Norsk patrulje i Mali.
Patruljering er en viktig del av MINUSMA-oppdraget; også for norske soldtater i sikkererhetsgruppen (Fly Away Security Team, FAST) som følger det norske transportflybidraget.
Av .
MINUSMA

Soldater fra den norske FAST-gruppen patruljerer i en landsby utenfor flyplassen i Bamako i Mali under FN-operasjonen MINUSMA i 2016.

Av /Forsvaret.

Mission multidimensionnelle intégrée des Nations Unies pour la stabilisation au Mali (MINUSMA) var FNs fredsbevarende operasjon i Mali. Styrken ble opprettet i april 2013, satt inn fra juli samme år, og ble avviklet i desember 2023. Den hadde norsk deltakelse fra september 2013 til 2023.

Faktaboks

Også kjent som

Mission multidimensionnelle intégrée des Nations Unies pour la stabilisation au Mali

Operasjonen ble avviklet etter at Malis regjering i juni 2023 ba FN om at styrken skulle trekkes ut. MINUSMA er regnet som den mest krevende av FNs fredsoperasjoner på 2020-tallet.

Bakgrunn

I 2012 tok islamistiske grupperinger kontroll over nordlige deler av Mali. FNs sikkerhetsråd vedtok i 2013, gjennom resolusjon 2100, å sette inn en flernasjonal militær styrke i landet.

Konflikten

I årene forut for innsettingen av FN-styrken gjennomgikk Mali en sammensatt krise, med svekket statssikkerhet og med brudd på menneskerettighetene. Konflikten har flere årsaker, inklusive en svak statlig struktur, kulturelle motsetninger, økonomiske vansker og økologiske utfordringer; en situasjon der ikke minst grupper nord i landet følte seg marginalisert i forhold til sentralmakten i sør. Utviklingen av konflikten i Nord-Mali, der islamistiske grupper vant fram, ble forsterket av krigen i Libya i 2011. Den bidro til en ytterligere destabilisering i Sahel.

I januar 2012 trappet flere islamistiske grupper, derunder al-Qaida i Maghreb (AQIM), opp sine angrep mot regjeringsstyrkene nord i Mali. Også den tuareg-nasjonalistiske gruppen Mouvement national pour la libération de l'Azawad (MNLA) deltok i angrepene, med sikte på å opprette en egen tuareg-stat, løsrevet fra Mali. I mars kom det til opprør blant regjeringssoldater i nord, noe som førte til militærkupp og at en militærjunta, Comité national pour le redressement de la démocratie et la restauration de l'État, tok over makten i landet. Kuppet førte til ytterligere svekkelse av statlige myndigheter i nord, og framskyndet at en tuareg-stat ble erklært opprettet i april 2012. Deretter kom det til konflikter også mellom ulike grupperinger i nord.

Etter kuppet oppnevnte den regionale samarbeidsorganisasjonen Economic Community of West African States (ECOWAS) Burkina Fasos president, Blaise Compaoré, til megler i krisen. Etter at en ny samlingsregjering ble innsatt, startet også prosessen med å finne en løsning på konflikten i nord. FN tilbød sin assistanse, og en ikke-militær gruppe, United Nations Mission in Mali, ble satt inn i januar 2013; det samme ble den afrikanske militære styrken African-led International Support Mission to Mali (AFISMA), av ECOWAS; begge i henhold til Sikkerhetsrådets resolusjon nr. 2085 fra 2012.

Mandatet

MINUSMA ble gitt mandat gjennom to resolusjoner i Sikkerhetsrådet. Først kom nr. 2100, som 25. april 2013 vedtok å opprette styrken. Så ble oppdraget utvidet gjennom resolusjon nr. 2164, vedtatt 25. juni 2014. Senere er mandatet fornyet og forlenget gjennom andre resolusjoner, inklusive nr. 2423 fra 28. juni 2018. I juni 2023 ble ikke mandatet forlenget, og styrken ble deretter avviklet.

Oppdraget

MINUSMA var en stabiliseringsstyrke. Det innebar at den hadde et sammensatt og omfattende oppdrag. I utgangspunktet ble styrken satt inn til støtte for den nye overgangsregjeringen i Mali, og for å støtte opp om politiske prosesser så vel som sikkerhetsrelaterte oppgaver.

Da oppdraget ble utvidet i 2014, innebar det en større spennvidde, både i den politiske utviklingen og på det sikkerhetsmessige feltet, der økt sikkerhet og stabilitet er en forutsetning for en politisk utvikling i retning av demokrati. Derfor fikk MINUSMA blant annet i oppgave å beskytte sivile, bidra til å reetablere statens autoritet og gjenoppbygge statlig sikkerhetssektor, samt fremme og forsvare menneskerettighetene. I dette lå også å bistå i innsetting av nasjonale militære enheter nord i Mali. Samtidig skulle FN-operasjonen støtte opp under den politiske prosessen, herunder gjennomføringen av en avtale om fred og forsoning fra 2015. MINUSMA skulle videre bistå i humanitær innsats.

MINUSMA ble etablert i henhold til FN-paktens kapittel 7, og styrken ble gitt fullmakt til å bruke «alle nødvendige» midler for å løse sine oppdrag. I praksis innebar det at styrken var autorisert til å bruke militære maktmidler.

MINUSMA ble vedtatt avviklet gjennom Sikkerhetsrådets resolusjon nr. 2690 (2023), i juni 2023. Avviklingen skjedde i andre halvår 2023.

Organisering

MINUSMA var en integrert operasjon som inkluderte både sivile og militære komponenter. Den øverste lederen var sivil, med status som spesialutsending fra FN (Special Representantive of the Secretary-general, SRSG). Det var egne innsatsområder for henholdsvis politiske prosesser og humanitære oppgaver. Den militære styrken ble ledet av en offiser benevnt Force Commander. I 2018–2019 var dette den svenske generalløytnanten Dennis Gyllensporre (1964–). Tilsvarende var det en sjef for politistyrken, ledet av en Police Chief.

MINUSMA opererte i 5 sektorer i Mali, ut fra 13 forskjellige steder, og var dermed til stede i store deler av landet, med vekt på de sentrale områdene og nordover. Hovedkvarteret var i hovedstaden Bamako.

Ansvaret for FN-kontoret i Mali (UNOM), som ble etablert i januar 2013, ble overført til MINUSMA da denne operasjonen ble opprettet 25. april 2013.

Historie

Innsetting

MINUSMA
Norsk transportfly i Mali
Av .

I januar 2013 ble den afrikanske styrken African-led International Support Mission to Mali (AFISMA)/Mission internationale de soutien au Mali sous conduite africaine (MISMA) autorisert av FN til å gå inn i Nord-Mali. MINUSMA ble besluttet opprettet for å ta over etter den afrikanske styrken fra 1. juli 2013. FN-styrken samarbeidet med de franske styrkene som ble satt inn i Opération Serval fra januar 2013 til juli 2014.

Operasjon

FN-styrken samarbeidet med nasjonale sivile myndigheter og militære enheter om å løse sine oppdrag. Viktigste aktivitet var patruljering, både av militære enheter og styrkens politi, for å sikre kontroll over området og forhindre at uautoriserte grupper fikk operere der. Avvæpning av militsgrupper og ødeleggelse av våpen og eksplosiver var en del av oppgaven.

MINUSMA trente også opp både militære enheter og politi for å styrke Malis nasjonale sikkerhetsstruktur.

Operasjonen i Mali ble regnet som en av de farligste FN-operasjoner. 310 medlemmer av styrken mistet livet i tjenesten.

Styrker

MINUSMA var av FNs sikkerhetsråd autorisert for en samlet styrke (uniformert personell) på inntil 15 209 personer; i tillegg kom sivile. Utplassert, samlet styrke i 2023 var 2690 personer.

Norsk bidrag

MINUSMA
Merket til det norske transportflybidraget
Av .

Norge bidro til MINUSMA fra september 2013 til 2023 med ulike styrkebidrag; mest av alt med transportflykapasitet. Deltakelsen i MINUSMA var i andre halvdel av 2010-tallet Norges største i en pågående FN-operasjon.

I juni 2013 kunngjorde regjeringen at Norge, etter anmodning fra FN, ville bidra med stabsoffiserer samt en informasjons- og analyseenhet til styrkens hovedkvarter. De første norske offiserene gikk inn i sine stillinger ved hovedkvarteret i Bamako i september, for å inngå i MINUSMAs etterretnings- og analyseenhet All Sources Information Fusion Unit (ASIFU). I perioden 2013–2015 bidro Norge med rundt 20 offiserer til denne enheten. Et mindre bidrag til ASIFU er senere gjenopptatt.

Våren 2014 ble soldater fra Ingeniørbataljonen i Brigade Nord sendt til Mali for å bidra til oppbyggingen av leiren ved MINUSMAs hovedkvarter, samt å støtte Sverige med å etablere en svensk leir i Timbuktu nord i landet.

Fra januar til november 2016 stilte Norge et C–130J Hercules transportfly med et eget sikkerhetsteam til operasjonen, under navnet Norwegian Tactical Airlift Detachment (NORTAD), stasjonert ved flyplassen i Bamako. Den norske styrken var da på cirka 70 personer. Det ble fløyet om lag 200 oppdrag, med over 550 tonn last og over 15 000 passasjerer, vesentlig mellom hovedstaden Bamako og nordlige deler av Mali. Før dette, i november 2015, ble en styrke sammensatt av personell fra flere deler av Forsvaret (Theatre Enabling Force) satt inn for å klargjøre infrastrukturen for det norske transportflybidraget.

I 2016 ble det inngått en intensjonsavtale mellom Belgia, Danmark, Norge, Portugal og Sverige om å tilby FN en transportflykapasitet i MINUSMA på rotasjonsbasis. Avtalen er senere forlenget.

I 2018 besluttet regjeringen å videreføre bidraget til MINUSMA ut 2022. Dette inkluderte ett transportfly i 2019 og ett i 2021. Det nye transportflybidraget, et Hercules-fly med personell samt sikringsstyrker, var på plass i Mali fra mai til november i 2019. Et nytt, tilsvarende bidrag ble satt inn i perioden desember 2020 til mai 2021. Norske stabsoffiserer tjenestegjorde kontinuerlig ved styrkens hovedkvarter i Bamako. Norge drev også en leir, Camp Bifrost, i Bamako, til november 2022. Norge fortsatte å bidra med et mindre antall stabsoffiser. Etter Malis beslutning om å be FN trekke MINUSMA ut, ble operasjonen og dermed også den norske deltakelsen avsluttet i andre halvdel av 2023.

I juli 2021 besluttet Norge å bidra med et mindre styrkebidrag i en annen flernasjonal militær styrke i Mali: Opération Takuba. Det norske bidraget skulle inngå i en svensk styrke, men ble ikke satt inn på grunn av manglende juridiske avklaringer med vertslandet Mali. Takuba-operasjonen ble avsluttet i 2022.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg