Songhai er et folk tradisjonelt bosatt langs elven Nigers midtre løp, fra Lac Débo nord for Mopti i det sentrale Mali til Nord-Nigeria. Songhai er også navn på eldre statsdannelse med sentrum i nåværende Mali og Niger.

Omkring 1375 løsrev det gamle Songhai-kongedømmet seg fra Malis kontroll, og en ny kongeslekt med tittelen Sunni kom til makten. Området ble stadig utvidet, og nådde sin største utstrekning under Sunni Alis regjeringstid (1464–92).

Songhaiene drev jordbruk, fiske og metallproduksjon, og oppsvinget hadde også sammenheng med omfattende gulltransporter gjennom landet. Byen Timbuktu ble et sentrum for vitenskap og undervisning, med universiteter for jus, teologi og historie, og trakk til seg lærde fra hele den islamske verden.

I tillegg til indre oppløsning på 1500-tallet kom en rekke stridigheter med Marokko om kontrollen over saltforekomster i det sentrale Sahara, og Songhai ble okkupert 1591. På begynnelsen av 1800-tallet ble området erobret av fulani, og omkring 1900 av franskmennene.

I dag bor songhai i Mali, Burkina Faso, Benin, Niger og Nigeria. De teller i alt noe over 2,5 millioner (2000). Språket tilhører nilo-saharafamilien.

Hovednæringen er jordbruk og fiske. Mange menn pendler til byområdene i sør, hvor de søker lønnet arbeid.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.