MINUSMA

I årene forut for innsettingen av FN-styrken gjennomgikk Mali en sammensatt krise, med svekket statssikkerhet og med brudd på menneskerettighetene. Konflikten har flere årsaker, inklusive en svak statlig struktur, kulturelle motsetninger, økonomiske vansker og økologiske utfordringer; en situasjon der ikke minst grupper nord i landet følte seg marginalisert i forhold til sentralmakten i sør. Utviklingen av konflikten i Nord-Mali, der islamistiske grupper vant fram, ble forsterket av krigen i Libya i 2011. Den bidro til en ytterligere destabilisering i Sahel.

I januar 2012 trappet flere islamistiske grupper, derunder al-Qaida i Maghreb (AQIM), opp sine angrep mot regjeringsstyrkene nord i Mali. Også den tuareg-nasjonalistiske gruppen Mouvement national pour la libération de l'Azawad (MNLA) deltok i angrepene, med sikte på å opprette en egen tuareg-stat, løsrevet fra Mali. I mars kom det til opprør blant regjeringssoldater i nord, noe som førte til militærkupp og at en militærjunta, Comité national pour le redressement de la démocratie et la restauration de l'État, tok over makten i landet. Kuppet førte til ytterligere svekkelse av statlige myndigheter i nord, og framskyndet at en tuareg-stat ble erklært opprettet i april. Deretter kom det til konflikter også mellom ulike grupperinger i nord.

Etter kuppet oppnevnte den regionale samarbeidsorganisasjonen Economic Community of West African States (ECOWAS) Burkina Fasos president, Blaise Compaoré, til megler i krisen. Etter at en ny samlingsregjering ble innsatt, startet også prosessen med å finne en løsning på konflikten i nord. FN tilbød sin assistanse, og en ikke-militær gruppe, United Nations Mission in Mali, ble satt inn i januar 2013; det samme ble den afrikanske militære styrken African-led International Support Mission to Mali (AFISMA), av ECOWAS; begge i henhold til Sikkerhetsrådets resolusjon nr. 2085 (2012).

MINUSMA er gitt mandat gjennom to resolusjoner i Sikkerhetsrådet. Først kom nr. 2100, som 25. april 2013 vedtok å opprette styrken. Så ble oppdraget utvidet gjennom resolusjon nr. 2164, vedtatt 25. juni 2014. Senere er mandatet fornyet og forlenget gjennom andre resolusjoner, inklusive nr. 2423 fra 28. juni 2018.

MINUSMA er en stabiliseringsstyrke. Det innebærer at den har et sammensatt og omfattende oppdrag. I utgangspunktet ble styrken satt inn til støtte for den nye overgangsregjeringen i Mali, og for å støtte opp om politiske prosesser så vel som sikkerhetsrelaterte oppgaver.

Da oppdraget ble utvidet i 2014, innebar det en større spennvidde, både i den politiske utviklingen og på det sikkerhetsmessige feltet, der økt sikkerhet og stabilitet er en forutsetning for en politisk utvikling i retning av demokrati. Derfor har MINUSMA blant annet i oppgave å beskytte sivile, bidra til å reetablere statens autoritet og gjenoppbygge statlig sikkerhetssektor, samt fremme og forsvare menneskerettighetene. I dette ligger også å bistå i innsetting av nasjonale militære enheter nord i Mali. Samtidig skal FN-operasjonen støtte opp under den politiske prosessen, herunder gjennomføringen av en avtale om fred og forsoning fra 2015. UNISMA skal videre bistå i humanitær innsats.

MINUSMA er etablert i henhold til FN-paktens kapittel 7, og styrken er gitt i fullmakt å bruke «alle nødvendige» midler for å løse sine oppdrag. I praksis betyr det at styrken er autorisert til å bruke militære maktmidler.

MINUSMA er en integrert operasjon som inkluderer både sivile og militære komponenter. Den øverste lederen er sivil, med status som spesialutsending fra FN (Special Representantive of the Secretary-general, SRSG). Det er egne innsatsområder for henholdsvis politiske prosesser og humanitære oppgaver. Den militære styrken ledes av en offiser som benevnes Force Commander. I 2018–2019 var dette den svenske generalløytnanten Dennis Gyllensporre. Tilsvarende er det en sjef for politistyrken, ledet av en Police Chief.

MINUSMA opererer i fem sektorer i Mali, ut fra 13 forskjellige steder, og er dermed til stede i store deler av landet, med vekt på de sentrale områdene og nordover. Hovedkvarteret er i hovedstaden Bamako.

Ansvaret for FN-kontoret i Mali (UNOM), som ble etablert i januar 2013, ble overført til MINUSMA da denne operasjonen ble opprettet 25. april 2013.

I januar 2013 ble den afrikanske styrken African-led International Support Mission to Mali (AFISMA)/Mission internationale de soutien au Mali sous conduite africaine (MISMA) autorisert av FN til å gå inn i Nord-Mali. MINUSMA ble besluttet opprettet for å ta over etter den afrikanske styrken fra 1. juli 2013. FN-styrken samarbeider med de franske styrkene som ble satt inn i Opération Serval fra januar 2013 til juli 2014.

FN-styrken samarbeider med nasjonale sivile myndigheter og militære enheter i å løse sitt oppdrag. Viktigste aktivitet er patruljering, både av militære enheter og styrkens politi, for å sikre kontroll over området og forhindre at uautoriserte grupper får operere der. Avvæpning av militsgrupper og ødeleggelse av våpen og eksplosiver er en del av oppgaven.

MINUSMA trener også opp både militære enheter og politi for å styrke Malis nasjonale sikkerhetsstruktur.

Operasjonen i Mali regnes som en av de farligste FN-operasjoner. Per inngangen til 2019 hadde 122 medlemmer av styrken mistet livet i tjenesten.

Norge har siden september 2013 bidratt med ulike styrkebidrag til MINUSMA, mest av alt med transportflykapasitet. Deltakelsen i MINUSMA har i andre halvdel av 2010-tallet vært Norges største i en pågående FN-operasjon.

I juni 2013 kunngjorde regjeringen at Norge, etter anmodning fra FN, ville bidra med stabsoffiserer samt en informasjons- og analyseenhet til styrkens hovedkvarter. De første norske offiserene gikk inn i sine stillinger ved hovedkvarteret i Bamako i september, for å inngå i MINUSMAs etterretnings- og analyseenhet All Sources Information Fusion Unit (ASIFU). I perioden 2013–2015 bidro Norge med rundt 20 offiserer til denne enheten. Et mindre bidrag til ASIFU er senere gjenopptatt.

Våren 2014 ble soldater fra Ingeniørbataljonen i Brigade Nord sendt til Mali for å bidra til oppbyggingen av leiren ved MINUSMAs hovedkvarter, samt å støtte Sverige med å etablere en svensk leir i Timbuktu nord i landet.

Fra januar til november 2016 stilte Norge et C–130J Hercules transportfly med et eget sikkerhetsteam til operasjonen, under navnet Norwegian Tactical Airlift Detachment (NORTAD), stasjonert ved flyplassen i Bamako. Den norske styrken var da på cirka 70 personer. Det ble fløyet om lag 200 oppdrag, med over 550 tonn last og over 15 000 passasjerer, vesentlig mellom hovedstaden Bamako og nordlige deler av Mali. Før dette, i november 2015, ble en styrke sammensatt av personell fra flere deler av Forsvaret (Theatre Enabling Force) satt inn for å klargjøre infrastrukturen for det norske transportflybidraget.

I 2016 ble det inngått en intensjonsavtale mellom Belgia, Danmark, Norge, Portugal og Sverige om, på rotasjonsbasis, å tilby FN en transportflykapasitet i MINUSMA. Avtalen er senere forlenget.

I 2018 besluttet regjeringen å videreføre bidraget til MINUSMA ut 2022. Det inkluderer et transportfly i 2019 og 2021. Det nye transportflybidraget, med et Hercules-fly med personell samt sikringsstyrker, var på plass i Mali fra mai til november 2019. Et nytt, tilsvarende bidrag ble satt inn i perioden desember 2020 til mai 2021. Norske stabsoffiserer tjenestegjør kontinuerlig ved styrkens hovedkvarter i Bamako. Norge drev også en leir, Camp Bifrost, i Bamako, til november 2022. Med Malis beslutning om å be FN trekke MINUSMA ut avsluttes operasjonen, og dermed den norske deltakelsen, i andre halvdel av 2023.

I juli 2021 besluttet Norge å bidra med et mindre styrkebidrag i en annen flernasjonal militær styrke i Mali: Opération Takuba. Det norske bidraget skulle inngå i en svensk styrke, men ble ikke satt inn på grunn av manglende juridiske avklaringer med vertslandet Mali. Takuba-operasjonen ble avsluttet i 2022.