Christofer Columbus «oppdager» Amerika

Christofer Columbus ankommer Amerika 12. oktober 1492. Columbus kalte øya San Salvador, mens de innfødte kalte den Guanahani; sannsynligvis Watling-øya i dagens Bahamas.

Christofer Columbus «oppdager» Amerika
Av .
Lisens: fri

Oppdagelsesreiser er en betegnelse som helst brukes om europeernes reiser til og utforskning av andre kontinenter. Begrepet de store oppdagelser er intimt knyttet til et Europa-sentrert verdensbilde.

Faktaboks

Også kjent som
ekspedisjoner

Det er i første rekke europeernes oppdagelsesreiser fra slutten av middelalderen (etter cirka 1450) og frem til slutten av 1800-tallet, med utforskningen og delingen av Afrika, som kalles oppdagelser. Oppdagelsesreiser blir dermed en side ved europeisk ekspansjon, dominans og utnyttelse av den øvrige verden, og «oppdageren» blir koloniveldenes pioner.

Portugiserne var de første moderne oppdagere, tett fulgt av spanierne. Men allerede i annen halvdel av 1500-tallet kom andre europeiske nasjoner med, og i løpet av 1600- og 1700-tallet ble engelskmenn, nederlendere og franskmenn de ledende, og deres hjemland de fremste kolonimakter.

De mest kjente oppdagelsesreiser er avmerket på kartet, og de markerer samtidig de europeiske maktenes interesseområder. Konkurransen om kolonier ble etter hvert en side ved den indre europeiske maktkamp, og kappløpet om Afrika på slutten av 1800-tallet var noe av bakgrunnen for Den første verdenskrig (se kolonipolitikk).

Oppdagelsesreiser. Forenklet fremstilling av reiseruten til noen kjente oppdagelsesreisende, med hovedvekt på perioden cirka 1500 til cirka 1900.
/Store norske leksikon.

Tidlige oppdagelsesreisende

Columbus første reise

Da Kristoffer Columbus kom til San Salvador-øyene i Bahamas i 1492 trodde han at Karibia var en del av India (da forstått som India, men til dels også Japan og Kina). Columbus kalte derfor folket han møtte i den nye verden for los indios, indianere.

Columbus første reise
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Oppdagelsesreiser har imidlertid en eldre historie. Allerede egypterne berettet om regelrette oppdagelsesreiser, og likeledes har vi kjennskap til arabiske og kinesiske oppdagelsesreiser.

Heller ikke har alle europeiske oppdagelser hatt en «imperialistisk» sammenheng og siktemål. Europeerne, som andre folkeslag, har ofte flyttet på seg. Vikingtogene og vikingenes reiser på 800- og 900-tallet kan betraktes som en siste utløper av de germanske folkevandringene som startet på 400-tallet evt.

Nordboerne nådde som kjent til kysten av Nord-Amerika. Likeledes vandret araberne inn i Midtøsten og Nord-Afrika på 600- og 700-tallet. Tysk kolonisering av slavisk område på 1100- og 1200-tallet og de samtidige korstogene er tilsvarende fenomener. Og ikke bare europeerne «vandret».

I 1220-årene invaderte mongolene Russland og på 1300-tallet skjøt den tyrkiske ekspansjonen for alvor fart, inntil den kulminerte i første halvdel av 1500-tallet, langt inne i Ungarn. Og enda flere folkevandringer (migrasjoner) har foregått både i eldre og nyere tid.

Slik kunne vi til slutt gjøre begrepet oppdagelsesreiser helt meningsløst, noe det også er om vi ikke betrakter det i sammenheng med europeisk ekspansjon fra rundt 1500 til cirka 1900.

Om utforskningen av polområdene, se Antarktis og Arktis.

Norge og oppdagelsesreiser

Norge har gjennom historien vært ledende til utforskning av havet, isbreer og polarområdene. De viktigste mål for norske ekspedisjoner har vært Vinland, Grønland, Svalbard, Arktis, Antarktis og Himalaya. De mest kjente norske utforskerne er Fridtjof Nansen og Roald Amundsen.

Begrepene polar(ut)forsker og polfarer ble tidligere brukt om folk som både var ute etter geografiske bragder som «første til Nord-/Sydpolen» og lignende eller – og noen ganger i tillegg til – skulle undersøke og rapportere om de områdene de nådde frem til.

Etter hvert ble polarområdene mer kjent for forskningen, som ble og blir gjort fra midlertidige eller permanente baser i Arktis og Antarktis. I dag er begrepet polfarer helst knyttet til personer som utfører ekspedisjoner med hovedsakelig sportslig preg, selv om enklere forskningspregede oppgaver kan inngå i konseptet. Moderne norske polfarere er blant andre Erling Kagge, Børge Ousland og Liv Arnesen.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg