Rettsstat er betegnelse på en stat som utøver sine oppgaver utelukkende på grunnlag av offentliggjorte generelle regler, det vil si lover. En rettsstat kalles derfor av og til også en lovstat.
I de europeiske land vokste rettsstaten frem i løpet av 1700- og 1800-tallet som en reaksjon mot det ofte vilkårlige enevoldsstyret. I Norge kan man tale om en rettsstat fra uavhengigheten i 1814.
Innføringen av rettsstaten ble begrunnet i ønsket om å gjøre staten mer forutsigbar og likebehandlende. I dagens vestlige samfunn tales det fortsatt om en rettsstat.
Det hevdes imidlertid også at det raskt økende antall lover og lovendringer, den stigende tendens til å gi vage fullmakts- og rammelover, og økningen i delegasjon av lovgivningsmyndighet til forvaltningsorganer, representerer en utvikling bort fra rettsstaten. De nevnte forhold gjør det offentlige stadig mindre forutsigbart og øker faren for forskjellsbehandling.
«Politistat» brukes av og til som en motsetning til rettsstat.
Kommentarer
Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?
Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.
Du må være logget inn for å kommentere.