President Ronald Reagan og generalsekretær Mikhail Gorbatsjov signerer INF-avtalen, den første reelle nedrustningsavtalen, i Det hvite hus i 1987.

/White House Photographic Office.
Lisens: fri

Den amerikanske presidenten Harry S. Truman annonserer slutten på den andre verdenskrig i Europa, 8. mai 1945.

/Office of Presidential Libraries. Harry S. Truman Library. .
Lisens: fri

Det første møtet mellom den amerikanske presidenten Ronald Reagan og Mikhail Gorbatsjov, dengang generalsekretær i det sovjetiske kommunistpartiet, på Fleur D'Eau på Geneva Summit i Sveits, 19. november 1985.

Av /White House Photographic Office.
Lisens: fri

Den kalde krigen er betegnelse på spenningstilstanden som oppstod mellom USA og Sovjetunionen, senere mellom øst og vest, etter andre verdenskrig. Uttrykket ble visstnok første gang brukt av president Harry Trumans rådgiver Bernard Baruch i 1947.

Den kalde krigen kjennetegnes ved at det aldri kom til militærkonfrontasjon mellom supermaktene, selv om det var nære på enkelte ganger, som ved Berlinblokaden i 1948–1949, i begynnelsen av Koreakrigen i 1950, under Cubakrisen høsten 1962 og i forbindelse med en NATO-øvelse i 1983. I stedet ble den kalde krigen preget av oppbygging av militærallianser, opprustning, trusler om krig og av ideologiske motsetninger.

Varighet

Historikerne er uenige om tidfestingen av utbruddet. Enkelte har satt begynnelsen til den kalde krigen allerede i sluttfasen av andre verdenskrig. Perioden 1945–1947 var preget av konfrontasjoner mellom USA og Sovjetunionen, men samtidig var det en dialog i gang.

Fra 1947 av er den kalde krigen virkelighet, med stigende spenningsnivå fra Trumandoktrinen i mars 1947, lansering av det amerikanske programmet for støtte til de krigsrammede områdene i Europa i juni samme år («Marshallplanen» som ble oppfattet i Sovjetunionen som økonomisk innsirkling), kuppet i Tsjekkoslovakia og Koreakrigens utbrudd i 1950. Først med Koreakrigens avslutning, Josef Stalins død og et nytt sovjetisk lederskap i 1953, ble spenningsnivået dempet og en periode med avspenning innledet. Fra slutten av 1950-årene kom det imidlertid til nye konfrontasjoner, der den mest alvorlige var Cubakrisen i 1962.

1960- og 1970-årene var igjen preget av avspenning, men denne ble avløst av et stigende spenningsnivå fra slutten av 1970-tallet og var ugjenkallelig forbi etter NATOs vedtak om utplassering av nye atomvåpen i Europa, dobbeltvedtaket og den sovjetiske innmarsjen i Afghanistan i desember 1979.

Den nye spenningsperioden, i samtiden også kalt «den andre kalde krigen», varte til Mikhail Gorbatsjovs maktovertagelse i Sovjetunionen 1985. Deretter døde den kalde krigen gradvis ut. Undertegnelsen av CFE-avtalen i 1990 regnes gjerne som den endelige avslutningen på den kalde krigen.

Enkelte mener at den kalde krigen var over etter Cubakrisen i 1962, mens andre igjen snakker om tre kalde kriger: én fra 1947 til 1953, én fra 1959 til 1962 og én fra 1979 til 1986. Etter 1990 har det vært vanlig å karakterisere hele perioden fra rundt 1945 til cirka 1990 som den kalde krigen. Argument for den siste oppfatningen er at hele denne perioden var preget av sterke motsetninger mellom østblokken og vestblokken og at terrorbalansen sementerte dette todelte systemet.

Frontlinjer

Potsdamer Platz i 1961. Byggingen av Berlinmuren er i gang.
Berlinmuren
Av .

Stridstemaene i den kalde krigen dreide seg særlig om Europa i 1940-årene; i 1950-årene særlig om Asia.

