Oppdagelsesreiser, betegnelse som helst brukes om europeernes reiser til og utforskning av andre kontinenter. Begrepet de store oppdagelser er intimt knyttet til et Europa-sentrert verdensbilde.

Det er i første rekke europeernes oppdagelsesreiser fra slutten av middelalderen (etter ca. 1450) og frem til slutten av 1800-tallet, med utforskningen og delingen av Afrika, som kalles oppdagelser. Oppdagelsesreiser blir dermed en side ved europeisk ekspansjon, dominans og utnyttelse av den øvrige verden, og «oppdageren» blir koloniveldenes pioner.

Portugiserne var de første moderne oppdagere, tett fulgt av spanierne. Men alt i annen halvdel av 1500-tallet kom andre europeiske nasjoner med, og i løpet av 1600- og 1700-tallet ble engelskmenn, nederlendere og franskmenn de ledende, og deres hjemland de fremste kolonimakter.

De mest kjente oppdagelsesreiser er avmerket på kartet, og de markerer samtidig de europeiske maktenes interesseområder. Konkurransen om kolonier ble etter hvert en side ved den indre europeiske maktkamp, og kappløpet om Afrika på slutten av 1800-tallet var noe av bakgrunnen for Den første verdenskrig (se kolonipolitikk).

Oppdagelsesreiser har imidlertid en eldre historie. Allerede egypterne berettet om regelrette oppdagelsesreiser, og likeledes har vi kjennskap til arabiske og kinesiske oppdagelsesreiser.

Heller ikke har alle europeiske oppdagelser hatt en «imperialistisk» sammenheng og siktemål. Europeerne, som andre folkeslag, har ofte flyttet på seg. Vikingtogene og vikingenes reiser på 800- og 900-tallet kan betraktes som en siste utløper av de germanske folkevandringene som startet på 400-tallet e.Kr.

Nordboerne nådde som kjent til kysten av Nord-Amerika. Likeledes vandret araberne inn i Midtøsten og Nord-Afrika på 600- og 700-tallet. Tysk kolonisering av slavisk område på 1100- og 1200-tallet og de samtidige korstogene er tilsvarende fenomener. Og ikke bare europeerne «vandret».

I 1220-årene invaderte mongolene Russland og på 1300-tallet skjøt den tyrkiske ekspansjonen for alvor fart, inntil den kulminerte i første halvdel av 1500-tallet, langt inne i Ungarn. Og enda flere folkevandringer (migrasjoner) har foregått både i eldre og nyere tid.

Slik kunne vi til slutt gjøre begrepet oppdagelsesreiser helt meningsløst, noe det også er om vi ikke betrakter det i sammenheng med europeisk ekspansjon fra ca. 1500 til ca. 1900.

Om utforskningen av polområdene, se Antarktis og Arktis.

Norge har gjennom historien vært ledende til utforskning av havet, isbreer og polarområdene. De viktigste mål for norske ekspedisjoner har vært VinlandGrønlandSvalbardArktisAntarktis og Himalaya. Kjente ekspedisjoner har vært Kon-Tiki og Ra-ekspedisjonene.

  • Leiv Eiriksson oppdaget Nordamerika som han kalte Vinland.
  • Eirik Torvaldsson Raude grunnla den første bosetning på Grønland.
  • 14. desember 1911 nådde Roald Amundsen Sydpolen.
  • 1914 fløy Tryggve Gran som den første over Nordsjøen fra Skottland til Jæren.
  • Roald Amundsen nådde Nordpolen 1926 med luftskipet Norge.
  • Kon-Tiki var en flåte av balsatre som ble bygget og seilt under ledelse av Thor Heyerdahl i 1947 for å bekrefte hans teorier om folkevandringen i Stillehavet.
  • Den første norske ekspedisjonen som besteg Mount Everest i 1985, var ledet av Daniel E. Pedersen. Arne Næss jr. deltok og finansierte ekspedisjonen.
  • Erling Kagge og Børge Ousland ble i 1990 de første som nådde Nordpolen uten assistanse utenfra.
  • I 1992-93 gikk Erling Kagge som den første alene til Sydpolen.
  • I 1994 besteg Erling Kagge Mount Everest og ble dermed den første til å nå jordens «tre poler».
  • 1994 Liv Arnesen den første kvinnen som gikk alene på ski til Sydpolen.
  • I 2001 krysset Rolf Bae Antarktis sammen med kompanjongen Eirik Sønneland, og det var da verdens lengste skiekspedisjon.
  • 2006 kjørte Tormod Granheim som verdens første ski fra toppen av Mount Everest ned den 3 km høye nordveggen.
  • I 2006 ble Cecilie Skog første kvinne til å gjennomføre Seven Summits og andre kvinne til å nå de tre poler.
  • I 1888 ledet Fridtjof Nansen den første dokumenterte kryssingen av Grønland.
  • Fra 1893 ledet Fridtjof Nansen en ekspedisjon med den spesialbygde polarskuta Fram som ble drevet med isen over Polhavet i tre år.
  • Med sivbåtene Ra 1969 og Ra II 1970 prøvde Thor Heyerdahl å knytte de søramerikanske indianerne sammen med de gamle sivilisasjonene i Afrika og Midtøsten.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.