Cymbal, slagverksinstrument av metall. I antikken var det musikkinstrument i form av to runde metallplater som vart slått mot kvarandre. Instrumentet er kjend som ei rund bronseplate festa på eit stativ. Cymbalar utgjer ein viktig del av det moderne trommesettet i jazz og populærmusikk, og har ei sentral funksjon i marsj og klassisk musikk. Cymbalar fins i dei fleste størrelsar, og har sin hovudfunksjon i å markere skifter og/eller aksentueringar i musikk.

Cymbal består av bronselegering, < 20% tinn og 80% koppar, messinglegering for rimelegare cymbalar. Mengda tinn i ei legering kan endrast/minkas for å oppnå anna karakteristikk, men kan ikkje aukas til eller overstige 20%. Utgangspunktet for cymbalar er ei standard flatvalsa plate som trykkdreiast mot ei form. Deretter glødast og hamrast for hand eller maskin til ynskja karakteristikk.

Hi-hat-cymbalar (13"-16") er to cymbalar som ligg over kvarandre på eit stativ. Hi-hat-en er trommesettets puls, og spelast tradisjonelt på kvar fjerdedel, åttandedel eller sekstandedel i ei takt.

Ridecymbalar (18"-24") har nokså lik pulsfunksjon som hi-hat, men gir større og varmare tone.

Crash-cymbalar (13"-20") brukast til markeringar og aksentueringar i start/avslutning og i overgang mellom deler. Crashcymbalar har ein undergruppe effektcymbalar:

  • - splash (6"-12"), brukes til hurtige aksentueringer
  • - china (6"-26"), særegen vrangtone
  • - gong (6"-40"), loddrett cymbal i tau fra stativ
  • - bekken / A2 (12”-22”), sett av cymbalar som slåast mot kvarandre, holdes ved stropper.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.