Malis økonomi og næringsliv preges av at landet er et av verdens aller fattigste. Landet har begrensede naturressurser, og dets jordbruksbaserte næringsliv er sårbart for svingninger i nedbør og internasjonale råvarepriser. Vel 80 prosent av befolkningen er sysselsatt i landbruket.
Mali er et av Afrikas største land i utstrekning. Litt over halvparten av landet er ørken og halvørken. Nigerelven skjærer igjennom dette landskapet og representerer en rik ressurs i et ellers karrig område.
I det sentrale Mali, i Mopti-regionen, brer elven seg ut over et område på opp mot 30,000 km2. Dette er Nigerelvens innlandsdelta som er svært viktig for Malis økonomi og næringsliv. Her er det rike fiskeressurser. Det dyrkes ris over store områder og i den tørre årstiden representerer dette deltaet en nøkkelressurs for de hundretusener av husdyr som beiter på savannen i regntiden. I november kommer dyrene tilbake til deltaet fra alle kanter for å beite på en spesielt næringsrik plante kalt «burgu» og som vokser i de oversvømte områdene. Denne beiteplanten holder liv i dyrene til neste regntid begynner i juni. Adgangen til å beite i deltaet bygger på gammel sedvane og er finurlig organisert hvor hver flokk får et eget nummer i rekken. Det er kun noen få «inngangsporter» til deltaet hvor alle flokkene må passere. Det blir annonsert på forhånd, blant annet gjennom lokalradio, hvilke datoer de ulike inngangsportene vil være åpne.
På 1970- og 1980-tallet ble Mali hardt rammet av tørke. Dette hadde negative konsekvenser for den økonomiske og sosiale utviklingen, og det førte til økt tilflytting til byene – blant annet av den nomadiske befolkningen. Men en del av denne arbeidsmigrasjonen har vært midlertidig. Etter tørken på 1980-tallet har nedbøren tatt seg opp igjen, tidligere ørkenliknende områder er blitt grønne igjen, og mange har flyttet tilbake til landsbygda for igjen å dyrke jorda eller drive med husdyr. Flere småbyer i nord er i 2017 dynamiske handelssentra på tross av den politiske og økonomiske krisen i Mali forårsaket av at islamistiske militante grupper har tatt kontrollen over halve landet.
- Les mer om Malis geografi.
Malis formelle sektor er liten, og det er få arbeidsplasser også i byene. Et betydelig antall maliere – normalt rundt 3 millioner – finner derfor sysselsetting i nabolandene, hvor de for det meste er sysselsatt i landbruket, ofte på sesongbasis; mange illegalt. Urolighetene i Elfenbenskysten fra 1999 førte til at mange maliske gjestearbeidere måtte vende hjem, med de følger det hadde for den lokale økonomien. Også på andre områder, blant annet transport av varer til og fra havner, har krigen i Elfenbenskysten hatt negativ innflytelse på Malis økonomi.
Mali opplevde betydelig økonomisk vekst fra 1990-årene og frem til krisen i 2012, men landet er sårbart for tørke. Landbruket har også i noen år vært rammet av store svermer av gresshopper som spiser avlingene. Mali er også utsatt for økte oljepriser, og for konkurranse fra subsidiert bomull særlig fra USA. Bomull er for småbøndene i den sørligste delen av landet den viktigste kontantgrøden. Bomull er den nest viktigste eksportartikkelen fra Mali. Bare gull gir større inntekter til landet.
Mali sluttet seg igjen til det vestafrikansk-franske monetære samarbeidet innen Union monétaire oust-africaine (UMOA), og gjeninnførte CFA som sin pengeenhet i 1984. En devaluering av CFA på 50 prosent som fant sted 1994 fremmet jordbruket, som også er prioritert av landets myndigheter. I 1982 skrev regjeringen i Mali under en avtale om strukturtilpasning med Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet. Ved denne avtalen forpliktet regjeringen seg til å gjennomføre økonomisk liberalisering, inkludert privatisering av et næringsliv som staten har hatt store eierinteresser i.
Med sin rike historie og kultur var også turisme en vekstnæring inntil den nåværende krisen gjorde det utrygt for utlendinger å reise til de sentrale og nordlige delene av landet.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.