Struts (foto)

Slettestruts. Tre hannfugler og en hunnfugl (brunfarget) i Masai-Mara nasjonalpark, Kenya.

Av /KF-arkiv ※.
Struts
Struts, Sør-Afrika.
Struts
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Slettestruts er verdens største fugl. Den er opptil 2,8 meter høy og veier 100–150 kilo, og kan ikke fly.

Faktaboks

Også kjent som
struts engelsk: common ostritch
Vitenskapelig navn
Struthio camelus
Beskrevet av
Carl von Linné, 1758
Global rødlistestatus
LC – Livskraftig

Slettestrutsen har vært utbredt over det meste av Afrika, Arabia og Syria, men i de to sistnevnte områdene er den nå utryddet, og utbredelsen i Afrika er sterkt redusert. Slettestrutsen har vært sterkt utsatt for jakt på grunn av fjærene. Likevel regnes bestanden som livskraftig, til tross for at bestandsstørrelsen er ukjent.

Tidligere regnet man alle afrikanske strutser til én art som bare ble kalt struts. I dag blir strutsene på Afrikas horn og deler av Kenya regnet som en egen art, somalistruts.

Beskrivelse

Slettestrutsen har lang hals og lange, kraftige ben. Hannen kan bli 2,8 meter høy med maksimal vekt 150 kilo. Hannen har svart og hvit fjærdrakt, mens hunnen har brun og er betydelig mindre. Strutsene er de eneste fuglene som bare har to tær. Den søramerikanske nanduen har tre.

Vingene er sterkt redusert, så strutsen kan ikke fly, men hastigheten under løp kan nå 70 kilometer i timen.

Næring

Slettestrutsen lever for det meste av frø, busker, gras, frukter og blomster. Siden den mangler tenner svelger den småstein som knuser maten i kråsen. Denne muskelmagen rommer opptil 1300 gram, og av dette kan 45 prosent være sand og småstein. Tarmen er dessuten lang, opptil 14 meter, slik at tungt fordøyelig mat rekker å bli løst opp. Når det gjelder drikke, kan den klare seg uten vann i flere dager.

Formering

Strutseegg i Botswana
Strutseegg i Botswana
Av .

Slettestrutsen er polygam. En hann kan pare seg med flere hunner som hver legger fra seks til åtte egg i et felles reir. Etter at alle hunnene har lagt sine egg, kan kullet bestå av 40–50 egg. Dette er de største eggene som blir lagt av en nålevende fugleart. Et strutseegg er 13–17 cm langt og 11–13 cm bredt. Skallet er svært tykt, og hele egget veier halvannen kilo.

Når eggleggingen er unnagjort, har de fleste hunnene gjort jobben sin, bortsett fra én – alfahunnen. Hun blir, og sammen med strutsehannen ruger hun ut eggene. Hunnen om natta, hannen om dagen. Ikke alle eggene i reiret blir ruget. Når alfahunnen legger seg på reiret for å ruge, klarer hun ikke dekke alle eggene med kroppen. Derfor kaster hun ut de ekstra eggene, slik at det blir totalt 20 egg i reiret. Hunnen klarer å skille sine egne egg fra de andre.

Etter 42 døgns rugetid kommer ungene ut. De er svært velutviklet ved fødselen og følger raskt etter foreldrene, som beskytter dem mot rovdyr.

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

slettestruts
Struthio camelus
Artsdatabanken-ID
174110
GBIF-ID
2495150

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg