Pyrenéhalvøya var forholdsvis lite berørt av de store ismassene som dekket mesteparten av Europa under istiden. De eldste spor av mennesker er derfor tidlige.
De store hulene Castillo og Morin i Nord-Spania har bosetningslag som har vært viktige for rekkefølgen av de paleolittiske kulturfasene. Fra Magdalénien-tiden finnes en rekke praktfulle hulemalerier av dyr. Maleriene fra Altamira-grotten er blant de mest kjente. Helleristninger av skjematisk type kjennes fra både eldre og yngre steinalder. De finnes for eksempel i de store steinbygde kollektivgravene (megalittgraver). Flere tusen slike gravminner er kjent, og de utgjør de mest karakteristiske forhistoriske minnene på halvøya. De eldste megalittgravene er minst 6000 år gamle.
I yngre steinalder/kobberalder fantes fire ulike kulturgrupper på halvøya: den sentrale, den vestlige eller portugisiske megalittkulturen, den sørøstlige eller Almería-gruppen og den pyreneiske megalittkulturen, som først kjennes fra slutten av perioden.
Almería-gruppen kjennetegnes blant annet av landsbyer. Los Millares er en av disse. Denne landsbyen, som ble utgravd omkring 1900, var omgitt av en borgmur med fire befestede fort. Utenfor muren fantes en stor gravplass med flere hundre ganggraver. De yngste funnene fra denne byen består av klokkebegerkeramikk. Denne keramikken er karakteristisk for en fase i europeisk kulturhistorie (se klokkebegerkultur). Denne arkeologiske kulturen er karakterisert ved keramikken, kobberdolker, håndleddsbeskyttere benyttet av bueskyttere og av en spesiell pilespisstype. Trolig har klokkebegerkulturen oppstått på Pyrenéhalvøya og så spredt seg over store deler av Europa.
Kommentarer (2)
skrev Lars Mæhlum
svarte Guro Djupvik
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.