Omayyadene, kalifer i Damaskus 661–750.

De fire første kalifene etter profetens død, 632–661, Abu Bakr, Omar, Uthman og Ali, var valgt til dette embete som islams administrative leder. Da Alis sønn Hasan kom på tale som kalif, ble han på grunn av sin livsførsel skjøvet til side til beste for en fjern slektning, Muawiya av omayyadefamilien, som var guvernør i Syria. Muawiya slo seg etter valget ned i Damaskus, slik at islams sentrum ble flyttet fra Arabia til Syria. Han var en usedvanlig dyktig administrator, som skapte en veldisiplinert hær og regjerte med mildhet og klokskap. Han gjorde kalif-verdigheten arvelig i sin egen slekt. Slik ble kalifatet et dynasti, som bestod inntil den nye slekten, abbasidene, overtok og slo seg ned i Bagdad 750.

Under omayyadene ble arabernes herredømme betydelig utvidet, særlig vestover, ved erobring av Spania, som under islams storhetstid under abbasidene (750–1258) ble sentrum for overføring av arabisk, jødisk og gresk kultur til Europa (renessansen).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.