Mot slutten av 1940-årene var Europa delt i en vestlig og en østlig interessesfære. Noe av grunnlaget for dette ble lagt på Jaltakonferansen 4.–11. februar 1945. Sovjetunionens politikk overfor Polen fra 1944 av, og opprettelsen av folkedemokratiene i Jugoslavia i 1945 og Bulgaria og Romania i 1946, var ifølge sovjet-russerne et utslag av Sovjetunionens legitime sikkerhetsinteresser.

Allerede i 1946 talte Winston Churchill om at et «jernteppe» hadde senket seg tvers igjennom Europa. I 1947 førte Sovjetunionens politikk til amerikanske mottiltak for å demme opp for den kommunistiske ekspansjonen gjennom containment-politikk. Samme år overtok USA Storbritannias forpliktelser under borgerkrigen i Hellas, og ved Trumandoktrinen lovte USA hjelp til «de frie folk som kjemper mot forsøk fra væpnede minoriteter eller fremmede interesser på å vinne herredømmet».

I 1947 ble ideen om Marshallhjelpen presentert, og iverksatt året etter. Andre stikkord i utviklingen av den kalde krigen i Europa er kuppet i Tsjekkoslovakia i 1948 (da kommunistene kom til makten), opprettelsen av NATO i 1949 og etableringen av to tyske stater (Vest-Tyskland og Øst-Tyskland) i 1949. I 1952 ble Tyrkia medlem av NATO, noe som i en krisesituasjon kunne stenge den sovjetiske flåte inne i Svartehavet.

Gjennom den kommunistiske revolusjonen i Kina i 1949 og utbruddet av Koreakrigen i 1950 hadde supermaktene nye frontlinjer i Asia. Gjennom forsvarsalliansene ANZUS i 1951, SEATO i perioden 1954–1955 og Bagdadpakten i 1955 skaffet USA seg allierte. Men etter våpenhvilen i Korea i 1953 kom det ikke til direkte konfrontasjoner mellom supermaktene. I stedet inntraff en periode med sterke ideologiske spenninger. Slutten på Stalin-epoken førte til sovjetisk maktkamp og utspill overfor Vesten om «fredelig sameksistens», men ved innmarsjen i Ungarn i 1956 ble håpet om liberalisering i øst knust.

I USA opplevde man sterk militær opprustning, særlig under Koreakrigen, og en nærmest fanatisk kommunistfrykt. Denne fasen av den kalde krigen kulminerte med byggingen av Berlinmuren i 1961 og den alvorligste konfrontasjonen mellom supermaktene under hele den kalde krigen: Cubakrisen i 1962. Utplassering av sovjetiske raketter på Cuba brakte supermaktene på randen av atomkrig, men paradoksalt nok førte Cubakrisen til en begynnende avspenning mellom supermaktene.

Perioden 1962–1990

Berlinmuren ble åpnet ved den kalde krigens slutt i 1989–1990. Her titter vesttyskere gjennom et hull i muren inn på den østtyske siden 5. januar 1990.
Av /Bundesarchiv.
Lisens: CC BY SA 3.0

Etter 1962 ble det opprettet en direkte telefonlinje mellom Kreml og Det hvite hus, prøvestansavtalen ble inngått i 1963 og ikkespredningsavtalen i 1968. Samme år ble imidlertid reformkommunismen i Tsjekkoslovakia knust ved den sovjetiske innmarsjen. Her gjorde Sovjetunionen det klart at den ikke godtok noen innskrenkning av sin maktdominans i de østeuropeiske landene gjennom Bresjnevdoktrinen.

På tross av Vietnamkrigen var tilnærmingen mellom supermaktene økende, og den kulminerte med SALT-avtalen i 1972 og prosessen frem mot den første europeiske sikkerhetskonferansen i Helsinki 1975.

Etter økende gnisninger mellom supermaktene på slutten av 1970-tallet tok tøværet en definitiv slutt ved den sovjetiske innmarsjen i Afghanistan i desember 1979. Samme måned vedtok NATO utplassering av 572 nye mellomdistanseraketter i Europa, og utplasseringen begynte i 1983. I januar 1981 ble Ronald Reagan USAs president. Han iverksatte store opprustningsprosjekter og lanserte det omstridte romforsvarsprogrammet SDI.

