Ca. 30 000 f.Kr. Innvandring av jegere og samlere, trolig fra Nordøst-Asia. Disse blir indianernes stamfedre
Ca. 800 f.Kr. Adena-kulturen i Ohio-dalen, tidlig jordbrukskultur
700–1200 e.Kr. Anasazi-kulturen, jordbrukskultur blant puebloindianerne i sørvest. Store landsbyer under ledelse av klanhøvdinger
ca. 1000 Nordiske sjøfarere (Leiv Eiriksson) kommer til Nord-Amerikas østkyst
1000-tallet Apache- og navajo-indianerne bosetter seg i sørvest
1500-tallet Irokesernes forbund blir dannet sørøst for De store sjøer
1560-årene Mislykket fransk koloniseringsforsøk i Florida
1584 Begynnende engelsk koloniseringsforsøk i Virginia (Walter Raleigh)
1607 Engelskmennene slår seg til i Virginia
1620-årene Engelske puritanere (pilegrimsfedrene på «Mayflower») grunnlegger New England. Nederlenderne grunnlegger kolonien Ny Nederland ved det nåværende New York
1600-tallet Irokeserforbundet ekspanderer og blir en mektig politisk enhet
1640–60 Engelske royalister grunnlegger sørstatskolonier
1664 Engelskmennene erobrer nederlendernes koloni
1660-årene Fransk kolonisering i Louisiana på slutten av tiåret
1756–63 Kolonikrigene mellom England, Frankrike og Spania kulminerer i sjuårskrigen, som knuser det franske veldet i Amerika
1775–83 Nordamerikanske frihetskamp. Selvstendighetserklæringen 1776. Britisk anerkjennelse 1783
1789 Unionsforfatningen settes ut i livet. George Washington blir USAs første president
1803 USA kjøper Louisiana-området av Frankrike
1812–14 Krig mot Storbritannia
1818 Grensen mot Canada blir endelig fastlagt
1819 Florida blir kjøpt fra Spania
1823 Monroe-doktrinen i samband med Sør-Amerikas frigjøring; USA tolererer ikke europeisk innblanding i amerikansk politikk
1840-årene Den første koloniseringen av prærien tar til
1845 Texas opptatt i unionen; dette fører til krig med Mexico 1845–48. I fredsavtalen sikrer USA seg alt land frem til Stillehavet
1849 Gullrushet i California
1861–65 Alvorlig spenning mellom sørstatene (som vil ha slaveri, frihandel og svak unionsmakt) og nordstatene fører til borgerkrig etter at sørstatene går ut av unionen 1861. Slaveriet oppheves av Lincoln under krigen. Nordstatene seirer
1867 Alaska kjøpes fra Russland
1865–90 Rekonstruksjon av unionen. Gjenoppbygging etter borgerkrigen. Innvandringen fra Europa skyter fart
1875–1900 Rask industrialisering. De første skyskraperne. Imperialisme
1898 Krig mot Spania. USA tar Puerto Rico og Filippinene og får innflytelse på Cuba. Hawaii annekteres
ca. 1900 Jazzen oppstår med sentrum i New Orleans
1902 USA kjøper Panamakanalforetagendet og sikrer seg Kanalsonen 1903; kanalen ferdig 1914
ca. 1915 Hollywood blir sentrum for amerikansk filmindustri
1917 USA trer inn i den første verdenskrig
1920-årene Isolasjonisme. Bilalderen begynner for alvor. Det moderne forbrukersamfunn tar form
1919–33 Alkoholforbud fører til fremveksten av organisert kriminalitet
1928 Første Mikke Mus-film
1929–39 Depresjon
1933–45 Franklin D. Roosevelt president; sosiale og økonomiske reformer (New Deal)
1941–45 Japansk angrep på flåtebasen Pearl Harbor trekker USA inn i verdenskrigen. Alvorlige tilbakeslag i begynnelsen, men fullstendig seier over Japan 1945. Atombomber over Hiroshima og Nagasaki
1946 Spent forhold til Sovjetunionen begynner (kald krig). USA tar ledelsen innen vestblokken for å stoppe russisk ekspansjonspolitikk
1947 Marshallhjelpen for økonomisk gjenoppbygging av Europa
1949 Atlanterhavspakten. NATO blir opprettet
1950–53 Koreakrigen. USA intervenerer gjennom FN
1950-årene Rock'n roll oppstår
1962 Det spente forholdet til Cuba fører nesten til krig med Sovjetunionen
1963 John F. Kennedy myrdet, etterfulgt av L. B. Johnson
1964 Borgerrettsloven. Rasespørsmålet dominerende innenrikspolitisk problem
1965–73 Aktiv militær støtte til regjeringen i Sør-Vietnam
1968 Martin Luther King og Robert Kennedy myrdet
1960-årene Radikalisering av studentmassen. Hippie-bevegelsen. Militante grupper blant borgerrettighetsforkjemperne
1969 Amerikanske astronauter lander på månen
1972 President Nixon til Kina og Sovjetunionen
1973 Fredsavtale for Vietnam. USA trekker seg ut
1974 I forbindelse med Watergate-saken trekker Nixon seg fra presidentvervet etter at det politiske liv har vært lammet i lengre tid
1979–81 Okkupasjon av den amerikanske ambassaden i Teheran
1980 Ronald Reagan velges til president på et konservativt program
1983 Invasjon på Grenada
1985 Forhandlingene med Sovjetunionen om reduksjon av kjernefysiske våpen gjenopptas
1986 Iran–Contras-affæren. Politiske skandaler i Washington
1987 INF-avtalen undertegnes; den første reelle nedrustningsavtale
1988 Tørke fører til katastrofe for bøndene. Yellowstone nasjonalpark i flammer
1989 Invasjon i Panama
1990–91 USA leder den flernasjonale styrken i Golfkrigen
1992 Etter Sovjetunionens sammenbrudd er USA den eneste supermakt. Økonomiske nedgangstider
1995 Frihandelsavtalen NAFTA med Canada og Mexico trer i kraft
1998 Terrorangrep mot amerikanske ambassader i Nairobi og Dar Es-Salaam; over 250 mennesker blir drept
Slutten av 1990-årene Amerikanske fredsinitiativ i Midtøsten, Kosovo og Nord-Irland
1999 President Clinton stilles for Riksrett anklaget for å ha løyet. Presidenten blir frikjent
2000 Omfattende rot blir avslørt ved presidentvalget. Det jevne og avgjørende valget i Florida blir til slutt avgjort av høyesterett; George W. Bush blir USAs nye president
2001 Omfattende terrorangrep på USA 11. september. Begge tvillingtårnene ved World Trade Center i New York blir ødelagt ved at kaprede passasjerfly styrtes inn i dem; også deler av Pentagon blir ødelagt på samme måte. USA lanserer en verdensomspennende krig mot terror
2003 USA går til krig mot Irak for angivelig å ha produsert masseødeleggelsesvåpen. Aksjonen får bare begrenset internasjonal støtte
2005 USA rammes av flere naturkatastrofer, bl.a. blir store deler av New Orleans ødelagt
2008 Barack Obama vinner presidentvalget; USA får sin første svarte president. Samtidig rammer finanskrisen landet hardt og innleder nedgangstider som varer i flere år.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.