FRELIMO er et politisk parti i Mosambik. Partiet ble grunnlagt som en frigjøringsbevegelse i 1962. FRELIMO står for Frente de Libertação de Moçambique – Mosambiks frigjøringsfront – og var den ledende kraften i kampen mot kolonimakten Portugal fra 1964 til 1974.

Under ledelse av den amerikansk-utdannede sosiologen Eduardo Mondlane, ble Frelimo til som en koalisjon av ulike bevegelser som kjempet mot den portugisiske kolonimakten. På 1960-tallet var Portugal ledet av den autoritære diktatoren António Salazar, som ikke var villig til å inngå noen form for dialog om selvstyre eller uavhengighet for de afrikanske koloniene. Frelimo startet derfor sin væpnede kamp mot kolonistyret i 1964.

Frelimo organiserte først sin kamp som en geriljakrig fra nabolandene – hovedsaklig Tanzania – som allerede hadde oppnådd uavhengighet. Etterhvert lyktes Frelimo i å ta kontroll over deler av de nordlige provinsene (Tete, Niassa og Cabo Delgado), og satte i gang forsøk med å organisere en egen statsadministrasjon.

Bevegelsen var revet av indre spenninger om den politiske kursen og spørsmålet om hvilken politikk, organisasjons- og statsform bevegelsen skulle velge før og etter uavhengighet. Skillelinjene gikk mellom ulike regionalt baserte fraksjoner og delt syn på konflikten mellom blokkene i den kalde krigen og tilhørende sosialistisk/liberale ideer. I 1969 ble Eduardo Mondlane drept i et attentat, og den radikale Samora Machel tok makten i bevegelsen. I 1970 led Frelimo store tilbakeslag militært etter en portugisisk offensiv.

Selv om Frelimo kun kontrollerte deler av landet militært, spilte Frelimo og de andre frigjøringsfrontene i de portugisiske koloniene Angola og Guinea-Bissau en betydelig rolle for å svekke diktaturet i Lisboa, og dette kollapset etter Nellikrevolusjonen i 1974. Frelimo-ledelsen sto med få politiske konkurrenter da de portugisiske styrkene brått overlot makten, nesten betingelsesløst, til Frelimo i løpet av 1974-75.

Frelimo dannet regjering ved Mosambiks selvstendighet i 1975. Uten at frie valg ble holdt, slo partiet fra 1977 inn på en «marxistisk-leninistisk» (eller «afro-marxistisk») kurs, slo ned på intern og ekstern opposisjon og gjorde seg til Mosambiks eneste tillatte parti. Tidligere Frelimo-nestleder Uria Simango ble fengslet og senere henrettet (sønnene, Daviz og Lutero Simango, ble fra 2000-tallet ledende opposisjonspolitikere i partiet MDM). Frelimo forlot den mest radikale ideologien mot slutten av 1980-tallet.

Ettpartistaten varte fra selvstendigheten til 1990, da det ble innført flerpartisystem. I hele perioden var Frelimo-regjeringen i borgerkrig med opprørsgeriljaen Renamo, støttet av hver sin side i den kalde krigen. Frelimo nøt også betydelig politisk støtte fra europeiske, og særlig de nordiske land på 1970- og 1980-tallet.

Etter fredsslutningen med Renamo har Frelimo vunnet alle flerpartivalgene i landet, både på president og til parlamentet. Valgresultatene har aldri blitt fullt ut godkjent av opposisjonen, som anklager Frelimo for valgfusk.

Valgår Oppslutning
1994 44 prosent
1999 49 prosent
2004 62 prosent
2009 75 prosent
2014 56 prosent

På tross av at valgresultatene ga opposisjonspartiene en betydelig representasjon i nasjonalforsamlingen har Frelimo beholdt en sterk dominans i stat, økonomi og samfunn.

Hovedårsaken er systemet som sikrer at landets presidenten kan utpeke både regjering, samt alle deler av det sentrale og lokale statsapparatet – og Frelimos presidenter har i stor grad favorisert egne partimedlemmer. Kun i et fåtall byer hvor det organiseres lokalvalg har Frelimos dominans blitt brutt.

Frelimo ble stiftet av Eduardo Mondlane, som ledet partiet fram til han ble drept i et attentat i 1969. Samora Machel ledet deretter FRELIMO (og var president i Mosambik) til sin død i en flystyrt i 1986. Han ble fulgt av Joaquim Chissano som ledet partiet fra 1986 til 2002 (president 1986-2004). Fra 2002 til 2015 ble partiet ledet av Armando Guebuza. Ved landets presidentvalg i 2014 vant den langt yngre Filipe Nyusi valget som Frelimos presidentkandidat. Året etter tok han også over som partileder etter Guebuza. Han ble da Frelimos første president som ikke var en av de sentrale lederne under frigjøringskrigen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.