I 1985 ble Mikhail Gorbatsjov sovjetisk partisjef og innledet en ambisiøs reformpolitikk, kjennetegnet ved begrepene glasnost («åpenhet») og perestrojka («omstrukturering»). For at denne politikken skulle lykkes, var det imidlertid nødvendig å stanse kapprustningen og få til reelle nedrustningsavtaler. Dette ble starten på en serie avtaler, der INF-avtalen fra 1987 var den første reelle nedrustningsavtalen mellom supermaktene.

I en tale i FN i desember 1988 signaliserte Gorbatsjov at Bresjnevdoktrinen ikke lenger gjaldt, noe som bidro til opprør mot kommunistpartiets maktmonopol i Øst-Europa; først i Ungarn og Polen, og fra høsten 1989 som en snøball som startet med rivingen av Berlinmuren, selve symbolet på det delte Europa.

I løpet av måneder ble det gjennomført demokratiske valg i alle kommuniststatene. Tyskland ble samlet i 1990. I 1991 ble Warszawapakten nedlagt og senere samme år ble hele Sovjetunionen oppløst. De sikkerhetspolitiske drøftinger har siden vært ført blant annet innenfor rammen av Konferansen om sikkerhet og samarbeid i Europa, KSSE/OSSE.

Tolkninger

Det har vært skiftende syn på årsakene til og ansvaret for den kalde krigen. I 1950-årene var det vanlig å legge all skyld på den sovjetiske ekspansjonstrang og aggresjon, og at Vestens handlemåte var av ren defensiv karakter, som oppdemmingspolitikken. I 1960-årene, med Vietnamkrigen som bakgrunn, så mange den kalde krigen som et utslag av den vestlige verdens ambisjoner om et kapitalistisk verdensherredømme, mens Sovjetunionens politikk ble forklart med at landet ivaretok sine legitime sikkerhetsinteresser. Senere har historikerne som tilhører den såkalte postrevisjonistiske skole forsøkt å bygge bro mellom disse ytterpunktene.

Det er også ulike syn på hva som førte til avslutningen av den kalde krigen. Noen hevder at Sovjetunionen tapte den kalde krigen på grunn av at landet sakket akterut i forhold til den amerikanske opprustningen i 1980-årene. Andre legger mer vekt på utviklingen innad i Sovjetunionen, og ikke minst Mikhail Gorbatsjovs personlige rolle.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Gaddis, John Lewis. (2007). Den kalde krigen, Penguin Press
  • Lundestad, Geir (1975). The American non-policy towards Eastern Europe 1943–1947, Universitetsforlaget
  • Lundestad, Geir (2004). Øst, vest, nord, sør: Hovedlinjer i internasjonal politikk etter 1945, Universitetsforlaget
  • Tjelmeland, Hallvard (2006). Den kalde krigen, Samlaget
  • Westad, Odd Arne, red. (2000). Reviewing the Cold War: Approaches, Interpretations, Theory, Routledge

Kommentarer (21)

skrev Kirsten Gjøines

Jeg mener at uttrykket "den kalde krigen" først ble brukt i et essay skrevet av George Orwell (You and the Atomic Bomb).

skrev Marte Ericsson Ryste

Hei,Takk for bra innspill! Du har rett i at Orwell brukte begrepet i artikkelen "You and the Atomic Bomb" i Tribune 19. oktober 1945, kort tid etter bombingen av Hiroshima og Nagasaki. Såvidt jeg kan se har han brukt det i en litt annen betydning enn vi gjør i dag. Bernard Baruch skal derfor ha vært den første som brukte begrepet "kald krig" for å beskrive den geopolitiske situasjonen med spenninger mellom Sovjet og USA.Vi vil snart gjøre en redaksjonell gjennomgang av artikkelen, og da vil vi også oppdatere artikkelen med informasjon om Orwells bruk av begrepet.Beste hilsenMarte Ericsson RysteRedaktør

skrev ole solheim

Skulle gjerne hatt mer informasjon om hva som egentlig startet den kalde krigen, hvis det sto om det, skulle det gjerne ha vert tydeligere!

skrev Hallvard Tjelmeland

Artikkelen bør oppdaterast og utvidast. Det vil eg gjera om ikkje så lenge. I mellomtida vil eg tilrå mi eiga bok, "Den kalde krigen" (andre opplag 2010), som vil gi deg den informasjonen du treng.

