Lhasa, by i Kina, hovedstad i Tibet, ved en bielv til Brahmaputra, ca. 3600 moh.; 121 600 innb. (2000), mange han-kinesere. Lhasa ligger i en fruktbar dal omgitt av høye fjell og er et krysningspunkt for flere karavaneveier. Mest kjent er Lhasa som det religiøse sentrum for lamaismen. Byens sentrum deles gjerne i en kinesisk del i vest, og i en tibetansk del i øst. Lufthavn.

Vest for Lhasa ligger det imponerende slottet Potala (Bodala), som både er tempel og kloster, og til 1959 Dalai Lamas residens. Potala står på UNESCOs Liste over verdens kultur- og naturarv. I omegnen var det til 1959 flere klostre, blant dem det kjente Drepung, med over 10 000 munker. Lhasa har veiforbindelse i nordøst med Kina over Xining i Qinghai og til Sichuan i øst; en jernbane er under bygging fra Golmud i Qinghai. En begynnende industrialisering (kornmøller, sementfabrikk, kraftverk) er i ferd med å omforme byen.

Lhasa ble grunnlagt omkring 400 e.Kr., og har siden 800-tallet vært Tibets hovedstad. De første europeere som man vet besøkte byen, var jesuittene Grueber og d'Orville i 1661. På 1800-tallet forsøkte tibetanerne å hindre besøk av europeere, og Lhasa ble kjent som «Den forbudte by». Da en britisk militærekspedisjon trengte frem til Lhasa i 1904, flyktet Dalai Lama til Kina, men kom tilbake i 1909. I 1910 ble Lhasa besatt av kinesiske tropper, og Dalai Lama måtte igjen flykte, denne gang til India. Ved Tibets uavhengighet vendte han tilbake i 1912. I 1951 rykket kinesiske styrker inn i Lhasa. I 1959 fant det sted en oppstand mot det kinesiske styret; den ble slått ned og Dalai Lama flyktet til India. I 1965 ble Tibet gjort til et autonomt område under folkerepublikken Kina.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.