Lhasa, by i Kina, hovedstad i Tibet, ved en bielv til Brahmaputra, ca. 3600 moh.; 121 600 innb. (2000), mange han-kinesere. Lhasa ligger i en fruktbar dal omgitt av høye fjell og er et krysningspunkt for flere karavaneveier. Mest kjent er Lhasa som det religiøse sentrum for lamaismen. Byens sentrum deles gjerne i en kinesisk del i vest, og i en tibetansk del i øst. Lufthavn.

Vest for Lhasa ligger det imponerende slottet Potala (Bodala), som både er tempel og kloster, og til 1959 Dalai Lamas residens. Potala står på UNESCOs Liste over verdens kultur- og naturarv. I omegnen var det til 1959 flere klostre, blant dem det kjente Drepung, med over 10 000 munker. Lhasa har veiforbindelse i nordøst med Kina over Xining i Qinghai og til Sichuan i øst; en jernbane er under bygging fra Golmud i Qinghai. En begynnende industrialisering (kornmøller, sementfabrikk, kraftverk) er i ferd med å omforme byen.

Lhasa ble grunnlagt omkring 400 e.Kr., og har siden 800-tallet vært Tibets hovedstad. De første europeere som man vet besøkte byen, var jesuittene Grueber og d'Orville i 1661. På 1800-tallet forsøkte tibetanerne å hindre besøk av europeere, og Lhasa ble kjent som «Den forbudte by». Da en britisk militærekspedisjon trengte frem til Lhasa i 1904, flyktet Dalai Lama til Kina, men kom tilbake i 1909. I 1910 ble Lhasa besatt av kinesiske tropper, og Dalai Lama måtte igjen flykte, denne gang til India. Ved Tibets uavhengighet vendte han tilbake i 1912. I 1951 rykket kinesiske styrker inn i Lhasa. I 1959 fant det sted en oppstand mot det kinesiske styret; den ble slått ned og Dalai Lama flyktet til India. I 1965 ble Tibet gjort til et autonomt område under folkerepublikken Kina.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.