Pilegrim ved Cirauqui på Camino de Santiago av . Gjengitt med tillatelse

pilegrim

Pilegrimer ved Kaba i Mekka. I islam er pilegrimsferden hajj et grunnleggende religiøst påbud.
.
Lisens: CC BY SA 2.5
En milestein som viser pilegrimene hvor langt det er igjen til pilegrimsmålet Nidaros.
En Sikh-pilgrim har nettopp tatt et rituelt bad i vannet rundt Det gyldne tempel i Amritsar i India.
Av .
Lisens: CC BY SA 4.0

Nidarosdomen er et viktig pilegrimsmål i Norden.

Av /KF-arkiv ※.
Lisens: Gjengitt med tillatelse

En pilegrim er en person som av religiøse grunner reiser til et sted som i vedkommende religion blir ansett for hellig. Motivasjonen kan være takknemlighet kombinert med et løfte om å tilbe en guddom eller helgen der, eller et ønske om å få del i stedets spesielle velsignelse.

Faktaboks

Uttale
pˈilegrim
Etymologi
fra latin peregrinus, ‘fremmed, utenlandsk’

Alle de store verdensreligionene har pilegrimssteder, selv om det bare er i islam at pilegrimsferden er et grunnleggende religiøst påbud.

Pilegrimsmålet kan være alt fra et enkelt trekk i naturen eller en bygning, til en by eller et helt land. Enkelte pilegrimsferder går tilbake til førhistorisk tid, men kan ha fått nytt innhold i historiens løp; andre er innstiftet av en profet, en hellig person eller en kirke, eller ved at en helgen eller profet har vist seg på et bestemt sted.

Pilegrimsferden er preget av at vanlige sosiale bånd er midlertidig opphevet, og erstattet av et sterkt fellesskap pilegrimene imellom. Dette er symbolisert ved spesielle klær, asketiske øvelser og ulike restriksjoner. Antropologen Victor Turner har utarbeidet en analyse av pilegrimsreiser som i store trekk synes å ha universell gyldighet. Pilegrimsreiser er en form for overgangsriter som har tre ledd:

  1. Atskillelse fra hverdagslivet (reisens begynnelse)
  2. Grensetilstanden, der pilegrimen befinner seg i en hellig tilstand (selve reisen, oppholdet på det hellige stedet)
  3. Gjeninntredelse i hverdagslivet

I kristen tradisjon

Kristne har siden tidlig kristendom reist på pilegrimsferd til de stedene som i særlig grad er knyttet til Jesu liv, spesielt Betlehem og Jerusalem. I den ortodokse kirke og i østkirkene har pilegrimsferden til Jerusalem bevart en helt spesiell plass.

I middelalderen oppstod det en lang rekke kristne valfartssteder som følge av dyrkelsen av helgener og relikvier. Eksempler på dette er apostelen Peters grav i Roma, apostelen Jakob den eldres grav i Santiago de Compostela og martyren Thomas Beckets grav i Canterbury. I Norden valfartet folk særlig til Olav den helliges grav i Nidaros , Odense (Knud den hellige) og Vadstena (den hellige Birgitta).

En annen type pilegrimsmål var knyttet til Mariakulten, enten i form av undergjørende statuer (Chartres, Montserrat, Mariazell, Częstochowa) eller, særlig fra 1800-tallet, med utgangspunkt i Maria-apparisjoner som gav opphav til store pilegrimssentre (Lourdes, 1858; Fátima, 1917; Medugorje, 1981). Ved siden av Jerusalem har Roma, setet for paven, vært kristenhetens viktigste pilegrimsmål fra Kirkens tidligste år.

Utenfor Europa

Av kristne pilegrimssentre utenfor Europa kan nevnes Katarinaklosteret på Sinai i Egypt, St. Thomas-katedralen i Mylapore utenfor Chennai i India, der apostelen Thomas skal ligge begravet, og katedralen til Jomfruen av Guadalupe i Mexico by, som ble bygd etter en Maria-apparisjon i 1531.

Islam

En av muslimenes fem religiøse plikter er pilegrimsferden til Mekka (se hajj), men også helgengraver utgjør utallige pilegrimsmål over hele den muslimske verden, fra Husayns grav i Karbala i Irak til lokale helgener i Marokko, Egypt og India.

Jødedom

Også i moderne jødedom finnes det pilegrimsreiser. Ved siden av den sentrale pilegrimsferden til Jerusalem finnes en rekke andre, som Rakels grav nær Betlehem og gravene til talmudiske og kabbalistiske mestre, for det meste i Galilea. I landsbyen Meron i Israel, ved gravplassen til rabbi Simeon ben Jochai, den angivelige forfatteren av det kabbalistiske verket Sohar, er det siden 1500-tallet feiret en årlig fest som samler mer enn 100 000 mennesker.

Buddhisme

Buddhismen er svært rik på pilegrimssteder, først og fremst Bodh Gaya og de øvrige stedene i Nord-India knyttet til Buddhas liv (Sarnath, Rajgir; Lumbini i Nepal). Men i alle buddhistiske land finnes store og små pilegrimssteder: Tannens tempel i Kandy og Adam's Peak med Buddhas fotavtrykk (Sri Lanka); Shwedagon-pagoden i Myanmar osv.

Den årlige pilegrimsferden til guden Kataragama på sørkysten av Sri Lanka samler hinduer, buddhister og kristne.

I Kina og Japan

Kina og Japan har også utallige pilegrimsmål, spesielt hellige fjell. I Kina har både buddhismen og taoismen sine hellige fjell; blant de buddhistiske må særlig Wu-t'ai-shan nevnes, viet lærdommens bodhisattva Mañjushri og i de senere århundrer særlig besøkt av tibetanere og mongoler. I Japan er Fuji-fjellet et nasjonalt samlingspunkt: Ise er senteret for shinto-religionen, og tallrike fjell og templer, ofte gruppert slik at de skal besøkes i en bestemt rekkefølge, tiltrekker seg millioner av pilegrimer.

I India

India har utallige pilegrimsmål. Av hinduiske kan nevnes en rekke steder langs den hellige elven Ganges: Gangotri, Rishikesh, Hardwar, Allahabad (Prayag), Benares (Varanasi) og Gangasagar; store templer, som Venkateshvara-tempelet utenfor Tirupati; helgeners eller guddommers fødesteder, som Krishnas fødested i Mathura og hele det omkringliggende distriktet knyttet til mytene om hans barndoms- og ungdomstid; Brahma-tempelet i Pushkar (i Rajasthan), hellige byer som Benares eller Kanchi (i Sør-India). Ved Allahabad finner en særlig fest sted hvert 12. år (Kumbh Mela) som samler millioner av hinduer. Alle disse valfartsstedene oppsøkes av hinduer fra hele India og tjener derved til å befeste en indisk-hinduisk religiøs enhet. I tillegg finnes utallige lokale og regionale pilegrimssteder, for eksempel Pandharpur, senteret for den utbredte kulten av Ganesha i Maharashtra.

Også tilhengere av jainismen og sikhismen har sine pilegrimsmål i India, for eksempel sikhenes helligdom Det gylne tempel i Amritsar.

Et viktig pilegrimsmål i hinduismen er Kailasha-fjellet i det vestlige Tibet, nord for Himalaya, knyttet til guden Shiva. Fjellet er også hellig for tibetanerne. Lhasa med Jokhang-tempelet og Dalai Lamas residens Potala er blant verdens hellige byer, ikke bare for tibetanere, men også for mongoler. En rekke fjell i Tibet tiltrekker seg pilegrimer som ærer dem ved å følge bestemte ruter rundt fjellet, vanligvis på bestemte tider av året eller med et bestemt antall års mellomrom.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Coleman, Simon & Jaś Elsner: Pilgrimage, Past and Present : Sacred Travel and Sacred Space in the World Religions, 1995. Finn boken
  • Harpur, James: Sacred tracks : 2000 Years of Christian Pilgrimage, 2002.
  • Sumption, Jonathan: Pilgrimage : An Image of Mediaeval Religion, 1975. Finn boken
  • Turner, Victor & Edith Turner: Image and Pilgrimage in Christian Culture : Anthropological Perspectives, 1978. Finn boken
  • Webb, Diana: Medieval European Pilgrimage, c.700-c.1500, 2002. Finn boken

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg