Islamisme, politisk ideologi som vil prege samfunnet med islamistiske verdier. I forskningslitteratur og media brukes begrepet parallelt med «fundamentalisme» og «politisk islam». Betegnelsen ble introdusert som et synonym til fundamentalisme av den franske dagsavisen Le Monde i 1980-årene.

Islamistisk ideologi ble utformet i Midtøsten og Sør-Asia i første halvdel av 1900-tallet (se Muslimbrødrene)

Felles for islamistiske bevegelser og politiske partier er at de har samfunnsbygging som overordnet mål. Karakteristisk er for det første tanken om å opprette «den islamske staten» – det vil si en stat hvor sharia, islamsk lov, legges til grunn for politisk, sosialt og kulturelt liv.

For det andre dominerer en skarp kritikk av Vestens politiske og kulturelle dominans og av den økonomiske verdensorden. «Det islamske alternativet» fremheves som en løsning i verdensmålestokk, og islamister vil hevde at islam står for et universelt gyldig, rasjonelt og utviklingsdyktig «system» eller «orden» (al-nizam al- islami ), åpenbart gjennom Koranen.

Mens islamistiske ideologer i det 20. århundret fremhevet statstanken, er dagens islamistiske ideologi i langt høyere grad rettet mot samfunn og familie. Ønsket er nå å danne politiske partier for å påvirke politikken - ikke nødvendigvis å skape en ny statsstruktur. Betegnelsen «post-islamisme» brukes gjerne om denne fasen og viser til en trend i utviklingen mer enn til en sammenhengende og revidert politisk-religiøs islamistisk ideologi. Dette gjelder både AKP-partiet i dagens Tyrkia og deler av Det muslimske brorskapet i Egypt.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.