Vatikanstaten

Vatikanstaten er pavens suverene område, og ligger i nordvestlige delen av Italias hovedstad, Roma. Vatikanstaten er verdens minste selvstendige stat i både areal og folkemengde.

Vatikanstaten omfatter Peterskirken, Petersplassen, Vatikanmuseene med Det sixtinske kapell, Vatikanbiblioteket, Vatikanets hage, administrasjonsbygninger, verksteder og trykkerier, samt en gruppe embets- og bolighus. I tillegg kommer en rekke bygninger utenfor Vatikanet med pavelig eksterritorialrett, i Roma eller omegnen. Blant dem er også pavens sommerresidens Castel Gandolfo i Albanerfjellene.

I 2017 var det registret 605 innbyggere i Vatikanstaten. 439 av disse hadde vatikansk statsborgerskap, og de aller fleste er geistlige. Det finnes få kvinner blant landets innbyggere, og nesten ingen barn. Statsborgerskap gis til personer som har bestemte funksjoner og som bor i landet, og i bestemte tilfeller til deres familier. Ingen personer kan få vatikansk statsborgerskap ved fødselen. 

Et flertall av landets innbyggere er italienere eller sveitsere, sistnevnte er deltakere i sveitsergarden samt deres familier. I tillegg kommer ca. 3000 legfolk som arbeider innen Vatikanstaten, men er bosatt utenfor.

Italiensk er det offisielle språket i Vatikanstaten, mens latin er offisielt språk for Den Hellige stol. 

• Les mer om Språk i Vatikanstaten. 

Vatikanstaten skiller seg fra alle andre land i verden ved at den er en kirkelig stat med paven som øverste leder. Vatikanstaten har først og fremst som funksjon å sørge for at Den Hellige stol forblir uavhengig, slik at paven og den katolske kirke ikke skal være underlagt en bestemt verdslig stat.

Pave fra mars 2013 er Frans 1, født Jorge Mario Bergoglio i 1936 i Argentina. Han overtok etter Benedikt 16. 

Vatikanstaten er ikke medlem av FN (Forente nasjoner), men har permanent observatørstatus ved FN i New York og Genève og er medlem i enkelte av FNs særorganisasjoner. Vatikanstaten er heller ikke medlem av EU, men bruker euro som valuta. Staten er medlem av andre internasjonale organisasjoner som Verdenspostforeningen, Den internasjonale teleunion og Interpol. 

• Les mer om Vatikanstatens politiske system, Vatikanstatens flagg og våpen og Vatikanstatens forsvar.

Da Roma ble erobret i 1870, ble også Kirkestaten innlemmet i det nye kongedømmet Italia. Paven ble da tilbudt en ordning av det statsrettslige forholdet til den italienske stat gjennom garantiloven av 1871. Ordningen skulle innebære at paven selv ble ukrenkelig, at han skulle kunne ha sin egen garde og bo i Vatikanpalasset. Den italienske stat ville imidlertid ikke innrømme paven suverenitet, og han avviste derfor tilbudet. Pavens status i Roma forble uavklart til 1929, da den ble avklart i Lateranoverenskomsten med det italienske fascistregimet. Overenskomsten gjorde Vatikanet til en suveren stat med paven som statsoverhode, og den avgrenset Vatikanet geografisk til selve Vatikanpalasset og Peterskirken med nærmeste omgivelser, samt noen kirker og andre bygninger utenfor dette området.

Gjennom Lateranoverenskomsten fikk Vatikanet også rett til å blande seg inn i Italias familie- og utdanningspolitikk; denne retten har vært benyttet, noe som tidvis har skapt problemer i forholdet mellom de to statene. Vatikanstaten har siden mellomkrigstiden vernet om sin suverenitet og bygd opp sin posisjon som den katolske verdens politiske og religiøse sentrum, blant annet gjennom etablering og drift av etermedier med stort nedslagsfelt.

• Les mer om Lateranoverenskomsten og sveitsergarden. Se også mer historikk i artikkelen pave.

Inntektskildene er knyttet til inntekter fra forvaltning av gaver, renter av investeringer og annen finansiell virksomhet, samt salg av publikasjoner, frimerker og inngangspenger til museene.

Vatikanet har en mindre jernbane (860 m), som benyttes til varetransport, og en heliport.

Vatikanstaten rommer noen av verdens fineste museer og kunstsamlinger og er oppført på UNESCOs liste over verdens kulturarv.

Vatikanbiblioteket er et av de eldste bibliotekene i verden, og inneholder en stor samling av gamle bøker og manuskripter.  

Pavestolen utgir en offisiell månedlig publikasjon, Acta Apostolicae Sedis. Avisen L'Osservatore Romano har faste spalter av halv-offisiell art, men er ellers uavhengig og omhandler religiøse og generelle emner. L'Osservatore Romano kommer ut som dagsavis på italiensk, og har egne ukentlige utgaver på engelsk, fransk, tysk, portugisisk, spansk og malayalam. I tillegg kommer en månedlig utgave ut på polsk. 

Vatikanets radiostasjon (Radio Vaticana) ble opprettet 1931. Stasjonen sender på rundt 40 språk, og skal være bindeledd til katolikker over hele verden. Et fjernsynssenter, Centro Televisivo Vaticano, ble opprettet i 1983 for å produsere og distribuere religiøse programmer.

• Les mer om Vatikanmuseene, Det sixtinske kapell og Vatikanbiblioteket.

Siden 1982 har Vatikanstaten diplomatisk forbindelse med Norge ved en pavelig nuntius i Stockholm. Norge er representert i Vatikanstaten ved sin ambassade i Bern i Sveits.

• Vatikanets nettsider
• Vatikanstaten på Globalis.no
• BBCs landside om Vatikanstaten
• CIA World Factbook om Vatikanstaten