Dalai Lama, Tibets tidligere statsoverhode og høyeste geistlige i den største av de tibetanske buddhistiske retningene, Gelug-skolen. 

Tenzin Gyatso ble født i 1935 og er den fjortende og nåværende Dalai Lama. Han blir ofte bare kalt Dalai Lama.

I 1578 gav den mongolske fyrsten Altan Khan tittelen Dalai Lama til lederen av Gelug-skolen. Den femte Dalai Lama, Ngawang Lobsang Gyatso (1617–82), ble i 1642 overhode for den tibetanske stat, og lot Potalaslottet oppføre utenfor hovedstaden Lhasa.

Den 13. Dalai Lama, Thubten Gyatso (1876–1933), brøt i 1912 alle bånd med Kina etter keiserhusets fall, og Tibet bevarte dets uavhengighet frem til den kinesiske okkupasjon av landet i 1950 (se Tibets historie).

Tenzin Gyatso, den 14. Dalai Lama, ble satt under stadig sterkere kinesisk press og måtte flykte fra Lhasa i mars 1959. Han nådde India etter en dramatisk flukt og fikk politisk asyl. Senere har han levd i den lille fjellbyen Dharamsala i den indiske delstaten Himachal Pradesh.

Hans eksilregjering er ikke blitt anerkjent politisk, men den har klart å holde tibetansk religion og kultur levende blant ca. 100 000 flyktninger, og Dalai Lamas autoritet er urokket. Kinesiske myndigheter tilbød i 1980-årene Dalai Lama å komme til Kina, men under forutsetning av at han ikke oppholdt seg i Tibet, der hans stilling blant folket er usvekket. Dalai Lama har bedt om at tibetanerne får uttale seg om derest lands fremtid i en folkeavstemning før han eventuelt vender tilbake.

Han har siden 1970-årene besøkt store deler av verden og har engasjert seg sterkt som talsmann for verdensfred og en buddhistisk humanisme med vekt på individets rett til et verdig liv. For dette fikk han i 1989 Nobels fredspris.

Dalai Lama gikk i mai 2011 av som Tibets politiske leder i eksil da han ratifiserte en lovendring som overførte den politiske makten til den demokratisk valgte statsministeren for den tibetanske eksilregjeringen. Dalai Lama-embetet innebærer derfor ikke lenger noen offisiell politisk makt i Tibet i eksil.

Dalai Lama står i sentrum for tibetanernes religiøse liv, idet han betraktes som en manifestasjon av bodhisattvaen Avalokiteshvara, Tibets spesielle skytsguddom.

Som munk er Dalai Lama forpliktet til sølibat; ved hans død tenkes derfor Avalokiteshvara å manifestere seg på nytt i et nyfødt barn som oppdages på grunnlag av profetier og jærtegn, ofte etter flere års leting. Barnet blir så utsatt for ulike prøver, blant annet må det kunne gjenkjenne sin forgjengers private eiendeler blant flere tilsynelatende like gjenstander.

  • Abrams, Irwin: The Nobel Peace Prize [...], centennial ed., 2001, Finn boken
  • Bornstein, Anna C.: Dalai Lama og den buddhistiske veien, 1989, isbn 82-7384-253-3, Finn boken
  • Dalai Lama: Om fred, 1988, isbn 82-09-10526-4, Finn boken
  • Dalai Lama: Mitt liv og mitt folk, 1989 (1. norske utg. 1962), isbn 82-02-12423-9,Finn boken
  • Dalai Lama: Frihet i eksil: selvbiografi, 1990, isbn 82-02-12434-4, Finn boken
  • Dalai Lama: Det gode hjerte: en buddhistisk synsvinkel på Jesu lære, 2000, isbn 82-91614-07-5, Finn boken
  • Dalai Lama: Tanker for et nytt årtusen, 2000, isbn 82-7350-528-6, Finn boken
  • Stenersen, Øivind m.fl.: Nobels fredspris, 2001, isbn 82-02-17023-0, Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.