Sichuan, provins i det indre av Kina, grenser i øst til Chongqing, i nord til Shaanxi, Gansu og Qinghai, i sør til Guizhou og Yunnan og i vest til Tibet; 485 000 km2 med 87 000 000 innb. (2003). Den vestlige delen omfatter den østlige delen av den tradisjonelle tibetanske provinsen Kham. Provinshovedstad: Chengdu.

Topografien kan inndeles i en østlig og en vestlig del. Den østlige delen består av de vestlige og nordlige delene av Sichuanbassenget, 300-600 moh. Sichuanbassenget er dekket av bløt rød sandstein oppskåret av elver. Den vestlige delen av provinsen består av den østligste delen av det Tibetanske platå. I Sichuan heller platået fra nordvest (3500–4500 moh.) til sørøst. De sørlige delene bølges av parallelle nord–sør-gående elvedaler og fjellkjeder med fra vest til øst: Jinshaelva (Jinsha Jiang), Shalulifjellene (Shaluli Shan), Yalongelven (Yalong Jiang), Daxuefjellene (Daxue Shan), Daduelva (Dadu He) og Qionglaifjellene (Qionglai Shan).

De fleste fjellkjedene har høyder på 3000–4000 moh. med en høydeforskjell mellom topp og dalbunner på 2000–2500 m. Høyeste topp er Gongga Shan i Daxuefjellene med 7556 moh. Alle større elver i Sichuan tilhører Changjiangvassdraget. Hovedløpet, som ovenfor Yibin kalles Jinshaelva, danner i vest grensen mot Tibet før den i sør vender østover og løper mot Chongqing.

Befolkningen er ujevnt fordelt. Sichuanbassenget har den overveiende del av befolkningen. Chengdusletta har mellom 700 og 900 mennesker per km2, de vestlige delene 16 og de nordvestlige kun 4 per km2. I den vestlige delen av provinsen bor mange nasjonale minoriteter. De mest tallrike er tibetanere,, yi-, miao- og qiang-folkene

Til tross for at Sichuan har en av Kinas største provinsøkonomier, gjør det høye innbyggertallet provinsen til en av de fattigere målt i BNP per innbygger. Under Han-dynastiet ble Sichuanbassenget kjent som det himmelske kongeriket etter som området utviklet seg til å bli Kinas viktigste kornkammer. I nyere tid har Sichuan hengt etter i utviklingen. Mens de høye fjellene tidligere beskyttet Sichuan fra borgerkriger og annet kaos, har de i moderne tid vært til hinder for spredning av den handel og industrielle utvikling som begynte langs Kinas kystområder på 1800-tallet.

Det sentrale bassenget (eller det Røde bassenget) omfatter de rikeste jordbruksområdene hvor det er vanlig med to eller tre høstinger. Også bratte lier er terrassert for risdyrking. I tillegg til ris dyrkes hvete, bomull, sukkerrør og raps. I fjellene og ellers hvor det ikke er vanningsanlegg, dyrkes gaoliang, hirse og mais. Andre viktige jordbruksprodukter er bomull, jute, silke, sukkerrør, sitrusfrukter, te, tobakk og tungolje. Svine- og geiteavlen er stor. I nordvest og vest beiter jak og sauer.

Provinsen har rike naturressurser med bl.a. en av Kinas største gassforekomster i sør og Kinas potensielt største vannkraftressurser i vest. I Hengduanfjellene i den sørvestre delen finnes rike forekomster av jernmalm, kobber, bly og sink. Jernmalmforekomstene nær Panzhihua er spesielt rike på tilleggskomponenter som vanadium, titan, nikkel og kobolt.

I 1960-årene overflyttet myndighetene mye av landets militærindustri fra kystområdene til Sichuan og Chongqing. Bl.a. ble det bygd opp flyindustri i Chengdu, et romfartssenter i Xichang, jern- og stålkompleks i Panzhihua, samt kjernekraftindustri, maskin- og kjøretøyproduksjon m.m. Annen industri omfatter produksjon av elektriske og elektroniske komponenter, motorsykler, papir-, lær- og pelsprodukter og næringsmidler. Industrien er hovedsakelig lokalisert langs jernbanelinjene Chongqing-Chengdu-Mianyang og Chengdu-Xichang, og langs Changelven (Luzhou-Yibin).

Et jordskjelv 12. mai 2008 ble målt til 7,9 på Richters skala, og forårsaket store skader; 70 000 mennesker omkom. I april 2013 rammet et nytt skjelv da mer enn 200 mennesker omkom.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.