Reinkarnasjon, vil si at sjelen gjenfødes i et nytt legeme etter døden og slik kan leve videre. Forestillingen finnes i tallrike skriftløse kulturer, men ble særlig utbredt i det gamle Hellas (f.eks. hos Pytagoras og Platon) og er et fellestrekk for de fleste religiøse retninger i India. Reinkarnasjon var også en del av manikeismens lære. Fra gresk kommer begrepene metempsykose, sjelens overgang (fra ett legeme til et annet), «sjelevandring», og palingenese, det å oppstå på nytt; begge brukes ofte med samme betydning som reinkarnasjon.

En vanlig forestilling blant skriftløse folk er at sjelen til en av forfedrene finnes i et nyfødt barn. Man kan også støte på forestillingen at sjelen reinkarneres i en serie ulike dyr inntil den fødes som menneske. Felles for disse forestillingene er tanken at sjelen kan eksistere atskilt fra legemet.

Hinduismens tanker om reinkarnasjon kommer først til uttrykk i Upanishadene. Det å leve i gjenfødselenes evige rundgang, samsara, blir sett på som lidelse, og frelsesmålet ble derfor «frigjøring», moksha, en uforanderlig tilstand av lykksalighet utenfor gjenfødsel, tid og rom. Sjelen, atman, «selvet», er i seg selv evig og uforanderlig; den ikler seg stadig nye legemer på samme måte som man tar på seg nye klær. Reinkarnasjonslæren er også en forutsetning for læren om karma, handling, som innebærer at ens lodd i dette liv er et resultat av handlinger i tidligere liv, og dermed en vesentlig forutsetning for hinduismens etikk.

Buddhismens reinkarnasjonslære svarer i store trekk til hinduismens, men har et særpreget syn på «sjelen» som ikke sees på som en evig og uforanderlig kjerne bak menneskets psykiske liv, men snarere som en flyktig, prosesspreget kombinasjon av bevissthet, fornemmelser og impulser. Tibetansk buddhisme har utviklet læren om at en buddha eller en bodhisattva kan virke gjennom et menneskelig hylster; en slik tulku (tibetansk, 'illusjonslegeme') kan gjenfødes i en serie legemer. De mest kjente tulkuene er Dalai Lama og Panchen Lama. Det finnes i dag flere hundre anerkjente tulkuer, hovedsakelig i eksil.

I nyere vestlig religiøsitet har hinduismens reinkarnasjonslære vært et sentralt element i teosofien, og finnes også som innslag blant annet i New Age-bevegelsen. Også i antroposofien står forestillingen om reinkarnasjon sentralt, men her i en noe annen form.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.