Utsikt over en del av Lisboa fra Castelo de São Jorge.

iStockPhoto/Hazlan Abdul Hakim. Begrenset gjenbruk

Fra sentrumsområdet: Plassen Praça do Comércio.

iStockPhoto/Adam Korzekwa. Begrenset gjenbruk

Lissabon, hovedstad og største by i Portugal, ved nordbredden av Tejo, ca. 15 km fra elvemunningen; 517 000 innb. (2005), m.fst. 1,9 mill. innb. I regionen Lisboa bor 2 779 100 innb. (2006). Byen har en vakker beliggenhet på åser og terrasser som når 100–200 m opp over Tejos munningsbukt. Klimaet er mildt og maritimt.

Ved Lisboa vider Tejo seg ut til et basseng som danner en ypperlig naturlig havn, og byen er den største havnebyen i Portugal. Den internasjonale lufthavnen (Portela de Sacavém) ligger 10 km nord for byens sentrum, og Lisboa er et viktig turist- og samferdselssenter. Ved kysten vest for Lisboa – Costa do Sol – ligger en rekke populære bade- og turiststeder, bl.a. Cascais og Estoril. På sørbredden av Tejo ligger industriforstedene Almada, Barreiro og Seixal, som til sammen utgjør Portugals viktigste industriområde. Industrien omfatter bl.a. skipsbygging (Almada), jern- og stålverk (Seixal), oljeraffineri (Olivais), maskin-, tekstil-, papir-, nærings- og nytelsesmiddelindustri og kjemisk industri.

Lisboa er sete for fem universiteter, deriblant Lisboa-universitet (grunnlagt 1290, gjenopprettet 1911) og et katolsk universitet (1968); videre teknisk høyskole, landbruks- og handelshøyskole, havbiologisk institutt, kunstakademi, en rekke museer og landets nasjonalbibliotek. Erkebispesete.

Lisboa ligger på flere høyderygger og på skråningene av dem. En stor del av gatene er trappegater, og flere steder går taubaner (funicularer). Bytrafikken besørges av busser, trikker og fra 1959 også undergrunnsbane.

Den eldste bydelen er Alfama, med trange smug og gater. Den er en del av det gamle Lisboa som eksisterte før det store jordskjelvet på Allehelgensdag 1755. Bydelen har mange bygninger fra romersk og maurisk tid, bl.a. festningen Castelo de São Jorge (ca. 1100) og den romanske katedralen Sé.

Sentrumsområdet, Baixa, er vesentlig utformet etter jordskjelvet 1755. Her er en rekke monumentale bygninger og store plasser, bl.a. Praça de Dom Pedro 4, allment kalt Rossio, og den store Praça do Comércio ved Tejo, Lisboas vakreste plass med arkader og barokkhus. Mellom de to plassene ligger et av de viktigste forretningsstrøkene. Fra Rossio fører hovedgaten Avenida da Liberdade, en av Europas største gater (1,5 km lang, 90 m bred), opp til Eduardo 7-parken.

Vest for Baixa ligger det populære forretningsstrøket Chiado, med elegante butikker. Fire kvartaler i nedre del av Chiado brant 1988 og er under gjenoppbygging.

Bairro Alto, nordvest for Chiado, ble lite skadet under jordskjelvet 1755. Området er kjent for sine mange små restauranter og barer, og er det beste stedet for å høre fado (folkesang). Her finnes kirken Igreja de São Roque (1566), med det rikt utsmykkede kapellet São João Baptista (ca. 1750).

Nordvest for Bairro Alto, i bydelen Alcântara, ligger kirken Basilica da Estrêla (1700-tallet) og det imponerende slottet Palácio das Necessidades (bygd 1745–50, nå utenriksministerium).

Bydelen Belém (Betlehem) lenger vest var utgangspunkt for de portugisiske oppdagelsesreisende. Her ligger bl.a. Oppdagermonumentet, kultur- og konferansesenteret Centro Cultural de Belém (innviet 1992), Torre de Belém (1521), en av Lisboas mest kjente bygninger, og det veldige klosteret Mosteiro dos Jerónimos, grunnlagt 1496; de to sistnevnte er blant de beste eksempler på byggverk i manuelstil, og står på UNESCOs Liste over verdens kultur- og naturarv.

Den imponerende akvedukten Aqueduto das Águas Livres (1729–48) er 19 km lang og har 109 spissbuer. Den ender opp i Amoreiras, nord for Alcântara. Den er fortsatt i bruk. Over Tejo fører Ponte 25 de Abril (25. april-broen), en av Europas lengste hengebroer (2278 m lang, åpnet 1966), til industriområdet på sørbredden. Lenger oppover i elven ligger den nye broen Ponte Vasco da Gama, 17,2 km lang. Lisboa var arrangør av verdensutstillingen EXPO '98.

Lisboa er svært gammel, kjent i den tidlige oldtid som Olisipo. Romerne kalte byen Felicitas Julia. 716–1147 var den på arabernes hender. Byen ble Portugals hovedstad først 1256. Under den store portugisiske oppdagelses- og koloniekspansjonen ble den Europas største havneby, en posisjon den mistet under den spanske okkupasjon 1580–1640. Det fryktelige jordskjelvet 1755 satte byen sterkt tilbake, og tapet av Brasil i begynnelsen av 1800-tallet brakte ytterligere tilbakegang. I vår tid har Lisboa utviklet seg til en travel storby, stimulert av handel og turisme. Byen mottok i 1970-årene et stort antall flyktninger (retournados) fra de tidligere portugisiske koloniene i Afrika, noe som førte til betydelige økonomiske og sosiale problemer.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.