perle

Perle. Fremstilling av hvordan en perle oppstår. I A–C ligger fremmedlegemet fritt og blir etter hvert omkapslet av kappeepitel. I D har perlen gjort seg fri fra kappen og er dekket av perlemor.

Av /Store norske leksikon ※.

Perlemusling.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

En perle er et sandkorn eller lignende som har blitt omgitt av perlemor. Perler dannes i muslinger når et fremmedlegeme (ofte et sandkorn), er kommet inn i kappen eller mellom kappen og skallet. Muslingen reagerer med å utskille et lag perlemor omkring fremmedlegemet. En normal perle, rund, egg- eller pæreformet, dannes hvis fremmedlegemet helt omsluttes av kappevevet. En ufullstendig, halv perle (barokkperle eller blisterperle), kan dannes som en utvekst på skallets innside. Perlen er hvit, ofte med svakt skjær av gult, blått, rødt eller brunt. Dannelse av en ertestor perle skal angivelig ta 10–50 år.

Faktaboks

etymologi:
av latin pernula, 'liten fot' (diminutivsform av perna, ‘fot’) - skjellets utseende minner om kloven på sau eller storfe

Perlene har sterkt varierende verdi etter størrelse, form og glans. Blant de mange artene av perlemuslinger er det havperlemuslingen som gir de mest verdifulle perlene. Se også perlefiske.

Carl von Linné var en av de første som eksperimenterte med perledannelser. Han boret hull i skallene på elvemuslingen, stakk inn en liten kule av kalkstein festet til en tynn sølvtråd og tettet hullene. I løpet av fem år hadde det dannet seg et tynt lag av perlemor utenpå kulen.

Kulturperler

Japaneren Kokichi Mikimoto (1858–1954) fremstilte i 1893 de første kulturperlene. Til dette brukes den japanske perleøstersen, Pinctada martensi. Prosessen er vanskelig og tar lang tid. Han brukte mange år før han klarte å lage en rund perle. Dette gjorde han ved å skjære kuler på 2–3 millimeter ut av perlemorlaget på en ferskvannsmusling. Kulene dekkes av tynt epitelvev fra en perleøsters (som dør ved inngrepet), og føres inn i kappen til en annen, ubeskadiget perleøsters. Såret dekkes med mer epitel fra den første østersen.

Man regner med at minst halvparten av de behandlede østersene dør ved operasjonen, og mange perler kasseres når de sorteres. Det tar rundt tre år før østersene er store nok til å tåle inngrepet, og dessuten tre til fire år før perlen er ferdigdannet. Perler under 6 millimeter regnes for små, 7–8 millimeter for store. Perfekte perler på 13–14 millimeter er unntak, og betales med store summer. Ekte perler er brukt i smykker, ikke minst blant adelige.

Imiterte perler

Imiterte perler fremstilles enten ved å overtrekke alabast, som er en form for gips, med perleessens eller ved å kle innsiden av hule glasskuler med perleessens og så fylle dem med voks (romersk perle).

I nyere tid får man perler av plast, som kan lages i mange farger og størrelser, og ikke minst i store antall.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg