Terrorisme er bruk av vold mot sivile for å oppnå en ønsket effekt gjennom å spre frykt. Samtidig som fysiske terrorhandlinger medfører økt frykt, er den underliggende frykten for at slike handlinger skal bli satt ut i livet et viktig – psykologisk – element i terrorismen. Terror har derfor både en fysisk og psykisk side.

Tidligere var terrorisme ofte assosiert med statlige regimer som skaper ekstrem frykt i en befolkning ved hjelp av brutal voldsanvendelse, slik som Josef Stalins terror mot opposisjonelle i Sovjetunionen og Adolf Hitlers terror overfor jødene under Det tredje riket, og Pol Pots overgrep mot landets egen befolkning i Kambodsja.

De alliertes bombing av Dresden samt USAs bruk av atomvåpen i Japan på slutten av  den annen verdenskrig er også former for statlig bruk av målbevisst terror.

Etter hvert, og særlig siden 1960-tallet, har terrorismebegrepet fått betydningen en type politisk vold rettet mot statlige myndigheter. Enkelte grupper, eksempelvis frigjøringsorganisasjoner har brukt terror som ett av flere virkemidler, mens andre har bedrevet i hovedsak ren terrorvirksomhet.

Terrorisme er et politisk betent begrep. Det ble blant annet brukt om grupper som kjempet mot europeiske kolonimakter, eksempelvis under frigjøringskrigene i Malaya, Kenya, Algerie og Namibia. Disse ble kalt terrorister for å stigmatisere dem i opinionen, og for å rettferdiggjøre statlig voldsanvendelse mot dem. Senere har historien i større grad omtalt disse som frigjøringskrefter, mens det er dokumentert at også motparten – kolonialistene – brukte terror som middel, blant annet for å skremme sivilbefolkningen fra å støtte frigjøringskreftene.

Det finnes i dag ingen alment akseptert definisjon av terrorisme, men norsk lovgivning brukes følgende definisjon:

«Ulovlig bruk av, eller trussel om bruk av, makt eller vold mot personer eller eiendom, i et forsøk på å legge press på landets myndigheter eller befolkning eller samfunnet forøvrig for å oppnå politiske, religiøse eller ideologiske mål.»

(Lov av 20. mars 1998 nr 10 om forebyggende sikkerhetstjeneste § 3.5)

Terrorismens mål er å skape frykt i en målgruppe. Voldshandlingene som terroren iverksetter må derfor skreddersys for å tjene dette formålet. Eksempelvis kan de være medieorienterte, for eksempel ved å ramme kjente personer, berømte landemerker, ved å ramme gjentatte ganger mot hyppig frekventerte arenaer for offentligheten, eller ved å være særdeles spektakulære og fryktinngytende. Videre må en terroraksjon ha klare tilknytinger til terrorgruppens politiske kampsaker, slik at selve voldshandlingen taler.

Den mest vanlige formen for terrorhandling er angrep med bomber eller skytevåpen. Flykapring, kidnapping eller attentat kan også defineres som terrorisme, dersom målet med handlingen er å skape generell frykt og/eller fremme et politisk budskap.

Politisk terrorisme slik vi kjenner den i dag er et forholdsvis moderne fenomen og dets utbredelse har nær sammenheng med utviklingen av nye massemedier, i første rekke den trykte pressen på 1800-tallet og TV-mediet i 1960-årene. Begge disse medierevolusjonene har påvirket terrorismens karakter. Den senere framvekst av internett og sosiale medier har bidratt til det samme.

Terrorisme ble en utbredt taktikk i de europeiske koloniene, særlig etter den annen verdenskrig. Her vokste det fram en rekke opprørsgrupper som gjorde utstrakt bruk av terror i sin væpnede kamp, som Den nasjonale frigjøringsfronten (FLN) i Algerie i 1954–62, Den nasjonale union av kypriotiske kjempere (EOKA)Kypros i 1954–58, Vietminh i Fransk Indokina (Vietnam) i 1945–54, MRLA-geriljaen i Malaya i 1948–60 og Mau Mau-opprørerne i Kenya i 1950-årene.

Uløste nasjonalistiske konflikter med røtter i kolonitiden har blitt en sentral kilde til dagens moderne terrorisme, det være seg Kashmir, Palestina eller Kurdistan.

Også i Europa har nasjonalistbevegelser vært utgangspunkt for mange terrorgrupper. De mest kjente er Provisional Irish Republican Army (IRA) og Euzkadi ta Azkatasuna (Baskisk Hjemland og Frihet), mer kjent som ETA.

Det var den palestinske frigjøringsbevegelsen PLO og medlemmer av denne som for alvor gjorde terrorismen til et kampmiddel på den internasjonale arena. Kapringen av et israelsk El Al-fly i Roma i juli 1968 markerte på mange måter begynnelsen på den moderne internasjonale terrorismen. Kaprerne tilhørte den palestinske gruppen Folkefronten for frigjøring av Palestina (PFLP).

