Faktaboks

Europarådet

engelsk Council of Europe, fransk Conseil de l'Europe

Europarådets flagg

Europarådets flagg ble tatt i bruk i 1955. Flagget består av tolv gullstjerner i sirkel på blå bunn. Sirkelen av de tolv stjernene er et symbol på europeisk enhet. I 1985 ga Europarådet anledning også for EU å bruke dette flagget.

Europarådet er en traktatfestet, mellomstatlig organisasjon med 46 medlemsstater, hovedsakelig europeiske. Rådets viktigste oppgave er å verne om menneskerettighetene, demokrati og rettsstaten.

Dette skjer blant annet gjennom avtaler og konvensjoner. I regi av Europarådet er det forhandlet fram 229 konvensjoner og protokoller (2022) med egne kontrollmekanismer for vurdering av hvordan partene overholder forpliktelsene.

Med unntak av Russland, Belarus og Kosovo er alle europeiske land medlemmer av Europarådet. Vatikanstaten er ikke medlem. Om Russland, se under avsnittet historikk nedenfor.

Siden 2019 er Marija Pejčinović Burić fra Kroatia Europarådets generalsekretær, som andre kvinne og den første fra et land utenfor Vest-Europa. Hun etterfulgte norske Thorbjørn Jagland, som var generalsekretær fra 2009 til 2019.

Betydning

Europarådet har særlig styrket det europeiske samarbeidet på de kulturelle, sosiale og juridiske områdene.

Den viktigste konvensjonen som er inngått innenfor rammen av samarbeidet i Europarådet, er Den europeiske menneskerettighetskonvensjon med dens 16 tilleggsprotokoller. Blant øvrige konvensjoner kan nevnes

  • Kulturkonvensjonen, som tar sikte på å utvikle nasjonale bidrag til den felles kulturarven
  • Den europeiske sosialpakten, som har som formål å gjennomføre like sosiale rettigheter i Europa
  • Konvensjonen for sosial trygghet
  • Konvensjonen for bekjempelse av terrorisme
  • Konvensjonen for beskyttelse av nasjonale minoriteter
  • Konvensjonen om forebygging av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner

Konvensjoner er også inngått på feltene utdanning, helse, bekjempelse av korrupsjon, bekjempelse av blant annet menneskehandel, narkotika og doping. På sistnevnte felt samarbeider Europarådet med World Anti-Doping Agency (WADA) – Verdens antidopingbyrå. For dette formålet har Europarådet en egen ad hoc europeisk ekspertgruppe (CAHAMA – Ad hoc European Committee for the World Anti-Doping Agency), som møtes to ganger årlig.

Parlamentarikerforsamlingen og Kongressen for lokale og regionale myndigheter overvåker henholdsvis parlamentsvalg og kommune- og regionvalg i medlemslandene.

Etter den såkalte Sjasmin-revolusjonen ble Europarådet i 2011 engasjert i bistand til Tunisia i forbindelse med gjennomføring av frie og uavhengige valg i landet. Organisasjonen arbeider også for å fremme den demokratiske utviklingen i andre nordafrikanske land.

Etter at det ukrainske parlamentet 22. februar 2014 avsatte Viktor Janukovitsj som landets president, var Europarådet engasjert i arbeidet med ny grunnlov og ny valglov for Ukraina.

Etter forsøket på statskupp i Tyrkia i juli 2016 besøkte tidligere generalsekretær Thorbjørn Jagland landet flere ganger og understreket at de arresterte må gis en rettferdig behandling, og at det tyrkiske regimet må etterleve bestemmelsene i Den europeiske menneskerettighetskonvensjon. Venezia-kommisjonen har slått fast at forslaget til endringer i den tyrkiske grunnloven, som det ble flertall for ved folkeavstemningen 16. april 2017, representerer «et farlig tilbakeslag for demokratiet». 25. april 2017 besluttet parlamentarikerforsamlingen å innføre en gransking av Tyrkias demokratiske institusjoner.

Historikk

Europarådet ble etablert i Strasbourg i 1949 av ti vesteuropeiske stater, herunder Norge. Opprettelsen kom på bakgrunn av den kalde krigen. Utviklingen i Øst-Europa gikk i antidemokratisk retning, og landene i Vest-Europa fant det nødvendig å organisere seg mot sovjetisk ekspansjonisme.

Europarådet fikk imidlertid ingen overnasjonale fullmakter. Også sikkerhetspolitikk og økonomisk samarbeid ble utelatt. Parallelt med Europarådet utviklet derfor også det vesteuropeiske økonomiske og sikkerhetspolitiske samarbeidet seg.

Utviklingen av antall medlemsland siden etableringen i 1949 illustrerer de politiske endringene i Europa fra slutten av 1980-årene, ettersom stadig flere land har tilfredsstilt Europarådets strenge krav til vern av menneskerettighetene, demokrati og rettsstatsprinsippene. Å oppnå medlemskap i Europarådet har vært en viktig milepæl for mange av de tidligere kommuniststatene.

I 1990 ble Ungarn det første av disse landene som ble medlem. Ukraina ble medlem i 1995 og Russland i 1996. Montenegro ble tatt opp i 2007, som hittil siste land.

Som eneste ikke-europeiske land ble Georgia medlem i 1999 og Armenia og Aserbajdsjan i 2001.

Russland og Europarådet etter den russiske invasjonen av Ukraina 24. februar 2022

Europarådet publiserte 25. februar 2022 følgende pressemelding: «I tråd med Europarådets statutter har ministerkomiteen i dag besluttet å suspendere Russlands representasjonsrettigheter i ministerkomiteen og parlamentarikerforsamlingen med øyeblikkelig virkning, som et resultat av Russlands militære angrep mot Ukraina». 16. mars 2022 besluttet ministerkomiteen å ekskludere Russland som medlem av Europarådet på grunn av invasjonen av Ukraina.

Plenumsmøtet i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) vedtok 22. mars 2022 at Russland fra og med 16. september 2022 ikke er part i Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK). Dette ble bekreftet av ministerkomiteen 23. mars 2022.

Søkerland og observatører

Hviterussland (nå Belarus) søkte om medlemskap i 1993, men oppfyller ikke forpliktelsene for deltakelse, blant annet fordi det fortsatt praktiseres dødsstraff, hvilket er i strid med Den europeiske menneskerettskonvensjon. Europarådet har en rekke ganger oppfordret den hviterussiske regjeringen til å innføre et moratorium for dødsstraff som et første skritt i retning av å avvikle systemet med dødsstraff.

Kosovo har ikke søkt om medlemskap, fordi landet ikke anerkjennes av verken Russland eller Serbia.

Vatikanstaten har observatørstatus. Det har også Canada, Japan, Mexico og USA. Israel har bare observatørstatus i parlamentarikerforsamlingen.

Organisasjon

Thorbjørn Jagland
Thorbjørn Jagland fra Norge var Europarådets generalsekretær fra 2009 til 2019.

Ministerkomiteen

Ministerkomiteen, som er organisasjonens politiske organ, har ett årlig møte på utenriksministernivå og kan ellers komme sammen på politisk nivå etter behov. Gjennom medlemslandenes faste representanter holder ministerkomiteen møte på ambassadørnivå hver uke.

Sakene i ministerkomiteen blir forberedt av en rekke tematiske rapportørgrupper, hvor representanter for medlemslandenes faste delegasjoner deltar. Ekspertgrupper er etablert på en rekke fagfelt.

Formannskapet i ministerkomiteen går på rundgang mellom medlemslandene hver sjette måned i alfabetisk rekkefølge i henhold til det engelske alfabetet, hver mai og november.

Av stor betydning er også fagministerkonferansene som arrangeres av Europarådet.

Toppmøter

Europarådet har avholdt fire toppmøter på stats- og regjeringssjefsnivå: I Wien i 1993, i Strasbourg i 1997, i Warszawa i 2005 og i Reykjavik i 2023. På det fjerde toppmøtet ble det vedtatt å etablere et register over krigsskader som er påført Ukraina som et resultat av Russlands invasjon av landet. 40 av medlemslandene i Europarådet, samt Canada, Japan, USA og EU har sluttet seg til avtalen om dette registeret.

Parlamentarikerforsamlingen

Parlamentarikerforsamlingen (PACE) har fire sesjoner i året, hver på én uke. Forsamlingen omfatter 324 representanter, med like mange vararepresentanter. I parlamentarikerforsamlingen har Jordan, Kirgisistan, Marokko og Palestina status som «demokratipartnere».

Parlamentarikerforsamlingen spiller en aktiv rolle i Europarådet og er med på å legge føringer for samarbeidet gjennom ulike anbefalinger.

På bakgrunn av Russlands anneksjon av Krim besluttet parlamentarikerforsamlingen 10. april 2014 å frata den russiske delegasjonen retten til å stemme ved voteringer på forsamlingens sesjoner, samt retten til å delta i forsamlingens styringsorganer og til å delta i overvåkingsdelegasjoner ved valg i Europarådets medlemsland. Vedtaket gjaldt til parlamentarikerforsamlingens januar-sesjon i 2015. Da besluttet parlamentarikerforsamlingen at den skulle innlede en dialog med den russiske delegasjonen, som imidlertid fortsatt ikke kunne delta i voteringer og være representert i forsamlingens ledende organer.

Ved åpningen av januar-sesjonen i 2016 meddelte parlamentarikerforsamlingens avtroppende president, Anne Brasseur fra Luxembourg, at hun hadde mottatt et brev fra presidenten i den russiske nasjonalforsamlingen om at Russland ikke ville delta i parlamentarikerforsamlingens arbeid i 2016. Russland deltok heller ikke i forsamlingens sesjoner i 2017 og 2018. Av den erklæringen som ble vedtatt på utenriksministermøtet i Helsingfors 16.–17. mai 2019, fremgikk det at det var enighet om at alle medlemsland kan delta i ministerkomiteen og parlamentarikerforsamlingen. Dette innebar at Russland ville kunne delta i parlamentarikerforsamlingens arbeid og ha samme rettigheter som andre medlemsland. Dette ble bekreftet av parlamentarikerforsamlingen 24. juni 2019 etter åpningen av dens sommersesjon, der Russland deltok.

Fra 1975 har parlamentspresidenter for Europarådets medlemsstater, samt fra flere nabo- og observatørland, hatt samlinger hvert annet år innenfor rammen av Den europeiske konferansen for parlamentspresidenter (ECPP). Konferansen finner sted vekselvis i Strasbourg og i et av medlemslandene.

Kongressen for lokale og regionale myndigheter

Et annet viktig forum er Kongressen for lokale og regionale myndigheter, som ble etablert i 1994. Kongressen, som omfatter 324 representanter og 324 vararepresentanter, representerer de over 150 000 regionene og kommunene i de 46 medlemslandene. I kongressen har Marokko og Tunisia status som «partnere for lokalt demokrati».

Kongressen, som har to plenumssesjoner per år, arbeider for å fremme lokalt og regionalt demokrati og selvstyre på grunnlag av blant annet Det europeiske charteret om lokalt selvstyre. I tillegg til plenumsmøter foregår arbeidet i to kamre, ett for lokale og ett for regionale myndigheter.

Halvdan Skard var president for kongressen i perioden 2006–2008.

Den europeiske menneskerettighetsdomstol (EMD)

Den europeiske menneskerettighetsdomstol er et sentralt organ i Europarådet. Her kan alle innbyggerne i de 46 medlemslandene få prøvd sin sak, dersom de mener at den hjemlige domstolen har fattet avgjørelser som er i strid med Den europeiske menneskerettskonvensjon.

Domstolen i Strasbourg avgjør klager med bindende virkning for statene. Medlemsstater kan også klage andre stater inn for domstolen, selv om dette skjer sjelden.

Siden domstolen ble opprettet i 1959, hadde den per 31. desember 2022 avsagt 21 874 dommer om brudd på Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK). Domstolen er ansvarlig for å ha videreutviklet denne konvensjonen betraktelig siden den trådte i kraft i 1953.

Domstolen består av 46 dommere, én fra hver medlemsstat, som velges av parlamentarikerforsamlingen. Dommerne er likevel ikke representanter for noen stat, men uavhengige. Mandatet for en dommer er på ni år og er ikke fornybart.

I 2018 valgte parlamentarikerforsamlingen høyesterettsdommer Arnfinn Bårdsen til Norges dommer ved menneskerettighetsdomstolen. Bårdsen tiltrådte som dommer i januar 2019.

Kommissæren for menneskerettigheter

Kommissærstillingen ble opprettet i 1999 for å styrke menneskerettighetsarbeidet i medlemslandene. Kommissæren velges av parlamentarikerforsamlingen for en periode på seks år.

Venezia-kommisjonen

Den europeiske kommisjonen for demokrati gjennom lovgivning, også kalt Venezia-kommisjonen, ble opprettet i 1990 for å støtte demokratiseringsprosessen i de sentral- og østeuropeiske landene ved å gi juridisk assistanse ved utformingen av grunnlov og andre sentrale lover. Den arbeider også med generelle juridiske spørsmål av betydning for utviklingen av demokrati og rettstat.

Kommisjonen har 61 medlemsland. Den består av alle 46 land som er medlemmer av Europarådet, og i tillegg følgende 15 land: Algerie, Brasil, Canada, Chile, Costa Rica, Israel, Kasakhstan, Kirgisistan, Kosovo, Marokko, Mexico, Peru, Sør-Korea, Tunisia og USA. Følgende stater er observatører: Argentina, Japan, Uruguay og Vatikanstaten. Kommisjonen samarbeider med EU, OSSE og Organisasjonen av amerikanske stater (OAS).

Venezia-kommisjonen gir juridisk bistand til både medlems- og observatørland. Kommisjonen har også gitt råd til enkelte andre land, for eksempel Sør-Afrika, Turkmenistan, Usbekistan og Venezuela, samt Palestina.

Jan Erik Helgesen var norsk medlem av kommisjonen fra 1990 til 2023. Han var kommisjonens president fra 2007 til 2009. I 2017 fikk han Rettssikkerhetsprisen for blant annet arbeidet for Venezia-kommisjonen. Professor Eirik Holmøyvik fra Universitetet i Bergen ble norsk medlem av kommisjonen i 2023. Han var møtende varamedlem i perioden 2016–2023.

Utviklingsbanken

Europarådet etablerte i 1956 en egen europeisk sosial utviklingsbank med sete i Paris. Dette er den eneste finansielle institusjonen i Europa med et utelukkende sosialt formål. Banken har 42 medlemsland: 41 av Europarådets 46 medlemmer, samt Kosovo. I 2022 godkjente banken 36 prosjekter på til sammen 4,2 milliarder euro i 16 medlemsland. 1,3 milliarder euro gikk til prosjekter i Ukraina etter Russlands invasjon i februar 2022.

Ungdomssentre

I 1972 ble det opprettet et eget europeisk ungdomssenter i Strasbourg og et ungdomsfond med sikte på å fremme ungdomsarbeidet i Europa. I 1995 ble det også etablert et ungdomssenter i Budapest.

Konferanse av frivillige organisasjoner

I 2005 ble Konferansen av internasjonale ikke-statlige organisasjoner (INGO) etablert. Konferansen, som omfatter mer enn 400 ikke-statlige organisasjoner i medlemslandene (2023), avholder to årlige møter. Målsettingen er å fremme de verdier Europarådet står for og å styrke det sivile samfunn i medlemslandene.

Sekretariat

Sekretariatet på nærmere 2500 ansatte ledes av en generalsekretær som velges av parlamentarikerforsamlingen. Thorbjørn Jagland fra Norge var generalsekretær fra 1. oktober 2009 til 18. september 2019. 25. juni 2019 ble Marija Pejčinović Burić fra Kroatia valgt til ny generalsekretær. Hun tiltrådte 18. september 2019.

Norge og Europarådet

Norge var ett av de ti landene som grunnla Europarådet i 1949, og ble medlem av Europarådets utviklingsbank i 1978.

I 2021 tiltrådte Helge Andreas Seland som Norges ambassadør til Europarådet. Norge hadde sist formannskapet i ministerkomiteen i perioden fra november 2004 til mai 2005.

Norge har fem representanter og fem vararepresentanter i parlamentarikerforsamlingen (PACE). For stortingsperioden 2021–2025 består den norske delegasjonen av: Ingjerd Schou (Høyre – leder), Lise Christoffersen (Arbeiderpartiet), nestleder, Even Eriksen (Arbeiderpartiet), Lisa Marie Ness Klungland (Senterpartiet) og Morten Wold (Fremskrittspartiet).

Norge har fem representanter og fem vararepresentanter i Kongressen for lokale og regionale myndigheter.

I 2021 ble Bjørn Magnus Berge valgt til Europarådets visegeneralsekretær. Han er den første norske statsborgeren som har denne stillingen.

Europarådet under Thorbjørn Jagland

Thorbjørn Jagland ble 29. september 2009 valgt til generalsekretær i Europarådet for en periode på fem år, og han tiltrådte 1. oktober 2009. Han ble gjenvalgt 24. juni 2014 for en ny periode på fem år fra 1. oktober 2014, og er den første generalsekretæren som er blitt gjenvalgt. Han gikk av 18. september 2019.

Som generalsekretær i perioden 2009–2019 fikk Thorbjørn Jagland gjennomført reformer i Europarådet med sikte på å gjøre organisasjonen mer slagkraftig i arbeidet for å videreutvikle demokratisk sikkerhet og stabilitet i Europa. Jagland tok også initiativ til å trappe opp den juridiske bistanden til flere medlemsland, herunder Ukraina, for å revidere nasjonal lovgivning i tråd med Europarådets oppgave om å verne om menneskerettighetene, demokrati og rettsstatsprinsippet. Ventelisten for klager til behandling i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen ble redusert fra nesten 140 000 i 2009 til vel 56 000 per 1. januar 2019. Jaglands tid som generalsekretær var imidlertid ikke helt ukontroversiell, og han fikk blant annet kritikk fra visse hold i 2019 for sitt forslag om å gi Russland tilbake stemmeretten i parlamentarikerforsamlingen.

Flagg og offisielle språk

Europarådets flagg, som ble tatt i bruk 1955, er tolv gullstjerner i sirkel på blå bunn. Sirkelen av de tolv stjernene er et symbol på europeisk enhet. I 1985 ga Europarådet også EU anledning til å bruke dette flagget, noe det begynte med i 1986.

De offisielle språkene i organisasjonen er engelsk og fransk.

Medlemsland i Europarådet

Opprinnelige medlemmer

Senere medlemmer

1) Ikke medlem i 1969–1974

2) Det gjenforente Tyskland fra 1990

3) Tsjekkoslovakia var medlem i 1991–1993

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg