San Marino, republikk i Sør-Europa, i Appenninene, omsluttet av Italia. Europas tredje minste stat etter areal og nest minst etter folketall. 61,19 km² med 33 191 innbyggere (2016). 

Plassering

av KF-bok. Begrenset gjenbruk

Landskapet i San Marino domineres av det 739 meter høye Monte Titano. Elvene Marano, Ausa og San Marino renner gjennom landet.

Det finnes én naturpark i San Marino, Parco naturale di Montecchio, og flere mindre beskyttede naturområder.   

Den første folketellingen i San Marino ble holdt i 1864. Den lille republikken hadde da 7080 innbyggere. I 2016 var folketallet steget til 33 191.

Befolkningen i San Marino består for det meste av sanmarinske statsborgere (rundt 85 %), mens italienske statsborgere utgjør rundt 10 % av befolkningen. Det bor anslagsvis 17 000 sanmarinere utenfor San Marino, de fleste av dem i Italia. Et flertall av befolkningen er katolikker.

San Marino er administrativt inndelt i ni kommuner (castelli). De største kommunene er Serravalle (10 724 innbyggere), Borgo Maggiore (6738 innbyggere) og hovedstaden San Marino (4097 innbyggere). 

Offisielt språk og morsmål for befolkningen i San Marino er italiensk.

. Begrenset gjenbruk

San Marinos forfatning bygger på statutter fra middelalderen. Statsoverhoder i San Marino er to kapteinsregenter (Capitani Reggenti) som velges for seks måneder av gangen. Parlamentet består av et råd (Consiglio Grande e Generale) med 60 medlemmer. Det er valg hvert femte år. 

San Marino er siden 1992 medlem av FN og enkelte av FNs særorganisasjoner. Landet er ikke medlem av EU, men en tollunion med EU-landene ble opprettet i 1993, og fra 2002 er myntenheten i landet euro. San Marino har eget medlemskap i de alleuropeiske organene OSSE og Europarådet.

San Marino regnes som Europas eldste republikk, og skal etter tradisjonen ha blitt grunnlagt på 300-tallet av den kristne steinhuggeren St. Marinus (San Marino), som var leder for en menighet som slo seg ned på Monte Titano. Den lille bosetningen på fjellet utviklet seg etter hvert til å bli et kloster, deretter en festning. Til tross for mange forsøk på innblanding fra fremmede stater, har San Marino klart å beholde en stor grad av selvstendighet helt siden middelalderen. 

Pavestaten anerkjente San Marino som selvstendig stat i 1631. Staten forble selvstendig etter Italias samling, og står fra 1862 under beskyttelse av Italia.

Mange industribedrifter er integrert med italienske bedrifter, og mye av industriproduksjonen går til Italia. Tjenesteytende næringer betyr mest sysselsettingsmessig (57 % av yrkesbefolkningen i 1997). Turismen er svært viktig for landets økonomi. Salg av mynter og frimerker er viktige inntektskilder.

Viktigste eksportvarer er bygningsstein, kastanjer, vin, ullvarer, keramikk, og håndverksvarer.

San Marino har lav arbeidsledighet, og er blant de rikeste landene i verden målt etter bruttonasjonalprodukt pr. innbygger. 

Utdanningssystemet er integrert i det italienske. Skolen er gratis og obligatorisk til elevene er 16 år. Universitetet ble grunnlagt i 1985. Det er vanlig at sanmarinsk ungdom tar deler av utdanningen i Italia.

De viktigste dagsavisene er L'Informazione di San Marino, La Tribuna Sammarinese og nettavisen Lo Sportivo.sm. Det statlige radio- og fjernsynsselskapet SMTV har hatt sendinger siden 1991.

Norges diplomatiske forbindelser med San Marino blir ivaretatt av ambassaden i Roma.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.