Internasjonaliseringen av terrorismen etter 1970 fikk ytterligere en ny dimensjon etter hvert som kontakter og samarbeid ble etablert mellom revolusjonære grupper i alle verdensdeler, hjulpet av Sovjetunionen og dets allierte. De palestinske flyktningleirene særlig i Libanon og Jordan spilte en viktig rolle som treningsarena og kontaktpunkt. Det samme gjorde flere arabiske regimer som aktivt støttet og huset utenlandske militante grupper; ikke minst Libya og Syria som støttet grupper fra flere land.

I Vest-Europa ble terrorisme for alvor et sikkerhetsproblem i 1970-åra, med framveksten av venstreradikale terrorgrupper. Til disse hørte Action Directe i Frankrike, Røde Brigader i Italia, og  17. November-gruppen i Hellas. Selv om hver av disse var sterkt farget av den hjemlige arena, sprang de ut av den radikale studentbevegelsen og protestene mot Vietnamkrigen.

Den mest kjente var den tyske Rote Armee Fraktion (RAF), også kjent som Baader-Meinhof-banden. Gruppen oppsto i 1968 og gjennomførte sin første aksjon samme år. Etter hvert rettet RAF operasjonene sine mot høyprofilerte mål som tyske samfunnsledere, tyske ambassader i utlandet og amerikanske baser i Europa.

Sovjetunionens sammenbrudd førte til en betydelig nedgang i den internasjonale venstreradikale terrorismen, spesielt i Europa. På tross av den enorme medieoppmerksomheten disse gruppene skapte, var voldsnivået relativt begrenset.

I 1980-årene hadde man allerede vært vitne til en rekke meget dødelige terroraksjoner, der tidsinnstilte bomber hadde sprengt i stykker passasjerfly i luften. I 1990-årene talte man i økende grad om «den nye terrorisme» som var mer dødelig enn den gamle, mer interessert i bruk av masseødeleggelsesvåpen, og mer religiøst motivert.

Tre skjellsettende terroraksjoner dannet grunnlaget for denne tesen: det mislykkede forsøket på å velte World Trade Center i New York i 1993 av en gruppe radikale islamister; terroranslaget med saringass mot Tokyos T-bane i 1995 av den religiøse sekten Aum Shinrikyo; og bombingen av den føderale bygningen i Oklahoma City i USA i 1995. Disse kombinerte ambisjonen om massedrap med fanatisk-religiøse overbevisninger. Aums gassangrep førte for alvor «masseødeleggelsesvåpen-terrorisme» inn på listen over nye trusler.

Selv om den religiøse terrorismen har fotfeste innen alle de store verdensreligionene, har  islamistiske grupper gjort seg mest gjeldende på den internasjonale arena. Etter den iranske revolusjonen i 1979 oppsto det flere Iran-støttede islamistiske grupper som opererte mot internasjonale mål både i Europa og i Midtøsten – eksempelvis bombeattentat mot franske og amerikanske styrker i Libanon, oftest knyttet til sjia-grupperingen Hizbollah

Fra slutten av 1990-årene har sunnimuslimske grupper, særlig med tilknytning til Afghanistan-krigen og al-Qaida dominert internasjonal terrorisme. Under ledelse av Osama bin Laden erklærte al-Qaida krig mot USA, og i august 1998 ble USAs ambassader i Kenya og Tanzania angrepet i to koordinerte selvmordsaksjoner med over 220 drepte. I oktober 2000 ble det amerikansk krigsskipet USS Cole, som lå for anker utenfor Jemen, forsøkt senket av en småbåt fylt med sprengstoff. 11. september 2001 ble fire amerikanske passasjerfly kapret. Tre av dem ble styrtet inn i henholdsvis World Trade Centers to tvillingtårn i New York og Pentagon-bygningen i Washington D.C. Ca. 3000 personer omkom i den verste terrorhandlingen i moderne historie. Alle disse aksjonene er tilskrevet al-Qaida.

I årene etter 11. september-angrepene har den islamistiske terrorismen dominert trusselbildet i vestlige land. Al-Qaida-nettverket utførte flere dødelige aksjoner i Europa, blant annet den 11. mars 2004 da 191 personer ble drept i koordinerte bombeangrep mot fire tog i Madrid. Den 7. juli 2005 kom et nytt, stort angrep mot tre T-banetog og en buss i London. Her ble 52 mennesker drept. En al-Qaida-gruppe i Jemen forsøkte i 2009 og 2010 å utføre nye terrorangrep mot USA, men uten å lykkes. Al-Qaida har i dag begrenset kapasitet til å gjennomføre internasjonale terroraksjoner. Det skyldes blant annet den såkalte "krigen mot terror"  som ble initiert av president George W. Bush i 2001.

Fra 2014 har gruppen Den islamske stat (IS) dominert trusselbildet i Vesten. Gruppen har både organisert og inspirert flere dødelige angrep, særlig i europeiske land. Den 13. november ble flere mål i Paris, blant annet konsertarenaen Bataclan, angrepet av IS-tilknyttede terrorister. Til sammen 130 mennesker ble drept i angrepene.   22. mars 2016 utførte det samme nettverket et nytt angrep på flyplassen og metroen i Brussel. Her ble 32 mennesker drept. IS har også inspirert flere angrep utført av soloterrorister, blant annet et angrep med lastebil på strandpromenaden i Nice den 14. juli 2016, der 86 mennesker ble drept.

Den IS-inspirerte terrorismen har fortsatt i 2017, blant annet med angrep på Westminster Bridge i London (22. mars), metroen i St. Petersburg (3. april) en handlegate i Stockholm (7. april), paradegaten Champs Elysees i Paris (20. april), en konsertarena i Manchester (22. mai) og på London Bridge (3. juni).

Det har også forekommet terrorangrep mot muslimske mål fra antatte anti-islamske miljøer. 19. juni 2017 ble en person drept og flere skadet da en angriper kjørte en bil inn i en folkemengde ved Finsbury Park-moskéen i London. 

På 1980- og 90-tallet skjedde en rekke mindre angrep i Norge utført av høyreekstreme aktører og enkeltpersoner. Angrepene var i hovedsak rettet mot innvandrere, men sjelden med dødelig utfall. Høyreekstrem ideologi var også motivet for 22. juli-angrepene i 2011, som er et av de verste terrorangrepene i moderne europeisk historie. En bilbombe gikk av i Regjeringskvartalet i Oslo og en norsk terrorist gikk til angrep med skytevåpen på AUFs sommerleir på Utøya i Tyrifjorden. Tilsammen 77 ble drept i de to angrepene, som ble utført av utført av soloterroristen Anders Behring Breivik.

Norge har så langt vært forskånet for islamistisk motiverte angrep. I 2010 ble tre personer pågrepet for å ha planlagt et terrorangrep mot Jyllands-Posten i Danmark. Hovedmannen, den norske statsborgeren Mikael Davud, ble i 2012 dømt til åtte års fengsel mens en medsammensvoren ble dømt til tre års fengsel. Dette var første gang noen ble dømt for å ha inngått såkalt terrorforbund i Norge.

Oversikt over de største terrorangrepene (over 100 drepte) fra 1990 og fram til i dag. Angrep i områder med aktive opprørskriger (f.eks. Irak, Afghanistan) er ikke tatt med i oversikten. For en mer detaljert liste over terrorangrep i Europa, se egen artikkel om terrorisme i Europa etter 2001.

Tid Beskrivelse
19. april 1995 Bilbombe mot Alfred P. Murrah Federal Building i Oklahoma City, USA. 168 drept. Utført av høyreekstremistene Timothy McVeigh og Terry Nichols.
7. august 1998 Bilbomber mot de amerikanske ambassadene i Nairobi og Dar-es Salaam. 224 drept. Utført av al-Qaida.
11. september 2001 Fire passasjerfly kapres på østkysten av USA. To styrtes i World Trade Center i New York, ett styrtes i Pentagon i Virginia og det siste styrter på en slette i Pennsylvania. 2,996 drept. Utført av al-Qaida.
12. oktober 2002  Bilbomber mot to nattklubber på Bali. 202 drept. Utført av den indonesiske terrorgruppen Jemaah Islamiyah, som knyttes til al-Qaida.
23. til 26. oktober 2002 Gisselaksjon på Dubrovka-teatret i Moskva. Ca. 130 gisler drept. Utført av tsjetsjenske separatister.
11. mars 2004 Flere bomber mot fire tog i rushtiden i Madrid. 191 drept. Utført av al-Qaidas nettverk i Europa.
1. til 4. september 2004 Gisselaksjon på en barneskole i Beslan i Nord-Ossetia. 344 drept. Utført av tsjetsjenske separatister.
12. juli 2006 Flere bomber mot tog i Mumbai, India. 187 drept. Utført av den pakistanske terrorgruppen Lashkar-e-Taiba.
26. til 29. november 2008 Koordinerte angrep med bomber og skytevåpen på ulike mål i Mumbai, India, blant annet luksushotellene Taj Mahal og Oberoi Trident. 164 drept. Utført av den pakistanske terrorgruppen Lashkar-e-Taiba.
16. desember 2014 Angrep med bomber og skytevåpen på Army Public School i Peshawar, Pakistan. Minst 130 drept. Utført av Pakistansk Taliban.
13. november 2015 Koordinerte angrep med bomber og skytevåpen mot flere mål i Paris, blant annet fotballstadiumet Stade de France, Bataclan-teateret og flere restauranter. 130 drept. Utført av Den islamske stat (IS).
  • Bruce Hoffman, Inside terrorism (New York: Columbia University Press, 2006).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.