Kidnapping, bortføring av mennesker (opprinnelig særlig barn), for å få løsepenger eller krav oppfylt, eller for å skape terror.

Kidnapping har lenge blitt benyttet som metode for å presse til seg penger, og en rekke slike saker har vakt oppsikt verden over, for eksempel Lindbergh-saken i 1932, se Charles Lindbergh. Kidnapping er i dag meget utbredt på verdensbasis; det anslås at det hvert år bortføres 10 000 personer og betales 5 mrd. norske kroner i løsepenger. Rundt 3/4 av tilfellene skjer i Latin-Amerika, hovedsakelig i Colombia. Sørøst-Asia kommer også høyt på statistikken. Kidnappinger i Europa skjer først og fremst i tidligere østblokk-områder som Russland og Ukraina. Det anslås i dag at 66 % av de kidnappede blir frigitt etter at løsesummen er utbetalt, at 25 % blir befridd og 3 % greier å flykte. I 2000 ble omtrent 9 % av alle kjente kidnappingsofre drept, i 2005 hadde tallet sunket til 6 %.

I de senere år er det blitt vanlig med en form for kidnapping som er over på kort tid, gjerne i løpet av noen få timer, og som går under navnet ekspress-kidnapping. Offeret blir bortført for eksempel i bil og kjørt til nærmeste minibank og tvunget til å ta ut penger. Formen sies å ha oppstått i Brasil, og har spredd seg over hele verden.

Siden 1960-årene har revolusjonære grupper og terrorister i flere land tatt i bruk kidnapping som en vanlig del av sin politiske virksomhet. I en rekke tilfeller har slike grupper bortført helt sakesløse personer, for eksempel fremmede staters diplomatiske representanter i vedkommende land, dels for å få arresterte partifeller frigitt, dels som ren pengeutpressing. Særlig oppsikt vakte De røde brigaders bortførelse av og drap på den italienske politiker Aldo Moro i 1978.

Det forekommer at et lands myndigheter gir etter for kidnapperes krav og lar frigitte arrestanter fly sammen med kidnapperne til en stat som er villig til å ta imot. Slik ettergivenhet praktiseres i mindre grad nå enn før.

Kidnapping er også blitt vanlig som terrorhandling, for eksempel i den senere tid i Irak, der en rekke personer er blitt kidnappet og flere henrettet. Kidnappingen av utlendinger har i mange tilfeller vært politisk motivert, og det er blitt stilt krav til deres hjemland om at de skulle trekke sine tropper ut av Irak. Se Irak (Historie) (Okkupasjon og motstand) og Abu Sayyaf.

Se også gissel, frihetsberøvelse, menneskehandel og barnebortføringsloven.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.