lama - tibetansk buddhisme

Lama (bla ma) er den vanlige tibetanske oversettelsen av sanskritordet guru (religiøs lærer). Tittelen brukes i Tibet og Mongolia om religiøse ledere og lærere — spesielt tantriske mestere — primært innen buddhismen, men også i bön-tradisjonen. Mange lamaer er ordinerte munker, men det finnes også lamaer som forblir lekmenn, spesielt innen Nyingma-skolen.

Faktaboks

uttale:
lˈama
etymologi:
tibetansk skriftform bla-ma, ‘høyere, overordnet’

Tittelen «lama» kan være arvelig. Blant de lamaer som lever som lekmenn, og som derfor er gifte og har barn, kan tittelen føres videre innen familien. Den dominerende modellen for videreføring av lama-tittelen er dog gjennom å identifisere den avdøde lamaens reinkarnasjon, en tradisjon som oppsto i Karma-Kagyu-skolen og deretter spredte seg til de andre skolene.

De reinkarnerte lamaene kalles tulku. Den mest kjente av disse er Dalai Lama, men det finnes tusenvis av slike reinkarnerende lamaer innen den tibetanske tradisjonen.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg