Tuareger. Den store tørkekatastrofen i Sahel i 1970-årene gikk dramatisk utover tuaregenes kamelbestand. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Tuareg av O.B. Frøshaug/Samfoto/NTB Scanpix ※. Gjengitt med tillatelse

Fra 1. utgave av Aschehougs leksikon (1906–13).

KF-bok. Begrenset gjenbruk

Tuareger er et berbisk nomadefolk i området fra Sentral-Sahara til Nigerbuen, i Algerie, Libya, Mali, Burkina Faso, Niger og Tsjad. Befolkningen er delt inn i åtte regionale grupper. De to nordligste, som teller anslagsvis 10 000, bor i ren ørken og lever av kamel- og geitehold, oasejordbruk og handel, mens de langt mer tallrike gruppene i savanneområdene i sør også holder zebu-kveg og sauer.

Hver gruppe er tradisjonelt en autonom politisk enhet, delt opp i et antall stammer og med en høvding, amenokal. Samfunnet er lagdelt; et fåtall stammer er aristokrater (imajeghen), mens flertallet er «vasaller» (imghad). Under dem står en smed-kaste, og aller lavest jordbruksarbeidere (tidligere slaver). Amenokalen tilhører en bestemt aristokratisk stamme, og når han dør kårer aristokratene etterfølgeren fra hans stamme. Tidligere var adelen krigere, som forsvarte beiter og buskap, krevde toll av karavaner og reisende og organiserte egne karavaner.

Mennene bærer alltid et indigofarget slør for ansiktet når det er fremmede eller kvinner og svigerfamilie til stede. Dette, sammen med krigsutstyret (lanse, skjold, og sverd og dolk av «korsfarertype»), har gitt grunnlag for mange romantiske hypoteser om tuaregenes opphav.

De er muslimer, men religionsutøvelsen er svært enkel og har liten innvirkning på dagliglivet. Kvinnene har en svært fri stilling i samfunnet, særlig hos ørkentuaregene i nord, der stammene er matrilineært organisert. Det er kvinnene som tar hånd om diktekunst, musikk og muntlig tradisjon, og også skrivekunsten i form av det gamle libyske alfabetet tifinagh. Tuaregspråket, som også kalles tamashek, er et berberspråk.

Tuaregenes livsvilkår har i de senere tiårene undergått store endringer som følge av flere tørkekatastrofer, som tvang mange til å gi opp nomadismen. Likeså har oljeutvinning, politiske inngrep og moderne statsgrenser vært til skade for tradisjonell nomadisme og handel.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.