Catalonia

Regionen grenser i øst mot Middelhavet og i nord mot Frankrike, Andorra og Pyreneene, med topper på 2500–3000 meter over havet. En lavere fjellrygg (Catalanides) går nordøst–sørvest et stykke innenfor kysten, og danner et skille mellom industribyene ved kysten og jordbruksdistriktene i innlandet. Flere korte elver går fra denne ryggen ut til kysten, størst er Llobregat. Lenger inne i landet renner Segre fra Pyreneene mot sørvest til Ebro, som så bryter gjennom kystfjellene i en trang dal.

Catalonia er Spanias nest mest folkerike region, etter Andalucia. Omtrent to tredjedeler av befolkningen bor i byområdet rundt Barcelona. Spansk (castellano) og katalansk er offisielle språk, og siden 2010 er også aranesisk offisielt språk i hele Catalonia. Aranesisk er en variant av oksitansk og snakkes i Val d'Aran. På 1960- og 1970-tallet var det stor tilflytting til Catalonia fra andre spanske regioner som Andalucia, Murcia og Extremadura. Innvandringen har i de siste tiårene vært økende, selv om mange nå returnerer til sitt hjemland. Den muslimske delen av befolkningen har i denne tiden steget fra 30 000 til over 400 000, og utgjør på flere steder 20 prosent av innbyggertallet. Det religiøse mangfoldet har blitt større i løpet av de siste tiårene, selv om katolisismen uten tvil er den mest utbredte religionen. I 2013 hadde Catalonia blant annet rundt 200 moskeer, og henholdsvis 30 og 55 hinduistiske og buddhistiske templer. Byen Barcelona er et populært turistmål, og kirken Sagrada Família er i dag Spanias mest besøkte monument.

Catalonia er en region med en sterk egenidentitet, og mange nasjonalister ønsker fullstendig uavhengighet fra Spania. Eget regionalt språk og flagg, egen nasjonaldag 11. september, samt egen nasjonalsang er viktige symboler for identiteten. Katalansk nasjonalisme har bred politisk oppslutning og støttes både av venstre-, sentrums-, og høyrepartier. Regionens folkevalgte lovgivende forsamling, La Generalitat de Catalunya (parlament) har blant annet ansvar for områder som arbeid, økonomi, skatt, kultur, turisme, utdanning og boligpolitikk. Spanias sentraladministrasjon har ansvar for blant annet militæret og rettsvesenet. En egen regional politistyrke, ‘Mossos d'Esquadra har blant annet ansvar for trafikksikkerhet, offentlig orden og kriminaletterforskning.

Forholdet mellom Catalonia og Spanias regjering har i senere år vært svært anspent. I 2014 fremmet Artur Mas, tidligere leder for Catalonias autonome parlament forslag om folkeavstemning om uavhengighet. Spanias regjering avviste forslaget med at en folkeavstemning kun basert på stemmer fra innbyggerne i Catalonia er grunnlovsstridig. En alternativ folkeavstemning om Catalonias politiske framtid fant sted i regionen i november 2014, men ble ikke godkjent av spanske myndigheter på grunn av manglende juridisk forankring, og kan bare regnes for å være symbolsk.

Ved valget til Catalonias parlament i september 2015 oppnådde partiene som støtter uavhengighet (koalisjonen Junts pel Sí og det radikale venstrepartiet CUP) 47,7 prosent av stemmene, mens partiene som er mot uavhengighet fikk flest stemmer, med et resultat på 51,7 prosent. På grunn av valgordningen fikk separatistene likevel flertall i antall mandater (72 av 135). Fra 2016 ledes Catalonias parlament av Carles Puigdemont fra uavhengighetspartiet PDeCAT. Puigdemont viderefører Mas’ politikk og har flertall i det regionale parlamentet til å iverksette tiltak for å opprette den uavhengige staten Catalonia, til tross for at et vedtak om løsrivelse er grunnlovsstridig. Sentralregjeringen i Madrid har på sin side konsekvent avvist alle tiltak fra separatistene og har fått støtte fra høyesterett, Spanias konge og EU.

I 2017 arrangerte katalanske myndigheter på nytt en ulovlig folkeavstemning om løsrivelse fra Spania. Spanias regjering og grunnlovsdomstolen erklærte at folkeavstemningen var grunnlovsstridig, og fikk støtte fra EU. Folkeavstemningen i Catalonia oppfylte ikke kravene til Venezia-kommisjonen (den europeiske kommisjonen for demokrati gjennom lovgiving), men ble likevel gjennomført 1. oktober 2017. Resultatet av stemmeopptellingen viste flertall for løsrivelse, til tross for at det ikke fantes et offisielt stemmemanntall eller kontroll av stemmeopptellingen. Catalonias regjering brukte imidlertid resultatet fra avstemningen til å varsle at den innen kort tid ville erklære uavhengighet fra Spania. Det oppsto straks tvil om regionen hadde erklært uavhengighet eller ikke, og dette utløste stor økonomisk og juridisk usikkerhet i regionen. Usikkerheten førte til at viktige banker som CaixaBank og Sabadell samt mer enn 1000 bedrifter flyttet hovedkontorene sine ut av regionen de påfølgende tre ukene.

Regionen ble dessuten rammet av økt sosial uro og kraftig nedgang i turistnæringen. Spanias regjering krevde at lederen for Catalonias regjering, Carles Puigdemont, måtte gi et entydig svar på om den hadde erklært uavhengighet eller ikke. Den spanske regjeringen anså imidlertid svaret fra Puigdemont som uklart og ugyldig, og vedtok dermed å avsette lederen for Catalonias regjering og dens medlemmer, og besluttet at det skal avholdes nyvalg i regionen innen seks måneder. Avgjørelsen ble fattet på bakgrunn av artikkel 155 i den spanske grunnloven, som gir regjeringen fullmakt til å overprøve regionale myndigheter dersom sistnevnte ikke oppfyller sine grunnlovsbestemte forpliktelser.

Spørsmålet om Catalonias løsrivelse fra Spania er for tiden den største konflikten i spansk politikk. Ideen om et uavhengig Catalonia har omfattende juridiske og økonomiske konsekvenser, både for Spania og Catalonia. En eventuell løsrivelse fra Spania ville blant annet medføre at Catalonia måtte søke eget medlemskap i internasjonale organisasjoner, blant annet i EU.

Kystbyene har dominert regionens økonomiske utvikling, og bosetningen er sterkt konsentrert til middelhavskysten. Barcelona er Spanias fremste industri- og handelsby, og en av de viktigste havnebyene ved Middelhavet. Industrien omfatter bilindustri (25 prosent av landets produksjon), metall-, kjemisk og petrokjemisk industri. Tekstilindustrien, som går tilbake til 1300-tallet, er fortsatt betydelig, med Sabadell og Tarrasa som ledende sentre i tillegg til Barcelona. Jordbruket sysselsetter cirka ti prosent av de yrkesaktive. Om lag 35 prosent av arealet er oppdyrket; oliven og vindruer har tradisjonelt vært de viktigste avlingene, men erstattes mer og mer av korn, grønnsaker og frukt. Det produseres både røde, hvite og musserende viner. Spesielt kjent er distriktene Alella, Penedès, Priorato og Tarragona. Kunstvanning er særlig utbredt i provinsen Lléida. I fjelldalene er det et stort saue- og geitehold.

• Catalonias historie
• katalansk
• katalansk litteratur

• El País: Valgresultater for Catalonia 2015