Madeira, portugisisk øygruppe og selvstyrt region i Atlanterhavet cirka 580 kilometer vest for kysten av Marokko og 968 kilometer sørvest for Lisboa.

Geografisk regnes Madeira (801 km²) til Afrika, men politisk og kulturelt til Europa. Øyene består av Madeira (735,4 km²), Porto Santo (42,2 km²), Desertasøyene (13,7 km²) og de fjerne Selvagensøyene (2,7 km²); i tillegg er det omkringliggende små øyer, holmer og skjær. Øya Madeira er et meget populært turiststed hele året.

Det er 258 900 innbyggere (2015). Hovedstad og eneste større by er Funchal.

Nasjonalsang er ’A Portuguesa’ (nasjonal), ’Hino da Região Autònoma da Madeira’ (lokal). 

Navnet Madeira er portugisisk for ’tømmer’, her i betydningen ’skogkledd’.

Madeira, som er 58 kilometer lang og opptil 23 kilometer bred, er en fjellrik øy av unge vulkanske bergarter. Høyeste punkt er Pico Ruivo (1862 meter over havet). Særlig ved nordkysten stuper fjellene bratt ned i havet. I de sentrale deler av øya har vassdrag erodert dype daler som gjennom trange kløfter har utløp til havet.

Porto Santo, som er tolv kilometer lang og opptil fem kilometer bred, preges av et slakt bakke- og åslandskap. Mens Madeira nesten mangler strender, har Porto Santo nærmere ni kilometer sandstrand.

Øyene har et mildt, subtropisk havklima med små daglige og årlige temperaturvariasjoner. I Funchal på sørkysten av Madeira er middeltemperaturen i kaldeste måned (januar–februar) 16 °C, i varmeste måned (august–september) 22 °C. Årsnedbøren er i sør cirka 500–700 millimeter og faller hovedsakelig som kraftige regnskyll i oktober–mars. Nordøstpassaten bringer betydelige nedbørsmengder til nordsiden av øya (årlig opptil 3000 millimeter, minst om sommeren). Om vinteren kan nedbør falle som snø i høyfjellet.

Fra gammel tid har man gjennom et system av kanaler, levadas, ført vann fra nordsiden av øya over til terrassemarkene på den tørrere sørsiden, hvor det dyrkes tropiske, subtropiske og tempererte vekster.

Madeira har en svært rik flora med nærmere 800 opprinnelige arter av bregner og blomsterplanter; i tillegg er det importert mer enn 540 arter. 118 arter er endemiske (stedegne). Karakteristiske er de eviggrønne skogene av laurbærtrær.

Bortsett fra tre flaggermusarter er alle arter av landpattedyr innført av mennesker. I havområdene omkring finnes seler, blant annet utrydningstruet middelhavsmunkesel, og hvaler. Nærmere 50 fuglearter hekker på øyene, blant annet de endemiske artene madeirapetrell og madeiradue. En endemisk firfisleart er svært vanlig og eneste krypdyrart.

Nesten alle bor på Madeira som er en tett befolket øy, og nærmere halvparten i Funchal-området. Porto Santo har cirka 5000 innbyggere. De andre øyene er uten fast bosetning.

Madeira har ingen urbefolkning. Befolkningen er etniske portugisere med regionale særtrekk.

Innbyggerne er hovedsakelig katolikker. Det er en rekke religiøse festivaler på Madeira.

Madeira har eget parlament med 50 valgte representanter. Det finnes egne frimerker. Flagget ble innført i 1978. I utenriks- og forsvarssaker er Madeira underlagt Portugal.

Terrassejordbruk drives til cirka 600 meter over havet, med sukkerrør, bananer og druer som de viktigste avlinger. Nesten alt sukker går til produksjon av madeiravin. I tillegg dyrkes store mengder frukt (banan, sitrusfrukter, mango, avokado, guava, pasjonsfrukt, ananas og fiken), hovedsakelig for eksport, og blant annet søtpoteter, yams og bønner til lokalt bruk. Høyere oppe dyrkes særlig hvete og mais. Jorden er oppdelt i småbruk, oftest leid bort av godseiere, og utnyttes meget intensivt ved terrassering og kunstvanning.

Det er stor produksjon av sterkvin (madeiravin). Fiske (størje- og makrellfiske) spiller en viktig rolle og danner sammen med jordbruket grunnlag for industrien som finnes. Andre viktige inntektskilder er brodering, azulejos (keramiske fliser), kurvfletting og produksjon av suvenirer.

Fjellene, den frodige vegetasjonen og det behagelige klimaet har gjort Madeira til et populært turiststed, og turisme er i dag den viktigste næringsgrenen. Madeira mottar nærmere 20 000 norske turister hvert år. Den internasjonale lufthavnen ligger ved Santa Cruz 12 kilometer nordøst for Funchal.

Madeira ble muligens først oppdaget av fønikere, deretter trolig av romere. Øygruppen er inntegnet på et genovesisk kart fra 1351. Den ble gjenoppdaget 1419 av de portugisiske sjøfarerne João Gonçalves Zarco og Tristão Vaz Teixeira, kanskje også Bartolomeu Perestrelo, og kolonisert fra 1420 eller 1425.

Portugisere opprettet plantasjer på Madeira som også ble en viktig mellomstasjon for handelsfartøyer som det ble innført afrikanske slaver med. Katedralen i Funchal ble innviet i 1516. Spania okkuperte Madeira 1580–1640. Etter oppløsning av Den iberiske union i 1640, ble Madeira portugisisk igjen.

Øygruppen var okkupert av britene 1801 og 1807–14 under Napoleonskrigene; britisk påvirkning merkes på Madeira fremdeles. Turismen går tilbake til andre halvdel av 1800-tallet, da Madeira ble et populært vinterkursted for vesteuropeisk adel og overklasse. De første luksushotellene ble bygd i begynnelsen av 1900-tallet.

Nedgangstider, fattigdom og mangel på jord førte tidlig på 1900-tallet til stor utvandring, spesielt til USA, deler av Sør-Amerika og Storbritannia. Begrenset lokalt selvstyre ble innført i 1940. Madeira har siden avviklingen av det portugisiske diktaturet i 1976 hatt regionalt selvstyre, og i ettertid hatt en sterk modernisering økonomisk, sosialt og infrastrukturmessig.

En alvorlig skogbrann i august 2016 ødela 36 boliger og ett luksushotell.

Folklore-musikk er utbredt og det brukes lokale instrumenter som strengeinstrumentet machete, brinquinho og rajao særlig til tradisjonell folkloristisk dans som ’bailinho da Madeira’.

Spesielt kjent er sterkvinen madeira.

Funchal har et av verdens mest spektakulære nyttårsfyrverkerier.

Den mest kjente nålevende person fra Madeira er fotballspilleren Cristiano Ronaldo.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.