Etterretningstjeneste, organisert virksomhet som går ut på å samle militært viktige opplysninger om andre lands krigspotensial, militære styrker, samt geografiske, topografiske og statistiske opplysninger om vedkommende land.

De innhentes dels gjennom legale kanaler som publikasjoner, kart, samtaler osv., dels illegalt ved agenter, elektroniske hjelpemidler, spionfly, spionsatellitter med mer.

Hensikten med etterretningstjenesten er å skaffe best mulig grunnlag for planlegging og gjennomføring av militære operasjoner. Etterretningstjenestens metoder benyttes også for å skaffe opplysninger om industri, økonomi, forskning med mer.

Sikkerhetstjenestens oppgave er å treffe de foranstaltninger som trengs for å hindre andre lands etterretningstjeneste i deres arbeid.

Kontraetterretningstjenesten er den mer aktive del av sikkerhetstjenesten med oppgave å etterforske de metoder og midler et fremmed lands etterretningstjeneste benytter. Kontraetterretning drives normalt av politiet og i Norge av Politiets sikkerhetstjeneste, PST.

Etterretningstjenesten organiseres vanligvis av et lands forsvarsstab/generalstab. De operative avdelinger har eget etterretningstjenestekontor, lavere enheter eget etterretningsbefal.

Etterretningstjenesten i Norge reguleres av lov om Etterretningstjenesten av 20. mars 1998.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.