Tibet

Tibet. Dalai Lamas sommerresidens, Norbulingka, nær Lhasa, under restaurering. Palasset er nå museum. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.
Tibet

Bonmunk, fotografert i landflyktighet i India. Bon-skolen skal ha oppstått tidlig på 1000-tallet og hevder å videreføre den før-buddhistiske religionen. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Det store flertall tibetanere er buddhister. Et mindretall tilhører bon-religionen, som i lære og praksis ligger nær opp til buddhismen. Det finnes også noen få muslimer, spesielt i Lhasa, og katolske landsbyer i det sørøstlige Tibet (Yunnan).

Etter initiativ fra de tidligste kongene ble buddhistiske munker fra India og Kina invitert til Tibet på 600- og 700-tallet evt. Den indiske mahayana-buddhismen ble snart dominerende. På 1000-tallet førte fornyet kontakt med India til at buddhismen ble enerådende, og dens hellige skrifter ble oversatt, hovedsakelig fra sanskrit.

Buddhismen i Tibet er inndelt i ulike skoler. Nyingmapa går tilbake til buddhismens første utbredelse på 700-tallet, og har et særlig nært forhold til folkereligionen. Sakyapa og Kagyütpa oppstod som en følge av kontakten med India på 1000-tallet. Begge skoler legger vekt på bestemte tantriske tekster; Kagyütpa preges dessuten av en indisk yoga-tradisjon.

Den fjerde og yngste skolen er Gelugpa, grunnlagt av Tsongkhapa (1357–1419), som gjeninnførte den strenge klosterdisiplinen og la vekt på skolastiske studier. Det tredje overhodet for denne skolen fikk i 1578 tittelen Dalai Lama. Fra 1642 ble Dalai Lama tibetansk statsoverhode, slik at Gelugpa-skolen frem til 1959 fikk preg av «statskirke». Nest etter Dalai Lama er den viktigste geistlige figuren Panchen Lama, med sete i Tashilhunpo-klosteret utenfor byen Shigatse. I Bhutan ble Drukpa-skolen, en gren av Kagyütpa, dominerende fra 1600-tallet.

De forskjellige retningene hadde frem til 1959 tusenvis av klostre, fra små landsbyklostre til store klosterbyer (Drepung ved Lhasa hadde til 1959 mer enn 10 000 munker). I løpet av 1950- og 1960-årene, og spesielt under den kinesiske «kulturrevolusjonen» (1966–1974), ble de fleste klostre og templer jevnet med jorden i Tibet og alle former for religiøst liv forbudt. I 1979 ble religionen igjen tillatt, og mange klostre ble gjenoppbygd, dels med støtte fra den kinesiske staten. Den nåværende Dalai Lama (den 14.) er fra sitt eksil i India en betydelig politisk og religiøs leder. Siden 1987 har munker og nonner, spesielt i klostrene i og rundt Lhasa, ført an i tibetanernes kampanje for nasjonal selvbestemmelsesrett, og mange hundre er blitt fengslet og torturert.

Den tibetanske buddhismen har vært en misjonerende religion, blant annet blant mongolene og i Himalaya-området, og er fortsatt statsreligion i Bhutan. Siden tidlig i 1960-årene er tallrike sentre for tibetansk buddhisme blitt opprettet i hele verden, også i Norge (Karma Tashi Ling i Oslo).

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Lopez, Donald S., Jr., red.: Religions of Tibet in practice, 1997, isbn 0-691-01184-2

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg