Europarådet har særlig styrket det europeiske samarbeidet på de kulturelle, sosiale og juridiske områdene.
Den viktigste konvensjonen som er inngått innenfor rammen av samarbeidet i Europarådet, er Den europeiske menneskerettighetskonvensjon med dens 16 tilleggsprotokoller. Blant øvrige konvensjoner kan nevnes
- Kulturkonvensjonen, som tar sikte på å utvikle nasjonale bidrag til den felles kulturarven
- Den europeiske sosialpakten, som har som formål å gjennomføre like sosiale rettigheter i Europa
- Konvensjonen for sosial trygghet
- Konvensjonen for bekjempelse av terrorisme
- Konvensjonen for beskyttelse av nasjonale minoriteter
- Konvensjonen om forebygging av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner
Konvensjoner er også inngått på feltene utdanning, helse, bekjempelse av korrupsjon, bekjempelse av blant annet menneskehandel, narkotika og doping. På sistnevnte felt samarbeider Europarådet med World Anti-Doping Agency (WADA) – Verdens antidopingbyrå. For dette formålet har Europarådet en egen ad hoc europeisk ekspertgruppe (CAHAMA – Ad hoc European Committee for the World Anti-Doping Agency), som møtes to ganger årlig.
Parlamentarikerforsamlingen og Kongressen for lokale og regionale myndigheter overvåker henholdsvis parlamentsvalg og kommune- og regionvalg i medlemslandene.
Etter den såkalte Sjasmin-revolusjonen ble Europarådet i 2011 engasjert i bistand til Tunisia i forbindelse med gjennomføring av frie og uavhengige valg i landet. Organisasjonen arbeider også for å fremme den demokratiske utviklingen i andre nordafrikanske land.
Etter at det ukrainske parlamentet 22. februar 2014 avsatte Viktor Janukovitsj som landets president, var Europarådet engasjert i arbeidet med ny grunnlov og ny valglov for Ukraina.
Etter forsøket på statskupp i Tyrkia i juli 2016 besøkte tidligere generalsekretær Thorbjørn Jagland landet flere ganger og understreket at de arresterte må gis en rettferdig behandling, og at det tyrkiske regimet må etterleve bestemmelsene i Den europeiske menneskerettighetskonvensjon. Venezia-kommisjonen har slått fast at forslaget til endringer i den tyrkiske grunnloven, som det ble flertall for ved folkeavstemningen 16. april 2017, representerer «et farlig tilbakeslag for demokratiet». 25. april 2017 besluttet parlamentarikerforsamlingen å innføre en gransking av Tyrkias demokratiske institusjoner.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.