fulani

Ejiba, Nigeria

Tradisjonell fulani-landsby i det sentrale Nigeria (Ejiba, Kogi State)

Artikkelstart

Fulani er en av de største folkegruppene i Vest-Afrika og holder til i skog- og savanneområdene fra Senegal i vest til Sudan i øst. De aller fleste er muslimer. Deres samlede antall kan anslås til i overkant av 20 millioner (2005), hvorav nærmere halvparten er nomader. Disse utgjør verdens største gruppe av nomader.

Faktaboks

Uttale
fulˈani
Også kjent som

fulbe, peul

Grupper

Fulani er først og fremst bosatt i Nigeria (cirka 12,5 millioner i 2000), Mali, Guinea, Kamerun, Senegal, Burkina Faso og Niger. De deles gjerne inn i flere undergrupper:

  • bororoén (nomadiske kvegholdere)
  • fulbe ladde (kombinerer kveghold og jordbruk)
  • fulbe mbalu (saueholdere)
  • toroobe (aristokrater med tradisjon som skriftlærde, virksomme innen jus, politikk og religion)
  • fulbe siire (byfolk, inkludert tidligere slaver)

Historie

På 1000-tallet holdt fulaniene til ved Senegals nedre løp. I de følgende århundrer spredte de seg mot øst og sør i Sudanområdet helt til Wadai (øst for Tsjadsjøen). I tiden mellom 1400- og 1800-tallet grunnla de eller tok makten i store stater, særlig i mandingo-området (mellom øvre Senegal og Niger), i hausa-landene i Nord-Nigeria, hvor de kom til å danne det herskende aristokrati i mange av de islamske fyrstedømmene, og i Adamaoua i Kamerun. Over hele dette området lever de nå i større og mindre konsentrasjoner.

Levesett

Fulani er tradisjonelt kvegnomader, med nære økonomiske og sosiale relasjoner med de bofaste, jorddyrkende folkene. De fleste har imidlertid etter hvert tatt opp jordbruk eller bosatt seg i byene, og har blandet seg med andre folkegrupper.

Etnisitet

Fulanienes etniske stilling har vært mye diskutert. Mange av dem skiller seg ut fra den øvrige befolkningen, idet de har lysere hudfarge, stritt eller bølget hår, smal nese og tynne lepper. I fysisk utseende likner de derfor berberne, men språket, fulfulde, hører til den atlantiske gruppen av Niger–Kongospråkene. Det er ikke, som tidligere antatt, av hamittisk type.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg