Portrettfoto fra 1875
Karl Marx er kanskje den mest kjente filosofen i verdenshistorien.
Eduard Bernstein
Foto av Eduard Bernstein fra 1895.

Sosialisme er en betegnelse på et knippe politiske teorier og ideologier som går ut på at økonomisk ulikhet bør bekjempes, og at målet for samfunnsutviklingen bør være etableringen av et klasseløst eller egalitært fellesskap.

Faktaboks

Uttale
sosialˈisme

Ideologien kalles sosialisme fordi den ønsker å etablere et egalitært samfunn ved å sosialisere samfunnets viktigste virksomheter og gjøre dem til felleseie. Sosialister er imidlertid uenige om hvor omfattende denne sosialiseringen bør være.

På grunn av denne uenigheten er sosialismen splittet i flere retninger. De tre mest sentrale retningene er kommunisme, sosialdemokrati og anarkisme.

Sosialistisk teori oppstod i Europa tidlig på 1800-tallet, i kjølvannet av industrialiseringen. Teorien er derfor nært knyttet til arbeiderbevegelsens fremvekst.

Sosialisme er slik også i utgangspunktet en kampteori, som springer ut av misnøye og en tanke om at menneskelige samfunn er preget av vedvarende interessekonflikter mellom kapitaleiere og arbeidstakere.

Kommunismen

Den fremste av sosialismens teoretikere, Karl Marx (1818–1883), tenkte seg en utvikling i to trinn: Det privatkapitalistiske samfunnets innebygde motsetninger vil etter hvert føre til at arbeiderklassen blir politisk bevisstgjort, og den vil lage en revolusjon og etablere et overgangsstyre, proletariatets diktatur.

Dette overgangsstyret skal være statssosialistisk, det vil si at alle virksomheter skal overføres til arbeiderstatens eie. Gradvis skal derimot behovet for en diktatorisk stat falle bort, og det spontant fungerende klasseløse samfunnet skal vokse frem.

Tilhengerne av Marx' form for sosialisme ble etter hvert kalt kommunister. Ved oktoberrevolusjonen i 1917 ble kommunismen gjort til offisiell statsteori i Russland (Sovjetunionen fra 1922).

Kommunismen ble også gjort til offisiell statsteori i store deler av det øvrige Øst-Europa, på Cuba og dessuten i flere asiatiske og noen afrikanske land. Siden 1989 har de fleste av disse landene forlatt kommunismen.

Sosialdemokratiet

Eduard Bernstein (1850–1932) og de såkalte revisjonistene ville også realisere de sosialistiske idealene gjennom statens overtagelse av de viktigste samfunnsaktivitetene.

I motsetning til kommunistene tok imidlertid revisjonistene til orde for at sosialiseringen skulle skje reformistisk, altså gradvis, ikke revolusjonært. Arbeiderne skulle gjennom åpen politisk konkurranse sikre seg makt til å gjennomføre sosialismen.

Denne revisjonistiske formen for sosialisme er etter hvert blitt kalt sosialdemokrati eller demokratisk sosialisme, og den har spilt størst politisk rolle i Nordvest-Europa.

Anarkismen

På denne pennetegningen av Walter Crane fra 1885 er kapitalismen fremstilt som en vampyr som utsuger arbeideren. På vampyrens vinger står: Religiøst hykleri og Partipolitikk. Sosialismen kommer som en reddende engel med frihetens lue og opplysningens fakkel.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

En tredje retning representeres av den såkalte anarkismen. Denne retningen går inn for at all samfunnsmessig virksomhet skal overføres til små, intime og uavhengige fellesskap, og at det ikke skal være noen overordnet, organiserende makt, for eksempel en stat.

Anarkismen representerer en form for «nærsosialisme». Dens fremste teoretikere er franskmannen Pierre Joseph Proudhon (1809–1865) og russerne Mikhail Bakunin (1814–1876) og Pjotr Kropotkin (1842–1921).

Retningen spilte en viss rolle innen russisk og europeisk arbeiderbevegelse på 1800-tallet. I Sør-Europa, særlig i Spania, var anarkismen betydningsfull helt frem til 1936.

Syndikalisme

Nært beslektet med anarkismen er syndikalismen, en retning som ville gjennomføre sosialismen ved å føre makten over til arbeiderforeningene (syndikatene) ved de enkelte bedriftene.

Syndikalismen har hatt vesentlig tilslutning i Frankrike, særlig i begynnelsen av 1900-tallet. Den mer moderate britiske laugssosialismen har fellestrekk med syndikalismen.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer (7)

skrev Margrete Kjeldsberg

Hei! Den første setningen var litt rar. "Sosialisme [...] forfekter det syn at økonomisk ulikhet bør bekjempes,[...]." Denne delen betyr at sosialister kjemper FOR økonomisk ulikhet, og det er helt feil.

svarte Dag Einar Thorsen

Hei. Takk for kommentar. Jeg har imidlertid litt vanskelig for å forstå det du skriver. Når man mener at økonomisk ulikhet bør bekjempes, så mener man i følge min ordbok at det bør bli mindre økonomisk ulikhet, og altså at man kjemper mot økonomisk ulikhet. Beste hilsen, Dag Einar Thorsen

svarte Georg Kjøll

Hei Margrete og Dag Einar. Kilden til misforståelsen her er nok ordet 'forfekte', som betyr 'hevde' eller 'argumentere for'. Når man leser det slik gir åpningssetningen mening. Men det er kanskje ikke et altfor vanlig eller forståelig ord, så kanskje man kunne skrevet om åpningen noe? Alt godt fra Georg

svarte Margrete Kjeldsberg

Det er ganske riktig når jeg sjekker en ordbok, men ved første øyekast ser ordet "forfekter" ut som om det er et negativt, og ikke et positivt ord. Også læreren mente at det var en uheldig ordlegging og at det "så feil ut". Det deler mange likhetstrekk med ordene "å nekte" på Norsk og "forfeit (gi opp/gi avkall på)" på Engelsk, selv om det betyr det samme som "å kjempe for (med ord)".

svarte Dag Einar Thorsen

Hvis det er det ordet som er problemet, så får vi forenkle og forkorte. Som sagt, så gjort.

skrev Jan Erik Slind

Hei, jeg lurer litt på hvilken plass sosialisme har i dagens samfunn og da særlig sett opp mot eierskap. Vi har en situasjon med 1 % som eier størstedelen av verdens verdiskaping. Et slikt eierskap legger til rette for at arbeiderne blir gående på minimums lønning. Det er egentlig råkapitalisme i en langt verre form enn den de så for seg den gang under industrialiseringen. Har det betydning hvem som er eier. Bør det settes begrensninger slik at de som har midler ikke bare kjøper opp hva som helst for og skaffe seg profitt. Hva er den samfunnsmessige konsekvensen av denne nye varianten av det gamle systemet ?

svarte Dag Einar Thorsen

Hei,

Takk for interessant kommentar.

Det blir muligens et litt for avansert poeng i et leksikon som skal kunne leses av de fleste, men saken er den at "sosialisme" er det som i språkfilosofien noen ganger kalles et "essentially contested concept", altså et begrep som det er uenighet om hva faktisk betyr, eller hva det bør bety. Så hva slags plass sosialisme har i dagens samfunn avhenger mye av hvordan vi definerer ordet. Her i leksikonet har vi (dvs. forfatteren av artikkelen i den siste papirutgaven og jeg) forsøkt å snakke så nøytralt som mulig om begrepet, noe som har gjort det vanskeligere å komme med en mer presis "diagnose" om hva slags plass sosialismen har i dagens samfunn.

Spør du høyreorienterte i Norge og Skandinavia, så vil nok de være tilbøyelige til å mene at sosialismen er et annet sted, for eksempel Cuba, Venezuela eller Nord-Korea. Om du i stedet spør høyreorienterte i USA, så vil nok de ofte peke på nettopp Skandinavia som et skrekkeksempel på sosialisme, med våre høye skatter og vårt offentlig finansierte helsevesen og skolesystem.

Og spør du dem som selv identifiserer seg som sosialister, blir det enda flere forskjellige svar. Og det går vel an å si at ord som "sosialisme", "liberalisme" og "konservatisme" er "etternavn" som brukes av store og mangfoldige storfamilier bestående av personer, bevegelser, partier osv. som kanskje ikke har så mye annet til felles enn akkurat etternavnet (se min artikkel om "liberalisme, konservatisme, sosialisme i boken "Demokrati - historien og ideene" (Dreyer, 2015).

Så hva svaret på spørsmålet ditt vil være, avhenger nok av om du spør en revolusjonær marxist, en anarkist eller en sosialdemokrat - eller for den saks skyld en høyreorientert anti-sosialist. Jeg ville nok si at tendensene til konsentrasjon av økonomisk makt er et faresignal for demokratiet, og at økende økonomisk ulikhet kan føre til økt oppslutning om sosialistiske ideer. Men det blir vel å spå om fremtiden, og det skal man jo være forsiktig med. :-)

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg