Costa Rica

Costa Rica har myrlendte sletter langs kysten ved Det karibiske hav og i nordøst. Langs Stillehavet er kystsletta lavere og mer innskåret av havet. Høysletta Meseta Central, 1000–1500 meter over havet, er omgitt av to parallelle fjellkjeder, Cordillera Central og Cordillera de Talamanca. Høyeste punkt er Cerro Chirripó, 3819 meter over havet. I nordlige og sentrale deler av landet er det flere aktive vulkaner, og vulkanutbrudd og jordskjelv er vanlig. Det er mange vassdrag, men få er seilbare.

Klimaet er tropisk, i høylandet subtropisk. De karibiske kystslettene er mer nedbørrike enn lavlandet ved Stillehavet. Middeltemperaturen er omkring 27 °C i lavlandet. I høylandet er det mindre nedbør og kjøligere. I San José 1150 meter over havet er middeltemperaturen cirka 20 °C. Årstidsvariasjonene er små. Det er to årstider: regntid fra mai til november og tørketid fra desember til april.

Costa Rica har cirka 0,1 prosent av Jordens totale landmasse, men fem prosent av verdens arter av planter og dyr. Nasjonalparker og vernede områder utgjør omkring 25 prosent av landets areal.

I lavlandet i nord er det mangroveskog og tropisk regnskog, mens det ved stillehavskysten er mer tørkepreget vegetasjon. Over 2500 meter over havet er det gressletter. Costa Rica har mer enn 800 arter av bregner og mer enn 1000 arter av orkideer.

Dyrelivet er en blanding av nordamerikanske og søramerikanske arter. Nordlige pattedyrarter er blant annet prærieulv, hvithalehjort og flere ekorn. Eksempler på sørlige pattedyr er aper, dovendyr, maurslukere og beltedyr. Det er omkring 840 fuglearter, blant annet kolibrier og papegøyer. 200 krypdyrarter og mer enn 50 000 insektarter er registrert. I havet finnes korallrev.

• Les mer om Costa Ricas geografi, Planteliv i Costa Rica og Dyreliv i Costa Rica

Folketettheten er størst på Meseta Central, med omkring halvparten av landets befolkning. Cirka 65 prosent av befolkningen bor i urbane strøk. Største by er hovedstaden San José.

83,6 prosent er hvite og mestiser, 6,7 prosent har blandet etnisitet, 2,4 prosent har opphav i urbefolkningen, hvorav de fleste bor i reservater, cirka 1,1 prosent er svarte av afrikansk opphav og resten tilhører andre folkegrupper.

Forventet levealder ved fødsel er 81,0 år for kvinner og 75,6 år for menn (2014). 23,5 prosent av befolkningen er under 15 år.

Offisielt språk er spansk. Ved Det karibiske hav snakkes et kreolsk-engelsk språk. Urfolksspråk snakkes i reservater.

Offisiell religion er romersk-katolsk kristendom og omfatter 76,3 prosent av befolkningen. 13,7 prosent er evangeliske protestanter. Resten sogner til andre religioner eller er uten religion.

• Les mer om Costa Ricas befolkning

Costa Rica er en demokratisk republikk. Presidenten har mye makt, men beslutningene må godkjennes av den lovgivende forsamlingen som har 57 medlemmer. Det er valg hvert fjerde år.

Landet er inndelt i syv provinser, provinsene i kantoner og kantonene i distrikter.

Ifølge forfatningen skal Costa Rica under normale forhold ikke ha en nasjonal hær.

Costa Rica er medlem av blant annet FN og FNs særorganisasjoner, Organisasjonen av amerikanske stater (OAS), Den sentralamerikanske frihandelsorganisasjon (CAFTA) og Verdens Helseorganisasjon (WHO).

• Les mer om Costa Ricas politiske system

Norddelen av Costa Rica var bebodd av mayaer og de sentrale og sørlige delene av chibchaer da Kristoffer Columbus som første europeer kom dit under sin siste reise i 1502. Han meldte om mye gull blant de innfødte. Conquistadoren Gil González Dávila (1480–1526) ankom i 1522. Den spanske interessen for landet var liten, så det tok tid før det ble kolonisert. Cartago ble grunnlagt av spanierne som første hovedstad i 1563. På 1600-tallet ble Costa Rica den sørligste provinsen i visekongedømmet Ny-Spania. De fleste innbyggerne var småbønder og ikke godseiere som i nabolandene. Mangelen på en undertrykkende godseier-overklasse førte Costa Rica på veien til et mer egalitært samfunn enn i nabolandene.

I 1823–1838 var Costa Rica medlem av Den sentralamerikanske føderasjon. I 1824 ble landets hovedstad flyttet til San José. Costa Rica ble selvstendig i 1838.

Kaffeplanten ble innført tidlig på 1800-tallet, og kaffe og bananer ble etter hvert de viktigste produksjons- og eksportvarene. Etter 1889 har Costa Rica hovedsakelig vært demokratisk styrt. Siden 1800-tallet har landet hatt to perioder med politisk ustabilitet: I perioden 1917–1919 da Federico Tinoco Granados (1868–1931) var diktator og i 1948 da det var en 44 dager lang borgerkrig etter et omstridt presidentvalg.

I 1949 ble militærvesenet oppløst, og samme år fikk kvinner stemmerett. President Óscar Arias Sánchez ble i 1987 tildelt Nobels fredspris for sin mellomamerikanske fredsplan. I 2001 ble det bygd en mur langs grensen til Nicaragua, noe som førte til krise mellom de to landene.

Siden 2000 har forskjellene mellom fattige og rike økt, og hver femte costaricaner regnes i dag som fattig. I 2010 ble Laura Chinchilla Miranda valgt til Costa Ricas første kvinnelige president. I 2014 representerte valget av Luis Guillermo Sólis et steg til venstre. Tidligere arbeidsminister Carlos Alvarado Quesada ble valgt til ny president i 2018.

• Les mer om Costa Ricas historie og Presidenter i Costa Rica

Jordbruket er betydelig med dyrking av kaffe, bananer, ananas, sukkerrør, kakao, ris, mais, poteter og bønner. Det er et betydelig kveghold. Det er små mengder gull og sølv, mangan og kvikksølv og betydelige forekomster av bauxitt. Skogsdrift er relativt ubetydelig.

Av industri er produksjon av næringsmidler, farmasøytiske produkter, elektroniske komponenter, aluminium og petroleumsraffinering viktigst.

Turisme, med hovedvekt på økoturisme i regnskogene, er viktigste næringsvei.

Bruttonasjonalproduktet (BNP) per innbygger er nest høyest, etter Panama, for landene i Mellom-Amerika. USA er viktigste handelspartner og investor.

I 2007 vedtok landet en frihandelsavtale med Mellom-Amerika, USA og Den dominikanske republikk. I juni 2013 ble det i Oslo undertegnet en frihandelsavtale mellom EFTA-landene, deriblant Norge, og Costa Rica.

• Les mer om Økonomi og næringsliv i Costa Rica

Niårig skole er obligatorisk og gratis fra barna er seks år. Innen videregående og høyere utdanning finnes mange private skoler. Det er fire statlige universiteter og mange små private universiteter. Om lag 3,8 prosent av innbyggerne er analfabeter.

Det er seks dagsaviser, omkring 50 radiostasjoner og én statlig og 13 lokale TV-stasjoner.

Den første betydelige forfatteren var Aquileo J. Echeverría (1866–1909) som skrev folkelivsskildringer på vers. Betydelige romanforfattere etter 1945 er Yolanda Oreamuno (1916–1956) og Fabián Dobles (1918–1997). Sentrale lyrikere i vår tid er blant andre Alfonso Chase (1944–) og Laureano Albán (1942–).

Populære musikksjangere er blant annet calypso, reggaeton, salsa og rock 'n' roll. Gitar brukes mye, blant annet i folkedans. Urfolkenes musikktradisjoner er nesten utdødde, men noen danser og sanger har nasjonal status.

• Les mer om Skole og utdanning i Costa Rica, Costa Ricas litteratur og Media i Costa Rica

Costa Rica har ambassade i Oslo. Norges ambassade i Mexico by er sideakkreditert til Costa Rica. En del norske turister besøker Costa Rica.

• Utenriksdepartementets reiseinformasjon om Costa Rica
• BBCs landside om Costa Rica
• CIA World Factbook om Costa Rica