Den europeiske menneskerettighetsdomstolen

Domstolen ble opprettet i 1959 innenfor rammene til Den europeiske menneskerettskonvensjon. Konvensjonen som ble fremforhandlet i Europarådet, trådte i kraft 3. september 1953 og Norge ratifiserte den samme år.

Konvensjonen har til hensikt å beskytte europeiske borgeres menneskerettigheter og de grunnleggende friheter, blant annet retten til liv, vern mot tortur, vern av privatlivet og sikring av religions- og ytringsfriheten.

Den europeiske menneskerettskommisjon ble opprettet av Europarådet for å granske klager over brudd på EMK, men ble etter en omorganisering i 1998 inkorporert i domstolen.

Menneskerettighetsdomstolen er sammensatt av én dommer fra hver av de statene som er part i konvensjonen. I 2020 var det 47 dommere. Det er Europarådets parlamentarikerforsamling som velger dommerne på grunnlag av en liste med tre nominerte kandidater fra hver stat. Dommerne representerer imidlertid ikke det enkelte land.

Etter en reform i 2010 velges dommerne for en periode over ni år, uten mulighet til gjenvalg.

9. oktober 2018 valgte parlamentarikerforsamlingen høyesterettsdommer Arnfinn Bårdsen til Norges dommer ved Menneskerettighetsdomstolen for en periode på ni år. Bårdsen tiltrådte som dommer i januar 2019. Tidligere norske dommere har vært: Terje Wold (1959–1972), Rolv Ryssdal (1973–1998), Hanne Sophie Greve (1998–2004), Sverre Erik Jebens (2004–2011) og Erik Møse (2011–2018). Rolv Ryssdal var visepresident i domstolen i 1981–1985 og president fra 1985 til han døde i 1998.

Robert Spano fra Island er domstolens president.

I 2020 mottok domstolen i alt 39 190 klager. Det var fire prosent færre klager enn i 2019. Ved utgangen av 2020 var det samlede antall registrerte, uavsluttede klagesaker 62 000, hvilket var fire prosent mer enn ved utgangen av 2019. Av disse 62 000 klagesakene var 69,9 prosent fra følgende fire land: Russland (13 650 klager), Tyrkia (11 750 klager), Ukraina (10 400 klager) og Romania (7550 klager).

Siden etableringen i 1959 hadde domstolen per 31. desember 2020 avsagt 19 739 dommer om brudd på EMK. 54,5 prosent av disse dommene var mot Tyrkia, Russland, Italia, Ukraina og Romania.

I 2020 avsa domstolen 762 dommer om brudd på EMK. 53,0 prosent av dommene var mot Russland, Tyrkia, Ukraina og Romania.

Siden 1959 har domstolen avsagt 42 dommer mot Norge om brudd på EMK. Fire av disse dommene er blitt avsagt i 2021. Alle disse fire dommene dreide seg om menneskerettsbrudd i barnevernssaker. Domstolen frikjente Norge i en barnevernssak 22. juli 2021. Dette er den første av de kommuniserte barnevernssakene som ikke har endt i en fellende dom mot Norge.

Ifølge domstolens årsrapport for 2020 var det per 31. desember 2020 bare sju av de 47 partene i Den europeiske menneskerettskonvensjonen som hadde hatt færre dommer mot seg, herunder Danmark og Island med henholdsvis 18 og 25 dommer mot seg. Derimot hadde Finland og Sverige hatt flere dommer mot seg enn Norge per 31. desember 2020; henholdsvis 142 og 61.

• Europarådet
• Den europeiske menneskerettskonvensjon
• Den europeiske menneskerettskommisjon

• Den europeiske menneskerettighetsdomstolen
• Norges delegasjon til Europarådet