Det store flertall tibetanere er buddhister. Et mindretall tilhører bon-religionen, som i lære og praksis ligger nær opp til buddhismen. Det finnes også noen få muslimer, spesielt i Lhasa, og katolske landsbyer i det sørøstlige Tibet (Yunnan).

Etter initiativ fra de tidligste kongene ble buddhistiske munker fra India og Kina invitert til Tibet på 600- og 700-tallet e.Kr. Den indiske mahayana-buddhismen ble snart dominerende. På 1000-tallet førte fornyet kontakt med India til at buddhismen ble enerådende, og dens hellige skrifter ble oversatt, hovedsakelig fra sanskrit.

Buddhismen i Tibet er inndelt i ulike skoler. Nyingmapa går tilbake til buddhismens første utbredelse på 700-tallet, og har et særlig nært forhold til folkereligionen. Sakyapa og Kagyütpa oppstod som en følge av kontakten med India på 1000-tallet. Begge skoler legger vekt på bestemte tantriske tekster; Kagyütpa preges dessuten av en indisk yoga-tradisjon.

Den fjerde og yngste skolen er Gelugpa, grunnlagt av Tsongkhapa (1357–1419), som gjeninnførte den strenge klosterdisiplinen og la vekt på skolastiske studier. Det tredje overhodet for denne skolen fikk i 1578 tittelen Dalai Lama. Fra 1642 ble Dalai Lama tibetansk statsoverhode, slik at Gelugpa-skolen frem til 1959 fikk preg av «statskirke». Nest etter Dalai Lama er den viktigste geistlige figuren Panchen Lama, med sete i Tashilhunpo-klosteret utenfor byen Shigatse. I Bhutan ble Drukpa-skolen, en gren av Kagyütpa, dominerende fra 1600-tallet.

De forskjellige retningene hadde frem til 1959 tusenvis av klostre, fra små landsbyklostre til store klosterbyer (Drepung ved Lhasa hadde til 1959 mer enn 10 000 munker). I løpet av 1950- og 1960-årene, og spesielt under «kulturrevolusjonen» (1966–74), ble de fleste klostre og templer jevnet med jorden i Tibet og alle former for religiøst liv forbudt. I 1979 ble religionen igjen tillatt, og mange klostre ble gjenoppbygd, dels med støtte fra den kinesiske stat. Den nåværende Dalai Lama (den 14.) er fra sitt eksil i India en betydelig politisk og religiøs leder. Siden 1987 har munker og nonner, spesielt i klostrene i og rundt Lhasa, ført an i tibetanernes kampanje for nasjonal selvbestemmelsesrett, og mange hundre er blitt fengslet og torturert.

Den tibetanske buddhismen har vært en misjonerende religion, bl.a. blant mongolene og i Himalaya-området, og er fortsatt statsreligion i Bhutan. Siden tidlig i 1960-årene er tallrike sentre for tibetansk buddhisme blitt opprettet i hele verden, også i Norge (Karma Tashi Ling i Oslo). Se også buddhisme.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.