Plassering

KF-bok. Begrenset gjenbruk

São Tomé og Príncipe, republikk i Vest-Afrika, i Guineabukta cirka 275 kilometer fra kysten av Gabon like nord for ekvator. Består av de to store hovedøyene São Tomé og Príncipe samt de mindre øyene Caroço, Pedras, Rõlas, Tinhosa Grande og Tinhosa Pequena.  

São Tomé og Príncipe er vulkanske øyer med tropisk klima som oppnådde uavhengighet i 1975 etter å ha vært en portugisisk koloni. São Tomé og Príncipe er Afrikas nest minste land og minste portugisisktalende land. Landet er blant de fattigste i verden. Hovedstad og eneste store by er São Tomé.

Navnet er etter apostelen Thomas den hellige fordi øya St. Thomas ble oppdaget på hans minnedag 21. desember 1704. Príncipe er til ære for ’principe’ (prins) Afonso av Portugal (1475-98). ’Principe’ er portugisisk for ’prins’.

Nasjonalsang er ’Independência total’, ’Fullstendig uavhengighet’.

Begge hovedøyene er av vulkansk opprinnelse med lavland langs kysten og et høyere innland. São Tomés høyeste punkt er Pico de São Tomé, 2024 meter over havet midt på øya. Vestskråningen er brattere enn østskråningen.  Høyeste topp på Príncipe er Pico de Príncipe, 948 meter over havet på den sørlige delen av øya. Begge øyene har hurtigstrømmende vassdrag. Avstanden mellom øyene er cirka 140 kilometer.

Det er fuktig med tropisk regnklima og få temperaturvariasjoner gjennom året. Middeltemperatur ved havnivå er omkring 26 oC. Daglig maksimumstemperatur er 29–30 oC og minimumstemperaturen 21–22 oC. Årsnedbøren er cirka 1000 millimeter. Den mest regnfattige perioden er juni–august.

De nedre delene av øyene som ikke er oppdyrket er dekket av tropisk regnskog, som utgjør omkring 74 prosent av landarealet. I høyere områder er det fjellregnskog. Det er påvist cirka 895 arter av karplanter, blant annet orkidéer, endemiske (stedegne) begoniaarter og mange arter av bregner.

Det er få pattedyr. Det er minst 114 fuglearter, hvorav 26 endemiske. De sju amfibieartene er endemiske.

São Tomé og Príncipe er en demokratisk og enhetsstatlig republikk. Presidenten velges direkte i allmenne valg for fem år med mulighet for ett gjenvalg. Lovgivende myndighet ligger til en nasjonalforsamling med ett kammer og 55 folkevalgte medlemmer valgt i allmenne valg for fem år. Statsministeren utpekes av nasjonalforsamlingen og godkjennes av presidenten.

Landet er inndelt i to provinser: São Tomé og Príncipe.

Det er obligatorisk verneplikt for menn som har fylt 18 år. De væpnede styrker består av en liten hær på cirka 1000 mann. Det er en liten kystvakt samt en presidentgarde og en nasjonalgarde. USA har styrket forholdet til São Tomé og Príncipe blant annet militært.

São Tomé og Príncipe er medlem av FN og de fleste av FNs særorganisasjoner, og blant annet av Verdens Helseorganisasjon, Den afrikanske union, Alliansen av små øystater (AOSIS) og Samveldet av portugisiskspråklige land (CPLP).

Befolkningstettheten på 201,25 mennesker per kvadratkilometer er blant de høyeste i Afrika. 65,1 prosent av befolkningen er urban (2015). Det meste av befolkningen bor i kystområder på São Tomé. Cirka 95,5 prosent av landets befolkning bor på São Tomé.

Innbyggerne inndeles i mestiser (blanding av afrikaner og hvit), angolares (etterkommere av angolanske slaver), forros (etterkommere av frigitte slaver), serviçais (kontraktsarbeidere fra Angola, Kapp Verde og Mosambik), tongas (barn av serviçais født på øyene), europeere (mest portugisere) og asiater (mest kinesere). Noen tusen portugisere reiste fra landet ved selvstendigheten.

Offisielt språk er portugisisk som tales av 98,4 prosent av befolkningen. I tillegg er det blandingsdialekter av portugisisk og lokale språk (kreolspråk, crioulo).

Romersk-katolikker utgjør 55,7 prosent av befolkningen, syvendedags adventister 4,1 prosent (2012). Det er en liten og voksende gruppe av muslimer.

Forventet gjennomsnittlig levealder ved fødsel er 65,92 år for kvinner og 63,27 år for menn (2015). 40,3 prosent av befolkningen er barn under 15 år (2010).

Malaria og andre tropiske sykdommer er utbredt.

Portugiserne Pedro Escobar og João Gomes de Santarém oppdaget de trolig ubebodde øyene i 1471/72. Deretter sendte portugisere slaver, jøder og straffanger til øyene og opprettet den første plantasjeøkonomi i tropene (sukkerrør); på disse arbeidet slaver fra det afrikanske fastland. Fremveksten av en vellykket sukkerøkonomi i Brasil førte til et kraftig fall i sukkereksporten.

1641–44 var øyene i nederlandsk besittelse. På slutten av 1800-tallet opplevde øyene en økonomisk oppgang med kakaoeksport, men i 1909 ble kakao fra São Tomé og Príncipe boikottet av britiske og tyske sjokoladefabrikanter fordi arbeiderne på plantasjene levde under slaveforhold.

São Tomé og Príncipe spilte til å begynne med en liten rolle i konflikten mellom afrikansk nasjonalisme og portugisisk kolonialisme. Sammen med de andre portugisiske provinsene fikk øyene status som en oversjøisk provins i 1951. Misnøye med arbeidsforholdene på plantasjene førte til en rekke streiker mellom 1952 og 1973.

São Tomé og Príncipe ble uavhengig 12. juli 1975. Lederen for den moderate marxistiske frigjøringsbevegelse (MLSTP), Manuel Pinto da Costa, ble første president. MLSTP-regjeringen førte en sosialistisk politikk og nasjonaliserte kakaoplantasjene i 1976, noe som førte til økonomiske problemer. Mange politikere dro i eksil etter flere kupp og kuppforsøk.

Regimet hadde nær tilknytning til kommunistiske stater, men erklærte landet for alliansefritt i 1984 og bedret forbindelsene med stater i Vesten blant annet for å oppnå økonomisk bistand. Ved nyvalg 1994 ble MLSTP, omdøpt til MLSTP-PSD, nok en gang største parti. I 1994 fikk Príncipe indre selvstyre med egen regjering og regional forsamling.

Ved et kupp i 2003 grep en rekke yngre offiserer makten; etter megling fra Nigeria førte et forlik til at president Fradique de Menezes ble gjeninnsatt og kuppmakerne fikk amnesti. I 2009 ble det iverksatt et kupp mot de Menezes. Kuppet mislyktes og kuppmakerne ble fengslet, men senere benådet av presidenten.

18,4 prosent er sysselsatt i jordbruket (2015) og landet er økonomisk avhengig av kakao og prisene på denne varen; kakao er eneste betydelige eksportartikkel. Andre jordbruksprodukter er blant annet kokos, kopra, palmekjerner, pepper, kaffe, kanel, bananer og bønner. Farvannene er fiskerike; det fiskes særlig tunfisk. Omkring halvparten av matvareforbruket importeres.

Industrien er lite utviklet, har 16,4 prosent av sysselsettingen (2015) og består hovedsakelig av produksjon av tekstiler og forbruksvarer. Tidlig på 2000-tallet ble det påvist store oljeforekomster på kontinentalsektoren. Det norske selskapet Energy Equity Resources samarbeider med andre aktører om utforsking av petroleumsforekomster.

Turismen er beskjeden, men i vekst.

Landet har fire års grunnskole fra barna er sju år. Det er en teknisk skole i hovedstaden. Cirka 25 prosent av den voksne befolkningen er analfabeter.

Det er én dagsavis og flere ukeaviser. Den statseide radiostasjonen sender på portugisisk og en fransk radiostasjon har sendinger til øyene. Det er én statskontrollert fjernsynskanal og portugisiskspråklige satellittoverførte fjernsynssendinger.

Kulturen er en blanding av portugisiske og afrikanske påvirkninger. Den mest kjente forfatteren er poeten og «nasjonens mor», Alda de Espirito Santo (1926–2010). Andre kjente forfattere er poeten og dramatikeren Fernando de Macedo (1927–2006) og romanforfatteren Sum Marky (1921–2003).

Musikken er kjent for ússua- og socopérytmer (São Tomé) og dêxa beat (Príncipe). Tchiloli er en dans som forteller en dramatisk historie. Danco-Congo er en kombinasjon av musikk, dans og teater.

Det er ingen norsk ambassade eller honorært konsulat i São Tomé og Príncipe. Ansvarlig norsk ambassade for São Tomé og Principe er den norske ambassade i Luanda (Angola). São Tomé og Príncipes ambassade i Luanda er sideakkreditert til Norge.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.