaltet havvann dekker store deler av vannforbruket.

Oman har lite naturlig vegetasjon, som mest består av gress og busker, samt daddelpalmer i oasene og langs kysten. De fleste av de 56 pattedyrarter er små dyr som spissmus, pinnsvin, flaggermus og rødrev.

Blant større dyr hører arabiagaselle, steinbukk og besoargeit. Store rovdyr som leopard, stripehyene og ørkengaupe er nesten utryddet, men er nå beskyttet. Antilopen arabiaoryx ble nær utryddet, men er gjeninnført. Fuglelivet er rikt; mer enn 470 arter er observert, hvorav 125 hekker. Det er 86 krypdyrarter, hvorav 6 stedegne øgler.

Omans befolkning er i hovedsak arabere, med innslag av persere, balutsjer, indere og afrikanere, som dels innvandret i tidligere tider, dels som gjestearbeidere i nyere tid. Denne gruppen er relativt sett sunket som følge av en omanisering, og utgjør under halvparten av innbyggerne.

Befolkningen langs kysten er mer heterogen enn innlandsbefolkningen, som består av flere arabiske grupper. Etterkommere etter omanere som hadde tilhold på Zanzibar utgjør en egen sosial gruppe. Ca. ¾ bor i byer.

Oman ble islamisert tidlig på 600-tallet, og den konservative ibadittiske retningen fikk feste, særlig i innlandet. Ca. 88 % av befolkningen er muslimer (ca. 75 % tilhører den ibadittiske sekten; 25 % er sunni eller sjia); hinduismen er største religion ved siden av islam.

Fra å være et lukket og underutviklet land til maktskiftet i 1970, har det omanske samfunnet gjennomgått en rask modernisering, men er fortsatt et stammebasert samfunn som har beholdt eneveldig styre og gamle tradisjoner.

Oman er et absolutt monarki, styrt av en sultan. Landet har ingen skrevet forfatning, men sultanen utstedte i 1996 et dekret som slo fast at landet er et arvelig, absolutt monarki – og en arabisk og islamsk stat.

I motsetning til andre Golf-stater er ikke makten knyttet til én familie. Sultanen representerer så vel den lovgivende som den utøvende makt, og gir lover gjennom dekreter. Islamsk lov (sharia) er grunnlaget for landets lovgivning. Sultanen opptrer også som stats-, utenriks- og forsvarsminister, og øverstkommanderende for de væpnede styrker.

Oman har to rådgivende forsamlinger, Majlis as-Shura med 84 seter og Majlis al-Dawlah med 71. Fra 2000 er den første folkevalgt; den andre er utpekt av sultanen. Et uformelt råd, diwan, er et maktsentrum knyttet til hoffet. Valg er avholdt siden 1994; kvinner ble gitt stemmerett i 1997; allmenn stemmerett ble innført fra 2003. Politiske partier er forbudt.

Oman er medlem av FN og de fleste av FNs særorganisasjoner, bl.a. Verdensbanken, for øvrig av bl.a. Arabiske liga og Golfrådet.

Oman har en lang og rik historie, med arkeologiske funn fra 8000 år tilbake i tid. Oman var tidlig underlagt persisk og arabisk styre, og den arabiske dominansen ble forsterket med islamiseringen tidlig på 600-tallet. I innlandet ble Ibadi-imamatet, en islamsk statsdannelse, opprettet på 800-tallet. Det bidro til å samle Oman, men førte senere til strid.

Fra tidlig på 1500-tallet til 1650 var deler av Oman under portugisisk kontroll, før arabiske herskere tok makten, og etablerte sin innflytelse rundt Det indiske hav, inklusive Zanzibar, som ble et sete for den omanske sultan.

Oman ble aldri formelt kolonisert, men gjennom flere avtaler var landet langt på vei underlagt britisk kontroll helt til 1951. Innlandet var selvstyrt til 1954; på 1960-tallet brøt det ut opprør i Dhofar, støttet fra Kina, Sovjetunionen og Sør-Jemen, med forsøk på løsrivelse. Det ble slått ned med militær hjelp fra Iran og Storbritannia.

I 1970 avsatte Qaboos bin Said sin far, sultan Said bin Taimur, og overtok tronen. Deretter ble en omfattende modernisering igangsatt, og det lukkede Oman åpnet seg mot omverdenen, med en utadrettet og uavhengig, men vestlig-orientert utenrikspolitikk.

Oman er et ørkenland, hvor landbruk, tross lite egnede forhold, samt fiske tradisjonelt har vært den dominerende økonomiske sektor. Samtidig har handel vært en viktig næringsvei. Fra slutten av 1970-årene har en modernisering funnet sted, tuftet på utvinning av olje fra slutten av 1960-tallet. Sammenlignet med andre land i regionen har Oman relativt beskjedne olje- og gassforekomster, og det er investert i annen virksomhet for å skape nye næringsveier.

Oman har bygd ut en moderne infrastruktur som også tjener som plattform for utvikling av økonomien. Det er investert i industri, blant annet knyttet til landets forekomster av kopper, og det satses det på en kontrollert utvikling av turisme. Samtidig spiller landbruk fortsatt en viktig rolle, og Oman er i hovedsak selvforsynt med frukt og grønnsaker. Regjeringen har oppmuntret til kommersielt fiskeri.

Oman hadde før 1970 knapt tilbud om skolegang, men et utstrakt utdanningssystem er siden bygd ut, med gratis – men ikke obligatorisk – skolegang fra grunnskole til høyere utdanning. Barneskolen er 6-årig, det samme er den videregående skolen.

I 1986 ble landets første universitet, Sultan Qaboos University, åpnet. I tillegg finnes lærerskoler, tekniske høyskoler, islamske høyskoler og helsefaglige institutter. Vel 80 % av befolkningen er lese- og skrivekyndig.

Omans kultur er påvirket både av de arabiske og islamske røttene på Arabiske halvøy og kontakten med andre samfunn ved Indiske hav – og innvandringen derfra – ikke minst swahili-kulturen fra Øst-Afrika.

Landet har samtidig en sjøfartshistorie som har fremmet håndverk, med tradisjoner som fortsatt holdes i hevd. Landet er kjent for sølv- og gullsmedkunst. Elementer fra tradisjonell arkitektur er søkt ivaretatt i nye bygg, og gamle portugisiske fort tilhører kulturarven.

Oman har begrenset samkvem med Norge, med noe handel og en tiltagende turisme. Blant norske selskap engasjert i landet er arkitektkontoret Snøhetta, som står bak oppføringen av et moderne fiskemarked i Muscat. Kongsberg Gruppen inngikk i 2014 avtale om å levere luftvernraketter til Oman.

En del norske borgere arbeider i Omans oljeindustri. Norges ambassade i Saudi-Arabia er sideakkreditert til Oman. Oman er representert i Norge ved sin ambassade i Berlin.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.