Visigoter, germansk folk, den vestlige gren av goterfolkene. Ca. 370 e.Kr. brøt de opp fra Dacia (Romania) og fikk som romernes forbundsfeller slå seg ned på Balkanhalvøya. De gikk over til den arianske kristendom, og deres biskop Wulfila oversatte Bibelen til gotisk. Under trykket fra hunerne presset visigoterne på selve Romerriket, og ledet av kong Alarik trengte de inn i Italia 410 og erobret Roma. Snart etter døde Alarik, visigoterne forlot Italia, grunnla ca. 415 et rike i Sør-Gallia og Spania. Deres kultur smeltet sammen med den romerske. I begynnelsen av 500-tallet mistet de landet nord for Garonne til frankerne, og visigoternes tyngdepunkt ble Pyrenéhalvøya der Toledo var deres hovedstad. På slutten av 500-tallet gikk de over til katolisismen. Strid mellom stormennene (palatinene) på den ene side og konge og kirke på den andre gjorde riket til et lett bytte for araberne som invaderte Spania og slo visigoterne avgjørende 711. Se også germanere.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.