Pipeharer er en pattedyrfamilie i ordenen haredyr. Familien har kun ei slekt, Ochotona, med 29 nålevende arter. Pipeharer er små til middels store dyr, med relativt liten variasjon i utseendet. I kroppsform minner de om marsvin. Ørene er små og runde.
Pipeharer har korte bein, og bakbeina har omtrent samme lengde som forbeina. De har ingen synlig hale, men har noen få halevirvler skjult i kroppen. Kroppslengden varierer mellom 11 og 26 centimeter og vekta er mellom 40 og 360 gram. Pelsfargen er brun eller grå, enkelte arter har også en del svarte hår.
Pipeharer graver enten ganger og huler i bakken eller de lever i steinur. De kan danne store kolonier over veldige områder, som på Den tibetanske steppen. Her regnes de også som et skadedyr, både fordi de konkurrer med husdyr om føden og fordi deres store graveaktivitet regnes som ødeleggende. Fortsatt brukes store mengder gift for å kontrollere bestanden, antakelig til enorm skade for økosystemet og mange andre arter.
Noen arter er sosiale og danner større grupper. Andre arter er mer strengt territorielle. De kommuniserer med lyder og duftmarkeringer. Mange arter samler lorten i latriner, som antakelig fungerer som en markering. De fleste arter er dagaktive. De løper svært raskt og hoppende, men kan også sitte i ro på en stein i lengre perioder, gjerne for å varme seg i sola. En stor del av tida tilbringes under bakken.
De er utelukkende vegetarianere som spiser et stort utvalg av planter, inkludert bær og frukt, mose og lav. Noen arter hamstrer føde til vinteren, andre ikke og de lever da av tørre kvister og blad.
Pipeharer lever i ørkener, halvørkener, stepper, skog og fjell, opp til nesten 6000 meter over havet. Om vinteren trives de best i et tørt og kaldt klima.
Navnet pipehare kommer fra de skarpe plystrelydene de lager. Disse brukes både til å markere territoriet og til å varsle fare. Mange rovdyr, både fugler og pattedyr, setter pris på et måltid pipehare.
Pipeharer er utbredt i Nord-Amerika (pika eller amerikansk bergpipehare Ochotona princeps og alaskapipehare O. collaris) og i Eurasia; Russland, Afghanistan, Iran, Pakistan og i Asia nord for Himalaya (blant annet afghansk pipehare O. rufescens, storørepipehare O. macrotis og sibirpipehare O. hyperborea). Flest arter finnes i Himalaya eller nord for Himalaya, der mange arter er vanskelig å identifisere.
Arten Prolagus sardus levde på Sardinia og Korsika for kanskje 2000 år siden.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.