om manipadme hum – Store norske leksikon

Om manipadme hum er et buddhistisk sanskrit-mantra som kan oversettes som 'Om! O Juvellotus! Hum!' Det er opprinnelig indisk, men har spilt en spesielt stor rolle i den tibetanske buddhistiske tradisjonen, som det nå hovedsakelig forbindes med. Resitasjon av dette mantra, som er forbundet med bodhisattvaen Avalokiteshvara, er den mest utbredte rituelle handlingen blant tibetanere.

Faktaboks

Også kjent som: om mani padme hum

Mantraet består av fire ord: om, mani, padme og hum. Det første og det siste av disse ordene, eller rettere sagt stavelsene (om og hum), kan vanskelig oversettes. De er standardelementer i mange mantraer og har ingen tydelig leksikalsk betydning. Spesielt stavelsen om har en lang historie som hellig stavelse i India. Ordene mani og padme er, på den annen side, vanlige ord som betyr 'juvel' og 'lotus'. De står her sammensatt til ett ord, manipadme, som dermed får betydningen 'juvel-lotus'.

Kilder

Vår eldste kilde til dette mantraet er en tekst ved navn Karandavyuha sutra, en relativt sen indisk mahayana-sutra om Avalokiteshvara som ble oversatt til tibetansk allerede på 700-tallet. Mantraet fikk en sterk utbredelse i Tibet fra 1100-tallet. Den tidligste vestlige referansen til mantraet er fra 1200-tallet, da fransiskanermunken Wilhelm av Rubruck beskrev det som utbredt blant mongolene i Karakorum. Det har siden blitt nedtegnet og forsøkt forklart av kristne misjonærer, eventyrere, mystikere og forskere.

Betydning

Mantraets betydning og mulige oversettelser har lenge vært gjenstand for diskusjon. Om man ser bort fra de mange ulike måtene man har forsøkt å oversette stavelsene om og hum på har oversettelsene fulgt to ulike spor. Det første av disse, som lenge dominerte i både forskning og mer populær litteratur, tolket ordene mani ('juvel') og padme ('lotus') som særskrevet, med betydningen 'juvelen i lotusen'. Ett typisk eksempel på slik oversettelse er 'Hill deg, juvelen i lotusen'. Denne tolkningen er dog ugrammatisk. Den korrekte lesningen er manipadme, 'O Juvellotus', en hunkjønns vokativ-form som tiltaler en kvinnelig skikkelse kalt «Juvellotus». Denne Juvellotus er sannsynligvis en kvinnelig form av Avalokiteshvara, som dog i både indisk og tibetansk tradisjon er en mannlig figur.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Buddhisme

Jens Wilhelm Borgland

Førsteamanuensis i religionshistorie, Uppsala universitet