Den europeiske menneskerettighetsdomstolen

Etter at Europarådets ministerkomité 16. mars 2022 besluttet å ekskludere Russland som medlem av Europarådet på grunn av invasjonen av Ukraina vedtok plenumsmøtet i Den europeiske menneskerettighetsdomstol 22. mars 2022 at Russland fra og med 16. september 2022 ikke er part i Den europeiske menneskerettskonvensjon. Dette ble bekreftet av Ministerkomiteen 23. mars 2022.

Domstolen ble opprettet i 1959 innenfor rammene til Den europeiske menneskerettskonvensjon. Konvensjonen som ble fremforhandlet i Europarådet, trådte i kraft 3. september 1953 og Norge ratifiserte den samme år.

Konvensjonen har til hensikt å beskytte europeiske borgeres menneskerettigheter og de grunnleggende friheter, blant annet retten til liv, vern mot tortur, vern av privatlivet og sikring av religions- og ytringsfriheten.

Den europeiske menneskerettskommisjon ble opprettet av Europarådet for å granske klager over brudd på EMK, men ble etter en omorganisering i 1998 inkorporert i domstolen.

Menneskerettighetsdomstolen er sammensatt av én dommer fra hver av de statene som er part i konvensjonen. I 2021 var det 47 dommere. Det er Europarådets parlamentarikerforsamling som velger dommerne på grunnlag av en liste med tre nominerte kandidater fra hver stat. Dommerne representerer imidlertid ikke det enkelte land.

Etter en reform i 2010 velges dommerne for en periode over ni år, uten mulighet til gjenvalg.

9. oktober 2018 valgte parlamentarikerforsamlingen høyesterettsdommer Arnfinn Bårdsen til Norges dommer ved Menneskerettighetsdomstolen for en periode på ni år. Bårdsen tiltrådte som dommer i januar 2019. Tidligere norske dommere har vært: Terje Wold (1959–1972), Rolv Ryssdal (1973–1998), Hanne Sophie Greve (1998–2004), Sverre Erik Jebens (2004–2011) og Erik Møse (2011–2018). Rolv Ryssdal var visepresident i domstolen i 1981–1985 og president fra 1985 til han døde i 1998.

Robert Spano fra Island er domstolens president.

Ved utgangen av 2021 var det samlede antall registrerte, uavsluttede klagesaker 70 150, hvilket var tretten prosent mer enn ved utgangen av 2020. Av disse 70 150 klagesakene var 70,3 prosent fra følgende fire land: Russland (17 000 klager), Tyrkia (15 250 klager), Ukraina (11 350 klager) og Romania (5700 klager).

I 2021 avsa domstolen 986 dommer om brudd på EMK. 57,3 prosent av dommene var mot Russland, Tyrkia, Ukraina og Romania.

Siden etableringen i 1959 hadde domstolen per 31. desember 2021 avsagt 20 725 dommer om brudd på EMK. 54,7 prosent av disse dommene var mot Tyrkia, Russland, Italia, Ukraina og Romania.

Siden 1959 har domstolen avsagt 45 dommer mot Norge om brudd på EMK. Én av disse dommene er blitt avsagt i 2022, mens seks av dommene ble kunngjort i 2021. Alle disse sju dommene dreide seg om brudd på artikkel 8 i Den europeiske menneskerettskonvensjon om retten til privatliv og familieliv.

Ifølge domstolens årsrapport for 2021 var det per 31. desember 2021 bare åtte av de 47 partene i Den europeiske menneskerettskonvensjonen som siden 1959 hadde hatt færre dommer mot seg, herunder Danmark og Island med henholdsvis 21 og 26 dommer mot seg. Derimot hadde Finland og Sverige hatt flere dommer mot seg enn Norge per 31. desember 2021; henholdsvis 142 og 62.

• Europarådet
• Den europeiske menneskerettskonvensjon
• Den europeiske menneskerettskommisjon

• Den europeiske menneskerettighetsdomstolen
• Norges delegasjon til Europarådet