Mahayana, (av sskr. 'det store fartøy, kjøretøy'), retning innen buddhismen som i de første århundrene evt. oppstod i India som en reaksjon på de eldre buddhistiske skolene (se theravada).

Den sentrale tanken i mahayana er at alle mennesker, ikke bare munkene, kan nå frelse (nirvana). Forutsetningen er en fast beslutning om å strebe mot fullkommenhet, om nødvendig gjennom mange liv, ikke bare til beste for seg selv, men til beste for alle levende vesener. Den som har tatt en slik beslutning, kalles en bodhisattva. Enkelte bodhisattva-skikkelser (Avalokiteshvara, Manjushri) blir betraktet som guddommelige vesener. På samme måte blir Buddha i mahayana betraktet som et guddommelig vesen, og det tenkes å eksistere mange buddhaer samtidig i universet. Buddhaer som Amitabha får en selvstendig kult i ulike retninger innen mahayana. Samtidig blir Buddha et kosmisk prinsipp, som også finnes i det enkelte menneske som dets innerste vesen.

Flere filosofiske skoler utviklet seg innen mahayana, spesielt madhyamika og yogacara. Mahayana skapte sin egen litteratur i India, for det meste på sanskrit. Viktigst er de såkalte mahayana-sutraer, som dukker opp i de nærmeste århundrene evt. og som gir seg ut for å være «Buddha-prekener» (sutra). Også den buddhistiske kunsten ble sterkt påvirket av mahayana.

Mahayana spredte seg til hele det buddhistiske Asia. Fra 1500-tallet av er det buddhismen i Tibet, Mongolia, Himalaya-området, Kina, Korea, Vietnam og Japan som representerer ulike former for mahayana. Av denne grunn omtales av og til mahayana som «den nordlige buddhismen». I disse landene, spesielt i Kina og Japan, har det oppstått mahayana-skoler med spesielle særtrekk (f.eks. zen).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.