skrev Lars Nygaard

Denne setningen får jeg ikke til å henge sammen: "Fra 1947 av er den kalde krigen virkelighet, i første omgang frem til Josef Stalins død og Koreakrigens avslutning i 1953, Trumandoktrinen, kuppet i Tsjekkoslovakia, og Koreakrigens utbrudd 1950." mvh, Lars Nygaard

svarte Hallvard Tjelmeland

Setninga må endrast, skal sjå på det. Orsaka seint svar!

skrev Kristine Haugstad

Har bombingen av hiroshima og nagasaki noe med den kalde krigen å gjøre?

svarte Hallvard Tjelmeland

Hei. Bombinga av Hiroshima og Nagasaki hadde tvillaust langsiktige verknader som hadde betydning for utviklinga av den kalde krigen. Det førte til at Sovjetunionen intensiverte sitt arbeid for å få atombombe, og når dette skjedde i 1949, og særleg etter at begge supermaktene fekk hydrogenbombe (med mykje større sprengkraft) og utviklinga av teknologi for å føra atombomber fram til fienden (ubåtar, langtrekkande fly, interkontinentale rakettar) la det grunnlaget for terrorbalansen, som er eit grunnleggjande trekk ved den kalde krigen. Spørsmålet om bruken av bomba var meint til å styrka USA overfor Sovjetunionen, er omstridd. Nokre meiner at bruken av bomba bare gjaldt å få stoppa krigen mot Japan ("tradisjonalistane_"), andre at det også var eit diplomatisk våpen mot Sovjetunionen ("revisjonistane"). Men alle meiner at det var viktig for utviklinga av den kalde krigen!

skrev Christian Stranger-Johannessen

Mot slutten av 1940-årene ble Europa delt i en vestlig og en østlig interessesfære. Noe av grunnlaget for dette ble lagt på Jaltakonferansen i januar 1945. Jaltakonferansen var i februar 1945, slik det står forklart i artikkelen om dette.

skrev Christian Stranger-Johannessen

I 1947 kom også Marshallhjelpen i gang. Marshallhjelpen kom i gang året etter, men ideen ble presentert i 1947.

svarte Hallvard Tjelmeland

Ja, sjølvsagt må det med. I det heile er artikkelen ganske utdatert. Eg skal gjera ei endring her.

skrev Christian Stranger-Johannessen

Etter økende gnisninger mellom supermaktene på slutten av 1970-tallet tok tøværet en definitiv slutt ved den sovjetiske innmarsjen i Afghanistan desember 1979. Samme måned vedtok NATO utplassering av 572 nye mellomdistanseraketter i Europa, og utplasseringen begynte i 1983. Året etter ble Ronald Reagan valgt til USAs president og iverksatte store opprustningsprosjekter og lanserte det omstridte romforsvarsprogrammet SDI. Når man leser dette kan man oppfatte det som at Ronald Reagan ble valgt til president i 1984. Da er dette bedre (gjerne med komma før "og"): "I 1980 ble Ronald Reagan valgt til USAs president, og iverksatte ..."

skrev Christian Stranger-Johannessen

Det er flere feil i denne artikkelen, som jeg påpekte i april. Én av dem er rettet opp, men hvorfor blir ikke de andre det?

svarte Stig Arild Pettersen

Hei, Christian. Usikker på hvilken feil du peker på. Husk at du selv kan legge inn endringsforslag ved å trykke på "Foreslå endringer i tekst". Mvh, Stig Arild, redaktør.

skrev Christian Stranger-Johannessen

Jeg påpekte flere feil i april, og for noen av dem tok det flere måneder før de ble rettet opp. Nå er imidlertid alt på plass.

skrev linnea lindholm

Hei, jeg lurte på om Trumandoktrinen var en av grunnene til at koreakrigen og vietnamkrigen startet?

svarte Hallvard Tjelmeland

Det er nok ingen direkte samanheng, då det var andre mekanismar som låg bak desse krigane. Det er meir snakk om den tenkinga som låg bak seinare president Eisenhower sin "dominoteori", om at dersom ein brikke fall til fordel for den kommunistiske blokka, ville andre falla i tur etter det.

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg