Asorene

øygruppe i Atlanterhavet, ca. 1500 km vest for Portugal, omtrent på Lisboas bredde (37°–39° 45ʹ n.br.). De består av 9 større og noen mindre øyer. Asorene utgjør en egen autonom region på til sammen 2322 km2 med 247 000 innbyggere (Census 2011). Hovedstad og største by: Ponta DelgadaSão Miguel; andre større byer er Angra do HeroísmoTerceira og HortaFaial.

Asorene er ordnet i tre grupper:

  1. Den østligste med São Miguel (759 km2) og Santa Maria (97 km2).
  2. Den sentrale med Faial (173 km2), Graciosa (62 km), Terceira (382 km2), Pico (446 km2) og São Jorge (246 km2).
  3. Den vestligste med Flores (143 km2) og Corvo (17 km2), den mest isolerte av øyene.

Med unntak av deler av Santa Maria, er Asorene bygd opp av vulkansk materiale og har mange vulkankjegler med kratere og eiendommelige kraterkjeler, caldeiras, som er oppfylt av sjøer, dessuten små geysirer og mineralkilder. På vestlige del av Santa Maria, nær flyplassen, finnes sedimentære bergarter. Den vulkanske virksomhet finner ennå sted på den sentrale og østlige øygruppe og har blant annet gitt seg utslag i undersjøiske utbrudd, hvorved småøyer gjentatte ganger er hevet opp for en tid. Høyeste punkt er Pico Alto på Pico, 2351 moh. Kystene er bratt utskårne av brenningene.

Asorene har et utpreget oseanisk klima, men ofte med sterk vind (gjennomsnittstemperatur feb. 14 °C, aug. 22 °C; årlig nedbør ca. 1000–1500 mm).

Jordbruk er viktigste næringsvei på Asorene. Det milde og fuktige klimaet begunstiger dyrking av vindruer og sydfrukter, særlig appelsiner og ananas. På flere av øyene finnes omfattende husdyrhold, med produksjon av ost og andre meieriprodukter. Klimaet og det vakre landskapet har gjort Asorene til et meget besøkt turistmål.

Portugal tillot de allierte å bygge og bruke flybasen på Santa Maria fra 1943. Fra 1951 amerikansk Nato-flybase ved Lajes på Terceira. Flyplassen på Santa Maria har vært en viktig transittstasjon for lufttrafikken mellom Europa og Amerika siden 1939, men har i senere år mistet noe av sin betydning.

Man vet med sikkerhet at øyene ble oppdaget i 1427 av Diogo de Silves, en portugisisk kaptein. Koloniseringen av øyene, som var helt ubebodde, begynte på Santa Maria 1432 under portugiseren Gonçalo Velho Cabral, 1444 på São Miguel. En gruppe flamlendere under lederen Jos van Huertere fikk slå seg ned på Faial på begjæring av Isabella, grevinne av Burgund, og søster av Henrik Sjøfareren. På slutten av 1600-tallet var alle øyene kolonisert med en overveiende portugisisk befolkning. Øyene hadde en viktig rolle på 1800-tallet i kampen for å avskaffe eneveldet i Portugal.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

25. februar 2009 skrev Paulo Bairos

Bergartene på Asorene er stortsett av vulkansk opphav, med et unntak på Santa Maria.

Det finnes bergarter på den vestlige delen av Santa Maria, nær flyplassen som ikke er vulkanske, men sedimentære.



Det finnes ikke bevis om at fønikerne, araberne eller andre hadde seilt til Asorene før portugiserne.

Det var Diogo de Silves, altså ikke Diogo de Senill.

Det er viktig å skrive at Cabral het Gonçalo Velho Cabral, det vil si IKKE Pedro Álvares Cabral som seilte til Brasil i 1500.

Flamlenderne hadde som leder Jos van Huetere.

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.