Faktaboks

Den europeiske menneskerettighetsdomstolen

EMD

Etymologi
engelsk European Court of Human Rights
EMD
Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg, Frankrike.
EMD
Av .
Lisens: CC BY NC ND 2.0

Den europeiske menneskerettighetsdomstolen er en domstol som behandler tvister om forståelse og bruken av Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) av 4. november 1950. Domstolen som ble opprettet i 1959, holder til i Strasbourg i Frankrike og er en del av Europarådet. Norge sluttet seg til domstolen 30. juni 1964.

Domstolen har som uttalt mål at konvensjonen skal tolkes dynamisk og endres i tråd med samfunnsendringene. Dette har ført til at konvensjonen i mange tilfeller har fått et videre anvendelsesområde enn konvensjonens ordlyd isolert skulle tilsi.

Finner domstolen at det er handlet i strid med konvensjonen, skal den etter omstendighetene gi den krenkede personen en rimelig økonomisk kompensasjon eller erstatning. Beløpet fastsettes av domstolen. Det er Europarådets ministerkomité som fører tilsyn med etterlevelsen av dommene. Dette skjer formelt i ministerkomiteens menneskerettsmøter som holdes fire ganger i året. På disse møtene vurderer og debatterer komiteen oppfølgingen av utvalgte dommer eller grupper av dommer.

Den europeiske menneskerettskonvensjonen

Domstolen ble opprettet i 1959 innenfor rammene til Den europeiske menneskerettskonvensjonen. Konvensjonen ble framforhandlet i Europarådet. 15. januar 1952 ratifiserte Norge konvensjonen, som trådte i kraft 3. september 1953.

Konvensjonen har til hensikt å beskytte europeiske borgeres menneskerettigheter og de grunnleggende friheter, blant annet retten til liv, vern mot tortur, vern av privatlivet og sikring av religions- og ytringsfriheten.

Den europeiske menneskerettskommisjon ble opprettet av Europarådet for å granske klager over brudd på EMK, men ble etter en omorganisering i 1998 inkorporert i domstolen.

Dommerne

En byste av Rolv Ryssdal står i domstolens inngangsparti. Ryssdal var visepresident i domstolen i 1981–1985 og president fra 1985 til han døde i 1998. Bysten som er laget av Nils Aas, ble avduket 23. september 1998.
Council of Europe.
Hanne Sophie Greve og to andre dommere.

Hanne Sophie Greve var en av sju dommere i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg i 2002, da domstolen blant annet behandlet Birgitte Tengs-saken og Bjugn-saken. Her er hun flankert av Francoise Tulkens fra Belgia til venstre og Mindia Ugrekhelidze fra Georgia til høyre.

Menneskerettighetsdomstolen er sammensatt av én dommer fra hver av de statene som er part i konvensjonen. Det er Europarådets parlamentarikerforsamling som velger dommerne på grunnlag av en liste med tre nominerte kandidater fra hver stat. Dommerne representerer imidlertid ikke det enkelte land.

Etter en reform i 2010 velges dommerne for en periode over ni år, uten mulighet til gjenvalg.

9. oktober 2018 valgte parlamentarikerforsamlingen høyesterettsdommer Arnfinn Bårdsen til Norges dommer ved Menneskerettighetsdomstolen for en periode på ni år. Bårdsen tiltrådte som dommer i januar 2019.

Tidligere norske dommere har vært:

Rolv Ryssdal var visepresident i domstolen i 1981–1985 og president fra 1985 til han døde i 1998.

Klager og vedtak

Klager om brudd på konvensjonen fremmes i hovedsak av enkeltpersoner mot vedkommendes hjemland. Før en sak kan bringes inn for domstolen, må klageren ha utnyttet alle muligheter for behandling av saken i landet det gjelder. EMD er høyeste ankeinstans for innbyggerne i de land som er tilsluttet Den europeiske menneskerettskonvensjonen. I en rekke tilfeller har EMD overprøvd nasjonale domstoler, som Høyesterett i Norge.

Siden etableringen i 1959 hadde domstolen avsagt flere enn 25 000 dommer om brudd på EMK (2023). De fleste av disse dommene har vært mot Russland, Ukraina, Tyrkia, Romania og Italia. EMDs dommer er rettslig bindende for medlemsstatene.

EMD og klimaspørsmål

9. april 2024 ble Sveits dømt for å ha brutt artikkel 8 i Den europeiske menneskerettskonvensjonen (retten til privatliv og familieliv) og artikkel 6 (retten til rettferdig rettergang). Saken gjaldt en klage fra fire kvinner og en sveitsisk forening, Verein KlimaSeniorinnen Schweiz, hvis medlemmer alle er eldre kvinner som er bekymret for konsekvensene av global oppvarming på deres levekår og helse. De mente at sveitsiske myndigheter ikke har truffet tilstrekkelige tiltak, til tross for deres plikter i henhold til konvensjonen, for å dempe virkningene av klimaendringer. Domstolen fant at artikkel 8 i konvensjonen omfatter en rett til effektiv beskyttelse av statlige myndigheter fra de alvorlige negative effektene av klimaendringer på liv, helse, velvære og livskvalitet. Dette er første gang domstolen har avsagt en dom om brudd på artikkel 8 på bakgrunn av manglende tiltak mot klimaendringer.

Norge og Den europeiske menneskerettighetsdomstolen

EMD har i alt avsagt 48 dommer mot Norge om brudd på EMD (per 31. desember 2023). Det har dreid seg om brudd på følgende artikler i og tilleggsprotokoller til EMK:

De fleste dommer mot Norge har dreid seg om barnevernsaker, det vil si brudd på artikkel 8 om retten til privatliv og familieliv.

Eksklusjon av Russland

Etter at Europarådets ministerkomité 16. mars 2022 besluttet å ekskludere Russland som medlem av Europarådet på grunn av invasjonen av Ukraina, vedtok plenumsmøtet i Den europeiske menneskerettighetsdomstol 22. mars 2022 at Russland fra og med 16. september 2022 ikke er part i Den europeiske menneskerettskonvensjonen. Dette ble bekreftet av ministerkomiteen 23. mars 2022.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg