Maliriket, afrikansk statsdannelse, hadde sin blomstringstid i perioden ca. 1250–ca. 1450, med en utstrekning fra atlanterhavskysten til det østlige Sudan. Mali overtok etter Ghana som det ledende vestafrikanske riket, og hadde sitt grunnlag i forbedringer i jordbruksproduksjon og kontroll over handelen med gull og andre varer gjennom et omfattende handelsnettverk over Sahara.

På 1300-tallet var Mali en av verdens største stater, og var bl.a. kjent for sine herskeres rikdom, fredelige forhold innenfor territoriet og det høye nivået innenfor undervisning og vitenskap. Riket vakte stor oppmerksomhet både i den arabiske verden og i Europa, ikke minst gjennom samtidige beretninger fra vitenskapsmenn og oppdagelsesreisende som Ibn Khaldun og Ibn Battuta.

Under Malis storhetstid fikk islam stor utbredelse og ble statsreligion, symbolisert ved Mansa Musas storslåtte pilegrimsferd til Mekka i 1324–25. Fra midten av 1400-tallet vokste Songhai frem som det mektigste riket i Vest-Afrika, og gjennom okkupasjon og indre oppløsning ble Mali redusert i omfang og betydning.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.