Den europeiske menneskerettighetsdomstolen

Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg, Frankrike.
EMD
Av .
Lisens: CC BY NC ND 2.0

Den europeiske menneskerettighetsdomstol (EMD) behandler tvister om forståelse og bruken av Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) av 4. november 1950. Domstolen ble opprettet i 1959, holder til i Strasbourg i Frankrike og er en del av Europarådet.

Faktaboks

etymologi:
engelsk European Court of Human Rights

Klager på brudd på konvensjonen fremmes i hovedsak av enkeltpersoner mot vedkommendes hjemland. Før en sak kan bringes inn for domstolen, må klageren ha utnyttet alle muligheter for behandling av saken i landet det gjelder.

Finner domstolen at det er handlet i strid med konvensjonen, skal den etter omstendighetene gi den krenkede en rimelig økonomisk kompensasjon eller erstatning. Ministerkomiteen i Europarådet ser til at dommene blir overholdt.

Den europeiske menneskerettskonvensjonen

Domstolen ble opprettet i 1959 innenfor rammene til Den europeiske menneskerettskonvensjon. Konvensjonen som ble fremforhandlet i Europarådet, trådte i kraft 3. september 1953 og Norge ratifiserte den samme år.

Konvensjonen har til hensikt å beskytte europeiske borgeres menneskerettigheter og de grunnleggende friheter, blant annet retten til liv, vern mot tortur, vern av privatlivet og sikring av religions- og ytringsfriheten.

Den europeiske menneskerettskommisjon ble opprettet av Europarådet for å granske klager over brudd på EMK, men ble etter en omorganisering i 1998 inkorporert i domstolen.

Dommerne

Menneskerettighetsdomstolen er sammensatt av én dommer fra hver av de statene som er part i konvensjonen, i 2019 var det 47 dommere. Det er Europarådets parlamentarikerforsamling som velger dommerne på grunnlag av en liste med tre nominerte kandidater fra hver stat.

Etter en reform i 2010 velges dommerne for en periode over ni år, uten mulighet til gjenvalg. Dommerne representerer imidlertid ikke det enkelte land.

9. oktober 2018 valgte parlamentarikerforsamlingen høyesterettsdommer Arnfinn Bårdsen til Norges dommer ved Menneskerettighetsdomstolen for en periode på ni år. Bårdsen tiltrådte som dommer i januar 2019. Tidligere norske dommere har vært: Terje Wold (1959–1972), Rolv Ryssdal (1973–1998), Hanne Sophie Greve (1998–2004), Sverre Erik Jebens (2004–2011) og Erik Møse (2011–2018). Rolv Ryssdal var visepresident i domstolen i 1981–1985 og president fra 1985 til han døde i 1998.

Robert Spano fra Island er domstolens president.

Klager og vedtak

I 2019 mottok domstolen i alt 44 500 klager. Det var tre prosent flere klager enn i 2018. Ved utgangen av 2019 var det samlede antall registrerte, uavsluttede klagesaker 59 800, hvilket var seks prosent mer enn ved utgangen av 2018. Av disse 59 800 klagesakene var 25,2 prosent fra Russland, 15,5 prosent fra Tyrkia, 14,8 prosent fra Ukraina og 13,2 prosent fra Romania.

Siden etableringen i 1959 hadde domstolen per 31. desember 2019 avsagt 18 978 dommer om brudd på EMK. 54 prosent av disse dommene var mot Tyrkia, Russland, Italia, Ukraina og Romania.

I 2019 avsa domstolen 791 dommer om brudd på EMK. 55 prosent av dommene var mot Russland, Tyrkia, Ukraina og Romania.

Siden 1959 har domstolen avsagt 38 dommer mot Norge om brudd på EMK. Fire av disse dommene ble avsagt i 2020. Den siste dommen ble avsagt 22. desember 2020. Tre av de fire dommene mot Norge i 2020 dreide seg om menneskerettsbrudd i barnevernsaker.

Ifølge domstolens årsrapport for 2019 var det per 31. desember 2019 bare sju av de 47 partene i Den europeiske menneskerettskonvensjonen som hadde hatt færre dommer mot seg, herunder Danmark og Island med henholdsvis 17 og 23 dommer mot seg. Derimot hadde Finland og Sverige hatt flere dommer mot seg enn Norge per 31. desember 2019; henholdsvis 141 og 61.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg