Virginia ble den 10. staten i USA i 1788. Allerede i 1583–1588 gjorde Sir Walter Raleigh det første forsøket på å grunnlegge en engelsk koloni i Nord-Amerika. Området han valgte, kalte han Virginia (jomfrulandet) til ære for «jomfrudronningen» Elizabeth 1. Etter dette mislykte koloniseringsforsøket kom den første permanente bosetningen i stand i 1607 med grunnleggelsen av Jamestown ved utløpet av James River. Virginia ble kronkoloni i 1624, og baserte sin vekst på tobakksdyrking og slavehold. Etter Cromwells maktovertagelse i England i 1650-årene flyttet også mange aristokrater til Virginia. Området var et sentrum for motstanden mot den britiske beskatningen av koloniene, og flere av lederne i den amerikanske frigjøringskampen kom herfra.

Virginia spilte en betydelig rolle i unionens første år. Fire av USAs fem første presidenter kom fra Virginia. Den største, østlige delen av Virginia brøt ut av unionen i 1861, og Richmond ble gjort til de konføderertes («sørstatenes») hovedstad. Virginia ble en sentral krigsskueplass i borgerkrigen i perioden 1861–1865. Den vestlige delen av Virginia valgte imidlertid «nordstatenes» parti, og ble i 1863 opptatt i unionen som staten West Virginia. Virginia ble gjenopptatt i unionen i 1870.

På 1900-tallet har Virginia, som andre sørstater, opplevd raseproblemer. I 1988 valgte Virginia USAs første svarte guvernør, demokraten Douglas Wilder.

Virginia sender 2 senatorer og 11 representanter til den føderale Kongressen i Washington.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.