Alexandre Herculano de Carvalho e Araújo

Alexandre Herculano de Carvalho e Araújo, portugisisk forfatter, historiker og politiker. Ved siden av Garrett den ledende kraft innen den litterære romantikken. På grunn av liberale ideer måtte han 1831 flykte fra landet. Tilbake i Portugal ble han leder av biblioteket i Porto, og la i artikler frem et program for litteraturens fornyelse og dennes forankring i det nasjonale.

I 1836 forlot han sin stilling og reiste til Lisboa, samtidig som han utgav sitt politiske versepos A Voz do Profeta, som med ett slag gjorde ham kjent. Han fikk snart ledelsen av det populære tidsskriftet O Panorama som han selv leverte mange bidrag til. I 1839 ble han utpekt til å lede det kongelige Biblioteca da Ajuda, og fra da av kunne han konsentrere seg om sine litterære og historiske arbeider.

Med sin berømte roman Eurico, o Presbítero (1884) skapte han den historiske roman i Portugal. I denne, liksom i O Monge de Cister (1848) og O Bobo (posthumt utgitt 1878), røpes innflytelsen fra W. Scott og V. Hugo, ellers var Herculano sterkt opptatt og påvirket av tysk litteratur.

Hans historiske studier og store evner som kildegransker førte først og fremst til hovedverket História de Portugal (4 bd., 1846–53), som utløste en langvarig polemikk med den katolske kirke. Han ledet også arbeidet med den viktige historiske dokumentsamlingen Portugaliae Monumenta Historica, forukten at han utgav et større arbeid om inkvisisjonen i Portugal og studier om det sivile ekteskapet.

Gjennom sitt mangefasetterte engasjement og sin oppfatning av romantikkens ideer som noe universelt og allmenngyldig fremstår Herculano som en pioner for en senere generasjon romantikere.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.