Lhasa

Lhasa, by i Kina og hovedstad i den autonome regionen Tibet, beliggende ved en bielv til Brahmaputra, ca. 3600 meter over havet. Storbyregionen har om lag 902 500 innbyggere (2015), hvorav mange han-kinesere. Lhasa ligger i en fruktbar dal omgitt av høye fjell og er et krysningspunkt for flere karavaneveier. Mest kjent er Lhasa som et religiøst senter for lamaismen. Byens sentrum deles gjerne i en kinesisk del i vest, og i en tibetansk del i øst.

Vest for bysentrum ligger det imponerende slottet Potala, som både er tempel og kloster, og til 1959 Dalai Lamas residens. Potala står oppført på UNESCOs Liste over verdens kultur- og naturarv. I omegnen var det til 1959 flere klostre, blant dem det kjente Drepung, med over 10 000 munker.

Lhasa har veiforbindelse i nordøst med Kina over Xining i Qinghai og til Sichuan i øst; Tibet-jernbanen går fra Xining og Golmud i Qinghai til Lhasa. Industrialisering har påvirket byen, selv om det i rurale deler av Lhasa praktiseres tradisjonelt landbruk og husdyrhold. Kobber, bly og sink brytes i omegnen.

Lhasa ble grunnlagt omkring 400 evt., og har siden 800-tallet vært Tibets hovedstad. De første europeere som man vet besøkte byen, var jesuittene Johann Grueber og Albert d'Orville i 1661. På 1800-tallet forsøkte tibetanerne å hindre besøk av europeere, og Lhasa ble kjent som «Den forbudte by». Da en britisk militærekspedisjon trengte frem til Lhasa i 1904, flyktet Dalai Lama til Kina, men kom tilbake i 1909. I 1910 ble Lhasa besatt av kinesiske tropper, og Dalai Lama måtte igjen flykte, denne gang til India. Ved Tibets uavhengighet vendte han tilbake i 1912. I 1951 rykket kinesiske styrker inn i Lhasa. I 1959 fant det sted en oppstand mot det kinesiske styret; den ble slått ned og Dalai Lama flyktet til India. I 1965 ble Tibet gjort til et autonomt område under folkerepublikken Kina.

• Religion i Tibet
• Tibets historie
• Folkerepublikken Kinas historie
• Kunst og arkitektur i Tibet

• UNESCOs beskrivelse av Potala-palasset