Pilegrim, en person som av religiøse grunner foretar en reise (valfart) til et sted som i vedkommende religion blir ansett for hellig; motivasjonen kan enten være takknemlighet kombinert med et løfte om å tilbe en guddom eller helgen der, eller et ønske om å få del i stedets spesielle velsignelse.

Antropologen Victor Turner har utarbeidet en analyse av pilegrimsreiser som i store trekk synes å ha universell gyldighet. Pilegrimsreiser er en form for overgangsriter som har tre ledd:

  1. Atskillelse fra hverdagslivet (reisens begynnelse)
  2. Grensetilstanden, der pilegrimen befinner seg i en hellig tilstand (selve reisen, oppholdet på det hellige stedet)
  3. Gjeninntredelse i hverdagslivet

Pilegrimsferden er preget av at vanlige sosiale bånd er midlertidig opphevet (symbolisert ved spesielle klær, asketiske øvelser, ulike restriksjoner) og erstattet av et sterkt fellesskap (Turner bruker det latinske ordet communitas) pilegrimene imellom. Pilegrimsmålet kan være alt fra et enkelt trekk i naturen eller en bygning, til en by eller et helt land. Enkelte pilegrimsferder går tilbake til førhistorisk tid, men kan ha fått nytt innhold i historiens løp; andre er innstiftet av en profet, en hellig person eller en kirke, eller ved at en helgen eller profet har vist seg på et bestemt sted.

Alle de store verdensreligionene har sine pilegrimssteder, selv om det bare er i islam at pilegrimsferden er et grunnleggende religiøst påbud.

Kristne har fra de tidligste tider reist på pilegrimsferd til de stedene som i særlig grad er knyttet til Kristi liv, spesielt Betlehem og Jerusalem. I den ortodokse kirke og i østkirkene har pilegrimsferden til Jerusalem bevart en helt spesiell plass. I middelalderen oppstod det, som følge av helgen- og relikviedyrkelsen, en lang rekke kristne valfartssteder, for eksempel apostelen Peters grav i Roma, apostelen Jakob den eldres grav i Santiago de Compostela og martyren Thomas Beckets grav i Canterbury.

I Norden valfartet folk særlig til Nidaros (Olav den helliges grav), Odense (Knud den hellige) og Vadstena (Birgitta). En annen type pilegrimsmål var knyttet til Mariakulten, enten i form av undergjørende statuer (Chartres, Montserrat, Mariazell, Częstochowa) eller, særlig fra 1800-tallet, med utgangspunkt i Maria-apparisjoner som gav opphav til store pilegrimssentera (Lourdes, 1858; Fátima, 1917; Medugorje, 1981). Ved siden av Jerusalem har Roma, setet for paven, vært kristenhetens viktigste pilegrimsmål fra Kirkens tidligste år.

Av kristne pilegrimssentera utenfor Europa kan nevnes Katarinaklosteret på Sinai (Egypt), St. Thomas-katedralen i Mylapore utenfor Chennai (India), der apostelen Thomas skal ligge begravet, og katedralen til Jomfruen av Guadalupe i Mexico by, som ble bygd etter en Maria-apparisjon i 1531.

En av muslimenes fem religiøse plikter er pilegrimsferden til Mekka (se hajj), men også helgengraver utgjør utallige pilegrimsmål over hele den muslimske verden, fra Husayns grav i Karbala i Irak til lokale helgener i Marokko, Egypt og India.

Også i moderne jødedom finnes det pilegrimsreiser. Ved siden av den sentrale pilegrimsferden til Jerusalem finnes en rekke andre, som Rakels grav nær Betlehem og gravene til talmudiske og kabbalistiske mestre (for det meste i Galilea). I landsbyen Meron i Israel, ved gravplassen til rabbi Simeon ben Jochai, den angivelige forfatteren av det kabbalistiske verket Sohar, er det siden 1500-tallet feiret en årlig fest som samler mer enn 100 000 mennesker.

Buddhismen er svært rik på pilegrimssteder, først og fremst Bodh Gaya og de øvrige stedene i Nord-India knyttet til Buddhas liv (Sarnath, Rajgir; Lumbini i Nepal). Men i alle buddhistiske land finnes store og små pilegrimssteder: Tannens tempel i Kandy og Adam's Peak med Buddhas fotavtrykk (Sri Lanka); Shwedagon-pagoden i Myanmar osv. Den årlige pilegrimsferden til guden Kataragama på sørkysten av Sri Lanka samler hinduer, buddhister og kristne. Kina og Japan har også utallige pilegrimsmål, spesielt hellige fjell. I Kina har både buddhismen og taoismen sine hellige fjell; blant de buddhistiske må særlig Wu-t'ai-shan nevnes, viet lærdommens bodhisattva Mañjushri og i de senere århundrer særlig besøkt av tibetanere og mongoler. I Japan er Fuji-fjellet et nasjonalt samlingspunkt: Ise er senteret for shinto-religionen, og tallrike fjell og templer, ofte gruppert slik at de skal besøkes i en bestemt rekkefølge, tiltrekker seg millioner av pilegrimer.

India har utallige pilegrimsmål. Av hinduiske kan nevnes en rekke steder langs den hellige elven Ganges: Gangotri, Rishikesh, Hardwar, Allahabad (Prayag), Benares (Varanasi) og Gangasagar; store templer, som Venkateshvara-tempelet utenfor Tirupati; helgeners eller guddommers fødesteder, som Krishnas fødested i Mathura og hele det omkringliggende distriktet knyttet til mytene om hans barndoms- og ungdomstid; Brahma-tempelet i Pushkar (i Rajasthan), hellige byer som Benares eller Kanchi (i Sør-India). Ved Allahabad finner en særlig fest sted hvert 12. år (Kumbh Mela) som samler millioner av hinduer. Alle disse valfartsstedene oppsøkes av hinduer fra hele India og tjener derved til å befeste en indisk-hinduisk religiøs enhet. I tillegg finnes utallige lokale og regionale pilegrimssteder, for eksempel Pandharpur, senteret for den utbredte kulten av Ganesha i Maharashtra. Også tilhengere av jainismen og sikhismen har sine pilegrimsmål i India, for eksempel sikhenes helligdom Det gylne tempel i Amritsar.

Et viktig pilegrimsmål i hinduismen er Kailasha-fjellet i det vestlige Tibet, nord for Himalaya, knyttet til guden Shiva. Fjellet er også hellig for tibetanerne. Lhasa med Jokhang-tempelet og Dalai Lamas residens Potala er blant verdens hellige byer, ikke bare for tibetanere, men også for mongoler. En rekke fjell i Tibet tiltrekker seg pilegrimer som ærer dem ved å følge bestemte ruter rundt fjellet, vanligvis på bestemte tider av året eller med et bestemt antall års mellomrom.

  • Coleman, Simon & Jaś Elsner: Pilgrimage, Past and Present : Sacred Travel and Sacred Space in the World Religions, 1995. Finn boken
  • Harpur, James: Sacred tracks : 2000 Years of Christian Pilgrimage, 2002.
  • Sumption, Jonathan: Pilgrimage : An Image of Mediaeval Religion, 1975. Finn boken
  • Turner, Victor & Edith Turner: Image and Pilgrimage in Christian Culture : Anthropological Perspectives, 1978. Finn boken
  • Webb, Diana: Medieval European Pilgrimage, c.700-c.1500, 2002. Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.