cymbal

Svevecymbal, eller suspended cymbal som det også kalles.
Cymbaler kommer i alle mulige størrelser. De minste kaller man splash (8-12 tommer), Crash (12-18 tommer), Ride (18-24 tommer). Innenfor disse kategoriene finnes det enda flere mindre og større varianter.
Av .
Lisens: CC BY SA 4.0

Artikkelstart

Cymbal er et slagverksinstrument som består av en eller to plater av metall. Her har man både enkelte og doble varianter, altså ett cymbal eller cymbaler i par. Lyden oppstår når man slår på platen, eller når to plater kastes mot hverandre.

Faktaboks

Uttale
cymbˈal
Etymologi
av latin cymbalum

I dag er cymbaler vanlig i to varianter: svevecymbal og såkalt «a2-cymbal». Svevecymbaler er opphengt på et stativ, mens a2-cymbaler holdes i lærreimer og kastes mot hverandre.

Cymbaler i mange varianter finnes i orkestermusikk og i populærmusikk. Stort sett alle moderne trommesett har minst to varianter av cymbaler. Cymbalprodusenter har utvidet produksjonsformen til å inneholde alt fra håndhamrede cymbaler som er produsert på gammelt vis til cymbaler som er skåret opp i lange nedadgående spiraler.

I musikk

I orkestermusikk og brukes cymbalene ofte som en effekt for å understreke store klimaks i det musikalske forløpet. Man bruker gjerne svevecymbalene i oppbyggingen av musikken og a2-cymbaler for understreke høydepunktet. Denne typen bruk av cymbaler hører man mye i musikk av Gustav Mahler. I andre sammenhenger brukes cymbalene som klangfarger og spesialeffekter. Svevecymbalene spiller man ofte tremoloer på med køller kledd i garn, dette er for å få en myk og overtonerik klang uten anslag. A2-cymbaler kastes mot hverandre eller slippes forsiktig mot hverandre, alt etter klangfargen man er ute etter.

I orkestermusikken finner man mange forskjellige navn på cymbaler. Eksempelvis; tyske becken eller teller, italiensk piatti eller cinelli, og franske cymbales.

På norsk kaller man av og til a2-cymbaler for bekken. I dag blir dette oftere brukt om cymbalene som brukes i marsjer.

I populærmusikk og jazz er alle cymbaler hengt opp i stativer. Hver cymbal har ofte sin egen funksjon, men her det ganske overlappende grenser. Hi-haten er en tilpasning av a2-cymbaler, og er to cymbaler montert mot hverandre i et bevegelig stativ. Her kan man kontrollere hvor lenge de klinger og hvordan de skal klinge ved hjelp av en pedal nederst på stativet. Hi-haten er ofte ganske tørr og tydelig i lydbildet. Ride-cymbalen ligger ofte til høyre i trommesettet og er en relativt stor cymbal med tydelig anslag. Hi-hat og ride har mye av den samme funksjonen i musikken, og de er å regne som et tempoholdende element. I tillegg til disse to er det veldig vanlig med et crash-cymbal, som veldig ofte brukes til å understreke musikalske poenger eller markere ny del i musikken. Denne rollen for cymbalene kommer ekstra tydelig frem i det meste av storbandmusikk.

Historikk

Cymbaler har sitt opphav fra Asia og er blant de eldste slagverksinstrumentene i verden. De har alltid vært assosiert til religiøse ritualer og bønn. De har også vært mye brukt i dans, som et rytmisk element.

I europeisk musikk

Cymbaler ble forsøkt introdusert til Europa flere ganger, men ikke før på 1600-tallet ble instrumentet en varig del av det musikalske bildet. Det var som en følge av den store tyrkiske krig hvor man hadde opplevd de tyrkiske janitsjarene med deres høylytte og rytmiske musikk. Europeiske militærkorps begynte etter dette å etterligne den tyrkiske janitsjarmusikken. Ikke lenge etter begynte europeiske komponister å skrive for cymbaler i den klassiske musikken. Wolfgang Amadeus Mozart (1756-1791) var relativt tidlig ute med bruken av cymbaler i sin opera Bortførelsen fra Seraillet fra 1782.

Det var først i de siste tretti årene av 1800-tallet at cymbalene ble regnet som en etablert del av orkesterslagverket.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg